Fra oppstart til unicorn: veien til børs for norske vekstselskaper

Hva er en unicorn?

En unicorn er et privateid selskap verdsatt til minst én milliard dollar uten å være børsnotert. Betegnelsen ble laget av venturekapitalisten Aileen Lee i 2013 for å understreke hvor sjeldent det er at et venturefinansiert selskap når en slik verdsettelse.

Verdsettelsen settes ikke av en børs, men av investorene som går inn i en finansieringsrunde. Den sier derfor noe om hvor mye kapital investorer er villige til å skyte inn for en eierandel og hvilken vekst de forventer – ikke nødvendigvis om selskapets faktiske inntjening der og da.

Fra oppstartsselskap til børs

Et selskap som vokser forbi de tidlige venturerundene, kan hente videre kapital i aksjemarkedet. I Norge skjer dette i praksis på to markedsplasser driftet av børsoperatøren Euronext: Euronext Growth Oslo, en markedsplass for vekstselskaper, og hovedlisten Oslo Børs, som er et regulert marked med strengere krav til dokumentasjon og løpende rapportering.

Læringsplattformen Kahoot! illustrerer veien: selskapet ble notert på Euronext Growth i oktober 2019, og flyttet til hovedlisten på Oslo Børs 18. mars 2021 – et typisk mønster der et selskap først henter kapital og bygger en track record på vekstmarkedet, før det tar steget opp til hovedmarkedet.

Norges unicorns: fem selskaper som nådde milliardstatus

Industridataselskapet Cognite hentet 150 millioner dollar fra investeringsselskapet TCV i mai 2021, noe som verdsatte selskapet til 1,6 milliarder dollar og ga det unicorn-status.

Trykkplattformen Gelato hentet 240 millioner dollar i august 2021 fra investorer som Insight Partners, SoftBank Vision Fund 2 og Goldman Sachs Asset Management, til en verdsettelse på over 1 milliard dollar – 14 år etter at selskapet ble grunnlagt.

Lagerrobotselskapet AutoStore ble notert på Oslo Børs 20. oktober 2021, med en markedsverdi på 103,5 milliarder kroner ved noteringsdagens slutt – den nest største noteringen på et Euronext-marked det året og den største IPO-en i Norge på 20 år.

Nettbrettprodusenten reMarkable passerte en verdsettelse på over 1 milliard dollar i en runde gjennomført i 2021 og offentliggjort i mai 2022, da selskapet hadde solgt over én million nettbrett og omsatte for 303 millioner dollar i 2021. Investorene bak runden ble ikke navngitt offentlig.

Dagligvareselskapet Oda (tidligere Kolonial) hentet 265 millioner dollar fra blant andre SoftBanks Vision Fund 2 og Prosus i april 2021, til en verdsettelse på rundt 900 millioner dollar, og skiftet samtidig navn fra Kolonial til Oda.

Tall og trender

Et fåtall selskaper når milliardverdsettelse hvert år, og enda færre beholder den over tid. For et bredere bilde av kapitaltilgang, statlig virkemiddelapparat og debatten om exit-skatt for gründere, se Norsk startup-økosystem 2025.

Veien går ikke bare oppover

En unicorn-verdsettelse er ingen garanti som varer. Oda mistet sin i løpet av halvannet år: i desember 2022 hentet selskapet 151 millioner dollar til en verdsettelse på 353 millioner dollar – mindre enn halvparten av 2021-nivået. Investorenes prioriteringer hadde snudd fra vekst for enhver pris til krav om lønnsomhet.

Kahoot! viser at heller ikke en børsnotering er et sluttpunkt. Etter å ha gått fra Euronext Growth til hovedlisten på Oslo Børs i 2021, ble selskapet tatt av børs i januar 2024, etter at en investorgruppe ledet av Goldman Sachs Asset Management kjøpte samtlige utestående aksjer for 35 kroner per aksje og selskapet gikk tilbake til å bli privateid.

Hva avgjør om statusen består?

Fordi en unicorn-verdsettelse i hovedsak reflekterer investorenes forventninger til fremtidig vekst snarere enn dagens inntjening, kan den endre seg raskt når rentenivå, kapitaltilgang eller investorenes risikovilje endrer seg – slik Oda-eksempelet viser.

For et selskap som når hovedlisten på Oslo Børs, slik AutoStore og Kahoot! gjorde i 2021, følger i tillegg løpende krav til rapportering og eierstyring som ikke gjelder på samme måte for et privateid selskap. Om et selskap forblir børsnotert, blir tatt privat igjen eller mister sin unicorn-status, avgjøres i siste instans av eierne og markedet – ikke av selskapets egen ambisjon.