Norsk statsborgerskap: krav, botid og slik søker du

Kravene for norsk statsborgerskap i korte trekk

For å få norsk statsborgerskap må du ha klarlagt identitet, ha fylt tolv år, bo fast i Norge, ha eller fylle vilkårene for permanent oppholdstillatelse, ha bodd i Norge til sammen åtte år i løpet av de siste elleve årene og ikke ha karenstid etter straff (statsborgerloven § 7). Er du mellom 18 og 67 år, må du også ha bestått muntlig norskprøve på nivå B1 og statsborgerprøven (UDIs side om krav til statsborgerskap).

Artikkelen gjelder deg som har oppholdstillatelse i Norge, og kravene er hentet fra UDIs side om krav til statsborgerskap. Du må betale et søknadsgebyr, og det er som hovedregel et krav at du har lagt frem pass for at identiteten skal være klarlagt. Du må bo fast i Norge både når du søker og når søknaden blir behandlet, og du må ha en gyldig oppholdstillatelse, eller en søknad om oppholdstillatelse til behandling, når UDI behandler saken. Å søke om statsborgerskap betyr ikke at du har en gyldig tillatelse til å oppholde deg i Norge.

UDI råder deg til ikke å søke før du fyller alle kravene, for behandles søknaden før du fyller dem, får du avslag. Uttømmende politiattest skal følge søknaden, og du har ikke rett til statsborgerskap dersom grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn taler mot (statsborgerloven § 7).

Etter statsborgerloven må du på vedtakstidspunktet:

• Ha klarlagt identiteten din
• Ha fylt tolv år
• Være og forbli bosatt i Norge
• Fylle vilkårene for permanent oppholdstillatelse i utlendingsloven § 62 (statsborgerloven § 7)
• Ha til sammen åtte års opphold i Norge i løpet av de siste elleve årene, med oppholdstillatelser av minst ett års varighet
• Fylle kravene om ferdigheter i norsk muntlig og bestått statsborgerprøve
• Ikke være ilagt straff eller strafferettslig særreaksjon, eller ha utholdt karenstiden

Botid: åtte av de siste elleve årene, og unntakene

Hovedregelen er at du må ha oppholdt deg i Norge i til sammen åtte år i løpet av de siste elleve årene, med oppholdstillatelser av minst ett års varighet (UDIs side om krav til statsborgerskap). Noen få andre grupper har egne krav til oppholdstid, blant annet forskere tilknyttet en norsk forskningsinstitusjon, idrettsutøvere, husstandsmedlemmer til utsendt personell, utlendinger som har hatt norsk pass og kola-nordmenn.

Utenlandsopphold teller også: overstiger de samlede utenlandsoppholdene ikke to måneder i et kalenderår, regnes de som opphold i Norge, men overstiger de to måneder, trekkes hele utenlandsoppholdet fra (statsborgerforskriften § 3-4). Er du for eksempel litt over to måneder i utlandet ett år, teller altså ingen av de dagene som botid, mens en kortere reise ikke trekkes fra i det hele tatt.

Har du fortsatt en midlertidig tillatelse for å jobbe i Norge, kan du lese mer om den i guiden om arbeidstillatelse for utlendinger.

Disse gruppene har kortere krav til botid (UDIs side om krav til statsborgerskap):

• Tillatelse på bakgrunn av behov for beskyttelse (asyl): syv år i løpet av de siste ti årene
• Tilstrekkelig inntekt: seks år i løpet av de siste ti årene
• Født i Norge eller kom hit før du fylte 18 år: fem år i løpet av de siste syv årene (UDIs side om krav til statsborgerskap)
• Gift, registrert partner eller samboer med en norsk statsborger: minst fem år i løpet av de siste ti årene og i tillegg minst sju års sammenlagt oppholds- og ekteskapstid

Kortere botid med tilstrekkelig inntekt

Kort svar: Har du tilstrekkelig inntekt, holder det med opphold i seks av de siste ti årene. Er siste skatteoppgjør fra 2025, må «Sum inntekter» på side 3 være 384 348 kroner eller høyere, og søker du før skatteoppgjøret for 2025 er klart, er grensen 366 675 kroner etter skatteoppgjøret for 2024 (UDIs side om tilstrekkelig inntekt).

Tilstrekkelig inntekt betyr at inntekter og ytelser som inngår i alminnelig inntekt i skatteoppgjøret, tilsvarer minst 3 ganger grunnbeløpet i folketrygden for året skatteoppgjøret gjelder for (UDIs side om tilstrekkelig inntekt). UDI bruker det gjennomsnittlige grunnbeløpet for året, og det var 128 116 kroner i 2025 (UDIs side om tilstrekkelig inntekt).

UDI henter summen direkte fra Skatteetaten, så du trenger ikke sende inn opplysninger om inntekten din. Får du et nytt skatteoppgjør etter at du har søkt, bruker UDI det hvis det er til fordel for deg (UDIs side om tilstrekkelig inntekt).

Dette regnes med i inntekten (UDIs side om tilstrekkelig inntekt):

• Arbeidsinntekt og næringsinntekt
• Sykepenger, svangerskapspenger og foreldrepenger
• Arbeidsavklaringspenger, pensjon, uføretrygd og dagpenger
• Pleiepenger, omsorgspenger og opplæringspenger
• Renteinntekter, skattepliktig gevinst og utbytte
• Lån og stipend regnes ikke som inntekt

Permanent oppholdstillatelse og regelen fra 1. september 2025

Du må ha permanent oppholdstillatelse, eller fylle vilkårene for å få det, på tidspunktet UDI fatter vedtak i statsborgerskapssaken (UDIs side om krav til statsborgerskap). Har du verken permanent oppholdstillatelse eller fyller kravene til det da, får du avslag. statsborgerloven § 7 bruker ordet «vedtakstidspunktet».

UDI ber deg vurdere å søke om permanent oppholdstillatelse før du søker om statsborgerskap. Uten permanent tillatelse må den midlertidige tillatelsen være gyldig mens du venter, og du må fornye den senest én måned før den utløper (UDIs side om krav til statsborgerskap). Har du ikke permanent oppholdstillatelse når du søker, blir søknaden heller ikke automatisk behandlet (UDIs ventetidsside for statsborgerskap).

Hvilket tidspunkt som gjelder, avhenger av situasjonen din (UDIs side om krav til statsborgerskap):

• Søkte du om permanent oppholdstillatelse før 1. september 2025, er det nok at du fylte kravene da du søkte, altså den dagen du møtte hos politiet og leverte dokumentene (UDIs side om krav til statsborgerskap)
• Søker du om permanent oppholdstillatelse etter 1. september 2025, må du fylle alle kravene unntatt selvforsørgelse den dagen UDI behandler søknaden, mens det er nok at du fylte selvforsørgelseskravet den dagen du søkte om permanent oppholdstillatelse (UDIs side om krav til statsborgerskap)
• Har du ikke søkt om permanent oppholdstillatelse, må du fylle kravet til selvforsørgelse og de øvrige kravene den dagen UDI behandler søknaden om statsborgerskap

Norsk muntlig på B1 og statsborgerprøven

Er du mellom 18 og 67 år, må du ha bestått prøvene når du leverer søknadsdokumentene hos politiet (UDIs side om krav om prøver). Kravet er bestått prøve i norsk muntlig på nivå B1 og bestått statsborgerprøven eller prøven i samfunnskunnskap på norsk, og samfunnskunnskapsprøven må være bestått på norsk, ikke på et annet språk.

Nivå A2 er nok hvis du søkte om statsborgerskap før 1. oktober 2022 (UDIs side om krav om prøver), og det samme gjelder hvis du har fylt 55 år og kom til Norge på bakgrunn av søknad om beskyttelse eller som overføringsflyktning, eller har fylt 55 år og mottar uføretrygd (statsborgerforskriften § 4-1). Statsløse og søkere som får unntak av helsegrunner eller personlige forutsetninger, må også nå minst nivå A2, med mindre det foreligger tungtveiende årsaker (statsborgerforskriften § 4-1).

Statsborgerprøven er på norsk, du velger selv bokmål eller nynorsk, og prøven er på språknivå A2 og varer i maksimalt 60 minutter (HK-dirs side om statsborgerprøven). Den har 36 oppgaver med tre svaralternativer der bare ett er riktig, og du må ha 24 riktige svar for å bestå; bare 32 av oppgavene gir poeng, fordi fire nye oppgaver testes ut (HK-dirs side om statsborgerprøven). Statsborgerprøven og samfunnskunnskapsprøven har samme pensum, og i noen tilfeller har du rett på unntak også fra statsborgerprøven.

Du er unntatt fra kravet om norsk muntlig hvis du kan dokumentere ett av disse forholdene (statsborgerforskriften § 4-1):

• Standpunkt- eller eksamenskarakter 2 eller høyere i norsk eller samisk i grunnskolen (statsborgerforskriften § 4-1)
• Halvårsvurdering, standpunkt- eller eksamenskarakter 2 eller høyere i norsk eller samisk i videregående opplæring (statsborgerforskriften § 4-1)
• Studier i norsk eller samisk på universitets- eller høyskolenivå tilsvarende 30 studiepoeng (statsborgerforskriften § 4-1)
• Oppfylt inntakskrav for studier på norsk eller samisk ved universitet eller høyskole i Norge
• Særlige helsemessige årsaker eller personlige forutsetninger som gjør at du ikke kan bestå en norskprøve på nivå B1
• Vedtak om fritak fra den avsluttende norskprøven etter introduksjonsloven eller integreringsloven

Straff og karenstid

Har du blitt straffedømt eller fått bøter av politiet, må du vente lenger på å bli norsk statsborger, og det kalles karenstid (UDIs side om karenstid). Du får ikke karenstid for et forenklet forelegg eller megling i konfliktrådet, eller hvis du var mistenkt eller tiltalt, men saken ble henlagt eller du fikk påtaleunnlatelse.

Karenstid får du blant annet ved fengselsstraff på 10 dager eller mer, og ved samfunnsstraff, ungdomsstraff eller bot fra politiet der den subsidiære fengselsstraffen er 10 dager eller mer (UDIs side om karenstid). Det samme gjelder pågående etterforskning eller tiltale i en sak som ikke er avgjort, og straff som ikke er ferdig sonet eller prøvetid som ikke er utholdt. Karenstiden regnes fra du ble dømt eller vedtok boten.

Blir du siktet eller satt under etterforskning mens søknaden behandles, stanses saksbehandlingen, og når straffesaken er avgjort, må du selv kontakte politidistriktet og be om at behandlingen gjenopptas (UDIs side om karenstid). Har du flere dommer eller bøter, tar UDI utgangspunkt i karenstiden som går ut sist og legger til halvparten av karenstiden for hver av de andre, men den samlede karenstiden blir ikke mer enn det dobbelte av den som går ut sist. Dommer og bøter i utlandet gir samme karenstid som i Norge, men ikke hvis forholdet ikke er straffbart i Norge.

Eksempler fra UDIs tabell, som ble endret 1. juni 2020 (UDIs side om karenstid):

• Fengselsstraff fra og med 10 til og med 15 dager: 2,5 år (UDIs side om karenstid)
• Fra og med 16 til og med 20 dager: 3 år (UDIs side om karenstid)
• Fra og med 21 til og med 90 dager: 5 år (UDIs side om karenstid)
• Fra og med 91 dager til og med 6 måneder: 6,5 år (UDIs side om karenstid)
• Til og med 1 år: 8 år, og til og med 2 år: 10 år (UDIs side om karenstid)
• Tabellen går opp til og med 21 år, som gir 39 år (UDIs side om karenstid)

Slik søker du om norsk statsborgerskap, steg for steg

Søknaden består av en elektronisk del på udi.no og et personlig oppmøte hos politiet, der du leverer dokumentene og identifiserer deg (UDIs side om hvordan du søker). Etter at du har betalt gebyret, får du en e-post om hvilke dokumenter UDI trenger, og det er viktig at du har med alt som står på sjekklisten når du møter hos politiet.

Søknaden for voksne koster 6 500 kroner, mens søknad for barn under 18 år koster 0 kroner (UDIs gebyroversikt). Gebyret betaler du med Visa, Mastercard, Apple Pay eller Google Pay, og det kan bare refunderes for en søknad du ikke har levert ved personlig oppmøte.

Politiattesten kan ikke være mer enn tre måneder gammel når du møter hos politiet, så vent med å bestille den til du vet når timen er (UDIs side om krav til statsborgerskap). Når politiet har sendt søknaden til UDI, får du beskjed på e-post eller SMS, og bytter du e-postadresse eller telefonnummer før du har fått svar, må du gi beskjed til UDI (UDIs side om hvordan du søker).

Slik går du fram:

• Sjekk at du fyller alle kravene før du søker.
• Fyll ut den elektroniske søknaden om norsk statsborgerskap via udi.no, der du logger inn eller registrerer en ny brukerkonto.
• Betal søknadsgebyret på nett når skjemaet er fylt ut, og les e-posten om hvilke dokumenter du trenger.
• Bestill politiattest hvis du har fylt 15 år, men vent til du vet når timen hos politiet er (UDIs side om krav til statsborgerskap).
• Bestill time hos politiet ved å logge inn og gå til «Mine søknader»; søker du fra utlandet, finner du informasjon hos ambassaden eller generalkonsulatet.
• Møt personlig hos politiet, identifiser deg og lever alt som står på sjekklisten, også passet.
• Vent på svar fra UDI, og meld fra hvis du bytter e-postadresse eller telefonnummer.

Barn under 18 år

Foreldrene, eller den forelderen som har foreldreansvaret alene, søker for barnet, og er foreldrene døde eller fratatt foreldreansvaret, sender vergen søknaden (UDIs side om krav til statsborgerskap). Barn over 12 år må samtykke i at det blir søkt om statsborgerskap for dem, og politiattest kreves fra fylte 15 år (UDIs side om krav til statsborgerskap).

Søknad om statsborgerskap for barn under 18 år koster 0 kroner (UDIs gebyroversikt). Barn under 18 år får svar innen 3 måneder når begge foreldrene med felles foreldreansvar, eller den ene som har foreldreansvaret alene, har blitt norske (UDIs ventetidsside for statsborgerskap). Har bare én av to foreldre med felles foreldreansvar blitt norsk, blir barnets søknad ikke prioritert.

Kravene til botid for barn avhenger av alder og av om en forelder er norsk eller søker samtidig (UDIs side om krav til statsborgerskap):

• Barn under to år som har en norsk forelder eller søker sammen med en forelder, må ha søkt om eller ha en oppholdstillatelse før UDI fatter vedtak
• Barn mellom to og 18 år som har en norsk forelder eller søker sammen med en forelder, må ha oppholdt seg i Norge sammenhengende de siste to årene med tillatelser av minst ett års varighet (UDIs side om krav til statsborgerskap)
• I den perioden kan barnet ikke ha vært mer enn to måneder i utlandet per kalenderår, eller mer enn to måneder til sammen uten gyldig tillatelse
• Barn over 12 år som søker uten at en forelder er norsk eller søker samtidig, må ha oppholdt seg i Norge i til sammen fem år i løpet av de siste sju årene (UDIs side om krav til statsborgerskap)

Nordiske borgere

Er du statsborger av et annet nordisk land, gjelder ikke kravet om permanent oppholdstillatelse og botidskravet i statsborgerloven § 7, men du må ha oppholdt deg i Norge de siste to årene (statsborgerloven § 13). De øvrige vilkårene i § 7, som klarlagt identitet og at du bor fast i Norge, gjelder fortsatt.

Nordiske borgere kan levere forenklet melding om norsk statsborgerskap heldigitalt, uten oppmøte hos politiet (UDIs side om hvordan du søker). Melding av norsk statsborgerskap for nordiske statsborgere koster 2 700 kroner (UDIs gebyroversikt).

Meldingen er en egen ordning, så sjekk UDIs sider for hvilke dokumenter som trengs før du sender den. Får du ja etter melding, sender UDI vedtaket i posten eller i Digipost, og du kan deretter søke om norsk pass (UDIs side for deg som har fått ja på søknaden).

Dobbelt statsborgerskap

Fra 1. januar 2020 er det ikke et krav at du gir fra deg ditt tidligere statsborgerskap for å bli norsk, og du kan ha ett eller flere statsborgerskap i tillegg til det norske (UDIs side om krav til statsborgerskap). Tillater ikke landet du er statsborger av at du har flere statsborgerskap, kan du likevel miste det statsborgerskapet når du blir norsk.

Du må selv undersøke reglene i det landet, for eksempel på myndighetenes offisielle nettsider eller ved å spørre en ambassade (UDIs side om krav til statsborgerskap). Du trenger ikke gi beskjed til norske myndigheter om at du vil beholde det tidligere statsborgerskapet.

Det lønner seg å sjekke dette før du søker, fordi konsekvensene i det andre landet kan inntre når du blir norsk, og norske myndigheter kan ikke avgjøre hva det landet gjør.

Saksbehandlingstid

Per 24. september 2026 er den veiledende ventetiden for søknad om statsborgerskap 14 måneder, og rundt 11 000 personer venter på svar (UDIs ventetidsside for statsborgerskap). Ventetiden regnes fra du har levert dokumentene hos politiet i Norge til du får svar, og UDI behandler vanligvis den eldste søknaden først.

I 2025 innvilget UDI 95 prosent av søknadene om norsk statsborgerskap (UDIs ventetidsside for statsborgerskap). Alle søknader blir helt eller delvis automatisk behandlet, og kan systemet behandle søknaden din automatisk, kan du få raskere svar, men du kan ikke be om det.

Ventetiden kan endre seg mens du venter, og den blir ikke kortere om du kontakter UDI. UDI skal oppdatere ventetiden neste gang 29. oktober 2026, så sjekk siden for det nyeste tallet (UDIs ventetidsside for statsborgerskap).

Når du har fått ja: pass og statsborgerseremoni

Vedtaket kommer i Digipost eller i posten, og du må vente en uke før du søker om norsk pass, fordi Folkeregisteret først må registrere at du er blitt norsk statsborger (UDIs side for deg som har fått ja på søknaden). Du bestiller time for passøknad hos politiet og tar med vedtaket fra UDI, oppholdskortet, som skal leveres inn, og passet ditt eller utlendingspass eller reisebevis, som skal leveres på passkontoret.

Navnet øverst i vedtaket er navnet slik det er registrert i Folkeregisteret, og det blir navnet i passet (UDIs side for deg som har fått ja på søknaden). Hvordan du bestiller passtime og hva passet koster, står i guiden om å fornye pass.

Er du over tolv år, får du en invitasjon fra statsforvalteren til en frivillig statsborgerseremoni (UDIs side for deg som har fått ja på søknaden). Der holder en myndighetsperson tale, du avlegger troskapsløfte, nasjonalsangen spilles og du får en gavebok. Seremonien er gratis, du kan ta med gjester, og du må selv melde deg på.

Forslag til endringer i statsborgerloven (juni 2026)

Regjeringen har foreslått flere endringer, men de er ikke vedtatt, og kravene ellers i artikkelen er reglene som gjelder nå. Ifølge regjeringens pressemelding 21. juni 2026 går forslaget ut på å endre botidskravet fra opphold i åtte av de siste elleve årene til 8 års sammenhengende botid i Norge.

For søkere som er gift, partner eller samboer med en norsk statsborger, foreslås seks års sammenhengende botid, og bestemmelsen skal gjelde dem som har hatt felles bopel med den norske statsborgeren de siste to årene (regjeringens pressemelding 21. juni 2026). Botiden for statsløse foreslås hevet fra tre til syv år, og kravet til norsk muntlig for statsløse fra nivå A2 til B1 for søkere mellom 18 og 67 år (regjeringens pressemelding 21. juni 2026).

Opphold på Svalbard skal etter forslaget ikke lenger gi botid. Om lag 30 prosent av sakene behandles i dag helautomatisk (regjeringens pressemelding 21. juni 2026), og regjeringen begrunner endringene med økt automatisering, enklere regler og kortere ventetid.