Norske merker erobrer globale markeder

Eksempler på norske virksomheter som har gått globalt

Flere norske virksomheter har vokst langt ut over hjemmemarkedet og har i dag store deler av kundene, fabrikkene eller de ansatte i utlandet. De tydeligste eksemplene finnes innen energi, industri, sjømat, teknologi og forbruksvarer – fra børsnoterte konsern med statlig eierskap, som Equinor og Hydro, til malingprodusenten Jotun og gründerselskapet Kahoot!. Tallene under er hentet fra selskapenes egne nettsider og rapporter.

Innen energi og industri hadde Equinor 24 600 ansatte og kontorer i mer enn 20 land i 2025, og ved siden av norsk sokkel har selskapet internasjonale olje- og gassposisjoner i USA, Brasil, Angola, Storbritannia og Canada. Norsk Hydro, grunnlagt i 1905, har 32 000 ansatte på mer enn 140 lokasjoner i 40 land og omsatte for nær 208 milliarder kroner i 2025. Gjødselprodusenten Yara har virksomhet i over 60 land, selger til mer enn 140 markeder og hadde om lag 15 700 ansatte og 15,7 milliarder dollar i omsetning i 2025.

Innen teknologi hadde Kongsberg Gruppen mer enn 15 000 medarbeidere i 40 land og en omsetning på 58,6 milliarder kroner i 2025. Tomra, som startet med pantemaskiner i Asker i 1972, har rundt 119 900 installasjoner i over 100 markeder, mer enn 5 800 ansatte og omsatte for om lag 1,32 milliarder euro i 2025. Læringsplattformen Kahoot! har hovedkontor i Oslo, men over 600 ansatte fordelt på kontorer i blant annet USA, Storbritannia, Frankrike, Singapore, Australia og Japan, og har ifølge selskapet blitt spilt i alle verdens land.

Blant forbruksvarer og sjømat har malingprodusenten Jotun fra Sandefjord 40 produksjonsanlegg i 25 land og 67 selskaper i 47 land, og er representert i mer enn 100 land. Orkla beskriver seg som et industrielt investeringsselskap med merkevarer og forbrukerrettede selskaper til stede i over 100 markeder. Mowi er verdens største produsent av oppdrettslaks, selger sjømat til mer enn 70 land, er representert i 26 land og har 11 500 ansatte. Merkevarer som Helly Hansen og Stokke selges over store deler av verden, men er i dag eid fra utlandet.

Telenor er et telekonsern i Norden og Asia med over 114 millioner kunder i 2026 og en omsetning på rundt 77 milliarder kroner i 2025, ifølge selskapets egen presentasjon. Konsernet har røtter i det statlige Telegrafverket, som åpnet Norges første telegraflinje mellom Christiania og Drammen i 1855, ifølge Telenors historieside.

Norske merkevarer innen klær og møbler

Helly Hansen ble etablert i Moss i 1877 av skipskaptein Helly Juell Hansen og startet med regntøy for sjøfolk. Allerede i 1878 ble klærne prisbelønnet på verdensutstillingen i Paris, og i årene etter solgte bedriften flere tusen regntøy både i Norge og i utlandet. Selskapet kjøpte en fabrikk i København i 1962 og etablerte fabrikker i Portugal (1972), Irland (1978) og Seattle (1981), ifølge Store norske leksikon. I dag foregår design og produktutvikling i stor grad i Oslo, mens mesteparten av produksjonen er lagt til Asia.

Helly Hansen har hatt utenlandske eiere siden 1997. Det kanadiske konsernet Canadian Tire Corporation kjøpte selskapet i 2018, og 2. juni 2025 fullførte det amerikanske klesselskapet Kontoor Brands, som også eier Wrangler og Lee, oppkjøpet, ifølge Kontoor Brands' egen pressemelding. Kjøpesummen var rundt 900 millioner dollar, og Kontoor ventet at Helly Hansen ville omsette for mer enn 680 millioner dollar i 2025, ifølge oppkjøpsavtalen fra februar 2025.

Stokke ble etablert som møbelfabrikken Møller & Stokke i Spjelkavik på Sunnmøre i 1932 og slo for alvor gjennom med Tripp Trapp-stolen, designet av Peter Opsvik og lansert i 1972. Stolen har solgt i mer enn 14 millioner eksemplarer, og Stokke har distribusjon i over 70 land og egne datterselskaper i Europa, USA og Asia, ifølge Stokkes egen pressemelding fra 2023. Familien Stokke eide selskapet fram til 2014, da det ble kjøpt av belgiske NXMH, som er heleid av det sørkoreanske selskapet NXC.

Ekornes startet som fjærfabrikk i 1934 og lanserte hvilestolen Stressless i 1971, noe som ga selskapet flere år med økende salg og eksport; eksporten passerte 100 millioner kroner i 1983. I 2018 ble Ekornes kjøpt av en gruppe kinesiske investorer ledet av Qumei Home Furnishings Group og tatt av Oslo Børs. Ifølge Ekornes' driftsoppdatering fra januar 2023 har konsernet åtte fabrikker – fem i Norge og én hver i USA, Thailand og Litauen – og selger produktene i 48 land.

Norsk sjømat og ost på verdensmarkedet

Laks er det klareste eksempelet på et norsk matprodukt som har gått globalt. Norge eksporterte 1 414 909 tonn laks til en verdi av 124,7 milliarder kroner i 2025, og Polen, USA og Frankrike var de største markedene, ifølge iLaks' gjennomgang av tallene fra Norges sjømatråd. Samlet eksporterte Norge 2,8 millioner tonn sjømat for 181,5 milliarder kroner i 2025, en verdirekord, ifølge Norges sjømatråd. Kina hadde størst verdivekst og kjøpte norsk sjømat for 12,3 milliarder kroner, 31 prosent mer enn året før.

Det største enkeltselskapet i næringen er Mowi, som høstet 559 000 tonn atlantisk laks i 2025, tilsvarende om lag 20 prosent av verdensmarkedet, ifølge Mowis årsrapport for 2025. Selskapet driver oppdrett i Norge, Skottland, Canada, Chile, Irland og på Færøyene, og har videreforedling og salg i Europa, USA og Asia, ifølge Mowis egen selskapspresentasjon.

Jarlsberg-osten viser en annen vei ut. Osten ble utviklet ved Norges landbrukshøgskole i en tiårsperiode fra rundt 1955 under ledelse av professor Ole Martin Ystgaard, og navnet er et registrert varemerke eid av Tine SA. I tillegg til at norskproduserte hele oster eksporteres, blir Jarlsberg i dag produsert både i Iowa i USA og i Irland, ifølge Store norske leksikon.

Tall og trender

Statistisk sentralbyrå gir to mål på hvor globale norske virksomheter er. Det ene er eksporten: Norge eksporterte varer for 1 778,8 milliarder kroner i 2025, og fastlandseksporten – varer utenom råolje, naturgass, gasskondensater, skip og oljeplattformer – utgjorde 768,1 milliarder kroner, ifølge SSBs statistikk over utenrikshandel med varer. De største mottakerlandene for fastlandseksporten var Storbritannia med 75,8 milliarder kroner, Sverige med 69,3 milliarder, USA med 67,3 milliarder og Tyskland med 65,7 milliarder. Det andre målet er virksomheten norske selskaper driver i utlandet: I 2024 hadde norskkontrollerte foretak 4 269 datterselskaper i utlandet med 274 037 sysselsatte og en samlet omsetning på 2 017 milliarder kroner, ifølge SSBs statistikk over norske datterselskaper i utlandet.

Hva selskapene selv peker på

Jotun trekker fram tidlige etableringer i nye markeder som en viktig del av suksessoppskriften: selskapet har vært aktivt i Midtøsten siden 1962 og i Sørøst-Asia siden 1968, noe som har gitt rask og lønnsom vekst i flere utviklingsland, ifølge Jotuns melding om årsresultatet for 2025. Stokkes konsernsjef Jacob Kragh beskrev i 2023 en strategi der selskapet kjøper regionale merker med sterk lokal posisjon – blant annet BABYZEN, som lager barnevognen YOYO – og bruker Stokkes globale tilstedeværelse til å gjøre dem internasjonale, ifølge Stokkes pressemelding. Kontoor Brands begrunnet kjøpet av Helly Hansen blant annet med at konsernets globale plattform kan skalere merket videre, og at oppkjøpet gir internasjonal skala i Europa, Amerika utenom USA og Asia–stillehavsområdet, ifølge oppkjøpsavtalen.

Det selskapene har varslet framover

Flere av selskapene har offentliggjort konkrete planer for videre vekst ute. Kongsberg opplyste i årsresultatet for 2025, publisert 6. februar 2026, at bygging av missilfabrikker i både Australia og USA er påbegynt for å møte etterspørselen etter luftvern og missiler, ifølge konsernets pressemelding. 9. juni 2026 fullførte Kongsberg kjøpet av det kaliforniske missilselskapet Zone 5 Technologies, som ifølge Kongsbergs melding om andre kvartal 2026 styrker konsernets tilstedeværelse i USA.

Jotun opplyste i meldingen om årsresultatet for 2025 at selskapet fortsetter å investere i nye markeder, de siste årene først og fremst i Afrika, med nye fabrikker i Etiopia (2021) og Algerie (2024), ifølge Jotun. Mowi venter et høstevolum på 605 000 tonn laks i 2026, opp fra 559 000 tonn i 2025, ifølge selskapets årsrapport. Equinors største internasjonale offshorefelt, Bacalhau utenfor Brasil, startet produksjonen i oktober 2025 og kan levere 220 000 fat olje per dag, ifølge Store norske leksikon.

Slik kom selskapene seg ut: oppkjøp, fabrikker og eksport

Mange av de største gikk ut gjennom oppkjøp. Norsk Hydro gikk utenlands på 1960-tallet ved å kjøpe en stor del av det danske Korn- og Foderstofkompagniet, og fra 1969 var Hydro med i en stor gjødselfabrikk i Qatar (Qafco), selskapets første virkelig store utenlandssatsing, ifølge Store norske leksikon. Deretter fulgte kjøpet av det nederlandske gjødselselskapet NSM i 1979 og oppkjøp av gjødselselskaper i Sverige, Storbritannia, Tyskland og Frankrike fram til 1986. I aluminium ble Hydro en av verdens største produsenter ved å kjøpe tyske VAW og franske Technal i 2002, og kjøpet av Vales aluminiumsvirksomhet i Brasil i 2011 gjorde Hydro til et integrert konsern med egen bauksittgruvedrift og aluminaproduksjon.

Gjødselvirksomheten ble skilt ut fra Hydro og børsnotert som Yara i 2004. Siden har Yara blant annet kjøpt Tata Chemicals' fabrikk i Babrala i India (2016) og Vale Cubatão Fertilizantes i Brasil (2017), ifølge Yaras historieside. Orkla har fulgt samme mønster i forbruksvarer: konsernet kjøpte Procordia Food og Abba Seafood i Sverige i 1995, gikk inn i India med kjøpet av MTR Foods i 2007 og doblet omsetningen i landet med kjøpet av Eastern Condiments i 2021. I 2025 ble Orkla India notert på de indiske børsene, ifølge Orklas historikk.

Mowi fikk sin globale form gjennom fusjoner. Norsk Hydro kjøpte halvparten av oppdrettsselskapet Mowi i 1969 og resten i 1980. I 2000 ble virksomheten overtatt av nederlandske Nutreco, som eide det opprinnelig skotske Marine Harvest, og i 2006 ble Marine Harvest slått sammen med Pan Fish og Fjord Seafood. Selskapet tok navnet Mowi i 2018, ifølge Store norske leksikon.

Andre bygget egne fabrikker nær kundene. Jotun etablerte fra 1960-årene produksjonsanlegg blant annet i Spania, Thailand, Malaysia og Storbritannia, og åpnet senere fabrikker i Kina (1994), Indonesia (1996) og India (2008), ifølge Store norske leksikon. Selskapet forklarer selv at det på 1960-tallet begynte å bygge fabrikker nærmere markedene for å få fart på den globale veksten, ifølge Jotuns historieside. Ekornes åpnet en fabrikk i Morganton i USA for å korte ned leveringstiden på sofaer til det nordamerikanske markedet, ifølge selskapets historikk.

Tomra er et eksempel på eksportveien. Selskapet installerte 29 pantemaskiner i Norge i etableringsåret 1972, inngikk distribusjonsavtaler for utenlandske markeder året etter og solgte 100 maskiner til Systembolaget i Sverige i 1974. Størstedelen av produksjonen går til eksport, og på 2000-tallet gjorde selskapet flere strategiske oppkjøp for å bli verdensledende på feltet, ifølge Store norske leksikon. Kongsberg Våpenfabrikk fikk sitt internasjonale gjennombrudd med Krag-Jørgensen-geværet, som ble kjøpt av den danske hæren i 1889; tre år senere valgte USA å utstyre soldatene sine med det. Rundt årtusenskiftet ble det amerikanske forsvaret en stor kunde av Kongsbergs fjernstyrte våpenstasjoner, ifølge Kongsbergs historieside.

For digitale selskaper kan veien være kortere. Kahoot! ble grunnlagt i 2012 i et samarbeid med NTNU, ble lansert for allmennheten i 2013 og har siden hatt over 14 milliarder deltakere. Selskapet var notert på Oslo Børs fra mars 2021, men ble tatt av børs i 2024 etter oppkjøp av Goldman Sachs Asset Management, General Atlantic, KIRKBI og Kahoot!-teamet, ifølge Kahoot!s selskapsside.

Tilbakeslag og retretter underveis

Veien ut har sjelden gått rett fram. Da aluminiumsprisene falt med over 50 prosent på få måneder i 1985, forsvant insentivet for å resirkulere i flere markeder, og Tomra måtte trekke seg ut av de fleste aktivitetene sine i USA i 1986. Selskapet gikk inn i det amerikanske markedet igjen i 1989, ifølge Store norske leksikon.

Ekornes' oppkjøp av utenlandske selskaper ga en sterkere internasjonal posisjon, men innledet ifølge selskapets egen historikk noen turbulente år med restrukturering, nedbemanning og refinansiering; 1992 ble det første lønnsomme året siden underskuddene begynte i 1984. I januar 2023 varslet Ekornes at virksomheten i Asia skulle samles i Thailand, at aktivitetene i Vietnam skulle avvikles og at arbeidsstyrken i regionen skulle reduseres med om lag 700 årsverk, ifølge driftsoppdateringen.

Telenor gikk inn i asiatiske og østeuropeiske markeder i 1996–1998 og inn i India i 2008 som sitt tolvte marked. Etter en strategi selskapet omtaler som «control or exit», solgte Telenor virksomhetene i India og Sentral- og Øst-Europa i 2017–2018, forlot Myanmar i 2022 etter militærkuppet året før, fullførte salget av Telenor Pakistan ved utgangen av 2025 og solgte eierandelen i True Corporation i 2026, ifølge Telenors historieside.

Schibsted har hatt virksomhet i til sammen 23 land. For å satse sterkere på rubrikkannonser internasjonalt ble Adevinta opprettet i 2019 med markedsplasser i 16 land, og etter kjøpet av eBays rubrikkvirksomhet i 2020 ble Adevinta verdens største rubrikkannonseselskap på nett. I 2023 solgte Schibsted likevel mesteparten av aksjene sine i Adevinta, ifølge Store norske leksikon.

Også Equinor har trukket seg tilbake fra deler av utlandet. Selskapet startet leting og produksjon internasjonalt etter en strategisk allianse med BP i 1990, og i 2017 sto den internasjonale virksomheten for 36 prosent av produksjonen, fordelt på over 30 land. Fra 2020 har Equinor trukket seg ut av mer enn halvparten av disse prosjektene, ifølge Store norske leksikon.

Hvor norske selskaper har virksomhet i utlandet

SSBs statistikk over norske datterselskaper i utlandet omfatter foretak i utlandet der et foretak eller en annen økonomisk enhet i Norge eier mer enn 50 prosent. Av de 4 269 datterselskapene i 2024 lå 3 141 i Europa, med 182 021 sysselsatte. Asia hadde 460 datterselskaper med 33 417 sysselsatte, Nord- og Mellom-Amerika med Karibia 362 med 28 071 sysselsatte, og Sør-Amerika 122 med 24 378 sysselsatte, ifølge SSB.

Sverige er det klart største enkeltlandet, med 912 norskkontrollerte datterselskaper og 53 160 sysselsatte i 2024. USA hadde færre datterselskaper (261) og sysselsatte (18 480), men den høyeste omsetningen av landene SSB trekker fram, med 438,6 milliarder kroner. I Brasil hadde 82 norske datterselskaper til sammen 19 810 sysselsatte.

Fordelt etter næring er industrien størst: 833 industriforetak sysselsatte 105 076 personer i utlandet i 2024, om lag 38 prosent av alle sysselsatte i norske datterselskaper. Deretter følger varehandel med 712 foretak og 40 078 sysselsatte, og faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting med 605 foretak og 28 239 sysselsatte. Fra 2023 til 2024 økte antallet datterselskaper fra 4 247 til 4 269, og sysselsettingen fra 273 467 til 274 037.

Offentlig hjelp til å gå ut: Innovasjon Norge og Eksfin

Innovasjon Norge har 21 kontorer internasjonalt og tilbyr bedrifter som vil ut, hjelp med markedsinnsikt, internasjonal vekststrategi, regler for internasjonal handel som toll, merverdiavgift og handelsavtaler, etablering i nye markeder og synlighet på internasjonale messer, ifølge Innovasjon Norges side om internasjonal satsing. Rådgiverne skal blant annet hjelpe med å redusere risiko, finne kunder og partnere og utforske finansieringsmuligheter.

Eksfin er Norges offisielle eksportkredittbyrå og gir statsgaranterte lån og garantier til norske selskaper, utenlandske kjøpere og bankene deres. Finansieringen tilbys på markedsvilkår i samarbeid med private banker, og Eksfin må følge felles internasjonale regler gjennom OECD, EØS og WTO, ifølge Eksfins egen presentasjon. Eksfin ligger under Nærings- og fiskeridepartementet, har 125 ansatte og hovedkontor i Oslo, og de største brukerne er maritim næring, fiskeri, havbruk og fornybar energi. Eksfin ble til gjennom sammenslåingen av GIEK og Eksportkreditt i 2021, ifølge Eksfins nyhetsarkiv.

I omtalen av årsrapporten for 2024 opplyser Eksfin at det så langt har finansiert norsk eksport for 40 milliarder kroner til internasjonale havvindprosjekter, og at det har bidratt med finansiering til rundt 40 skip som bruker miljøvennlig drivstoff eller ny teknologi som reduserer utslipp. Møre og Romsdal var eksportfylket som brukte Eksfins ordninger mest i 2024, og fra 2025 har styret tatt fiskeri og havbruk inn blant markedsprioriteringene, ved siden av grønn maritim næring, grønn industri, havvind og små og mellomstore bedrifter, ifølge Eksfin.

Innovasjon Norge og Eksfin sto også bak arrangementet der den norske eksportprisen for 2025 ble delt ut. Prisen går til norske eksportbedrifter som har skapt verdier i Norge gjennom internasjonale markeder, og ble i 2025 tildelt Jotun, som da hadde 10 606 ansatte og 40 fabrikker rundt om i verden, ifølge Jotuns omtale av prisen.