Sanddyner og tørre områder i Norge

Sanddyner og tørre områder i Norge

Når de fleste tenker på ørkener, ser de for seg hete sandsletter som Sahara. Norge har sanddyner og områder med relativt lav nedbør, selv om klimaet er temperert. Ifølge Store norske leksikon finnes det dyner blant annet på Jæren og ved Røros. En definisjon i Store norske leksikon angir at ørken er områder med mindre enn 250 millimeter nedbør per år, mens halvtørre områder har 250–500 millimeter. Skjåk har 278 millimeter årsnedbør.

Ifølge Lille norske leksikon er ørken områder der det fordampar meir vatn enn det regnar. Sanddynene er rygger eller hauger med sand avsatt av vind eller vann, og ifølge Store norske leksikon ligger de på tvers av den fremherskende vindretningen med slak helning på vindsiden og brattere helning på lesiden.

Hvor finnes sanddyner i Norge?

I Norge finnes dyner både langs kysten og i innlandet. I nord finnes det nærmest sammenhengende sandstrand med dyner av flygesand, og marehalm er plantet for å hindre sandflukt.

Sanddynene beveger seg når vinden blåser. Ifølge Store norske leksikon har en stor dyne en gjennomsnittshastighet på sju meter per år, men den kan komme opp i 700 meter. Denne sandflukten kan dekke dyrket mark og bebyggelse, og den hemmes ved beplantning.

Klima og nedbør i tørre områder

Nedbørmengden er det viktigste kjennetegnet på tørre områder. Ifølge Store norske leksikon definerer Peveril Meigs ørken som områder med mindre enn 250 millimeter nedbør per år, mens halvtørre områder har 250–500 millimeter. Skjåk har 278 millimeter årsnedbør, og planter der har mer vann tilgjengelig enn planter i tropiske strøk med samme nedbør fordi vannet fordamper saktere.

Ifølge Lille norske leksikon er ørken områder der fordampningen er større enn nedbøren. Omlag fire prosent av landområdene i verda er tempererte ørkenar. I slike områder varierer temperaturen mye gjennom året, og nedbøren kommer ikke til faste tider.

Livet i sanddynene og tørre områder

Sterk vind og lite vegetasjon gjør at sanddynene kan endre form og plassering. Ifølge Store norske leksikon hemmes sandflukten ved beplantning, og i nord er marehalm plantet for å hindre sandflukt.

Planter som får fotfeste i sanden, bidrar til å stabilisere dynene og beskytte områdene rundt. Dette gjør vegetasjonen viktig for å opprettholde landskapet.

Tall og trender

Skjåk har 278 millimeter årsnedbør, mens definisjonen på ørken er under 250 millimeter per år. En stor sanddyne har en gjennomsnittshastighet på sju meter per år, men kan komme opp i 700 meter. Ifølge Store norske leksikon er omtrent 20 prosent av Jordens ørkener sandørken.

Slik besøker du sanddynene i Norge

En tur til sanddynene på Jæren eller ved Røros kan gi en spesiell naturopplevelse. Siden dynene er i bevegelse, er det viktig å vise hensyn til vegetasjonen som holder sanden på plass. Hold deg til merkede stier for ikke å ødelegge beplantningen som hindrer sandflukt.