Fra tragiske kjærlighetshistorier til mektige sjelekamper. Fem klassiske operaer som gjør sjelen din syngende—og hvorfor de fortsatt står sterkt etter hundrevis av år.

Innhold i artikkelen (8)
  1. Pourquoi opera? En innledning
  2. 1. La Bohème – Puccini
  3. 2. Rigoletto – Verdi
  4. 3. Carmen – Bizet
  5. Tall og trender
  6. 4. Don Giovanni – Mozart
  7. Fra en som har oppdaget operaen
  8. 5. La Traviata – Verdi

Pourquoi opera? En innledning

Hvis du tror opera er noe gammelt, pretensiøst og irrelevant, tar du feil. Opera er ikke en «klassiker» i den forstandige betydningen—det er menneskets viktigste måte å uttrykke ekstreme følelser på. Når ord ikke strekker til, synger du.

En operaopplevelse er like fysisk som den er emosjonell. Du sitter i mørket, og så åpner sangen sin munn, og plutselig er du ikke lenger en tilskuer—du er en deltaker i menneskets eldste drama.

Her er fem operaer som aldri slutter å røre mennesker, uavhengig av når eller hvor du ser dem.

En operascene med storslåtte kostumer og dramaet som blomstrer.
En operascene med storslåtte kostumer og dramaet som blomstrer.

1. La Bohème – Puccini

La Bohème er kanskje den perfekte opera for første gang. Den forteller en enkel, hjerteskjærende kjærlighetshistorie mellom to unge mennesker i Paris—et tema som aldri blir gammelt.

Musikkens vemodige skjønnhet gjør at selv mennesker som ikke forstår italiensk, forstår hver eneste følelse. Det finnes ingen "langdryg" del av denne operaen; den ber deg hele tiden om oppmerksomheten din.

Når Mimì dør i tredje akt, har publikum aldri tørt å si høyt, men alle gråter.

Annonse

2. Rigoletto – Verdi

En opera om makt, kjærlighet og ære—eller mangel på samme. Rigoletto er klassikeren blant klassikere, med ariaer som alle kjenner selv om de aldri har sett den.

Planen om å drepe hertugen, mordet på den gale sønnen isteden, og faderens fortvilelse—det er drama på sitt beste. Verdi skrev musikk som gjør at du bokstavelig talt må holde deg fast i armstolen.

Denne operaen leker med mørke temaer, og musikken fulgte det helt fra slutten av 1800-tallet til i dag.

3. Carmen – Bizet

Hvis du ønsker en opera som ikke føles som en opera, så er Carmen det. Bizets mesterstverk er full av lidenskapelig musikk, dans, og historien om en umulig kjærlighet.

Carmen selv er en av litteraturens mest fascinerende kvinnefigurer—fri, modige, og helt utilgjengelig for mannen som elskerer henne. Det har aldri vært mer relevant enn det er i dag.

Musikken er så catchy at selv folk som hater klassisk musikk, husker den. Og så er der drapenes dans, ild, og en mann som må stå andlet mot sitt eget mørke hjerte.

Tall og trender

Operaen opplever en renessanse blant unge mennesker. Mens den tradisjonelle operaer publikum er fraværende, går flere og flere mennesker under 40 år på opera. Strømmingstjenestene har gjort klassisk musikk mer tilgjengelig enn noensinne.

Annonse

4. Don Giovanni – Mozart

Hvis La Bohème er operaen for hjerte, er Don Giovanni operaen for sjelen. Mozart skrev denne på bare noen få uker, og den er et mesterstverk av symmetri og skjønnhet.

Den handler om en mann som forførte hundrevis av kvinner og nå møter sine offer vendte tilbake som spøkelser. Det er en fortelling om konsekvens, og musikken er så sublim at selv helvete virker fristende.

Den siste scenen, der Don Giovanni blir dratt ned i helvete, er en av operaens største øyeblikk—en visuell og musikalsk apokalypse som får deg til å tvile på om du skal applaudere eller skrike.

Fra en som har oppdaget operaen

Jeg gikk på min første opera da jeg var 32 år gammel, og jeg var sikker på at det skulle være kjedelig. To timer senere var jeg helt i oppløst av følelser. Nå går jeg på minst 4-5 operaer i året.

5. La Traviata – Verdi

La Traviata er en opera om kjærlighet, ofring, og det å gi slipp. Det handler om en kurtisane som faller dypt for en mann, men må gi ham opp for å spare ham fra skam.

Musikken fra første til siste tone er forførende, melankolsk, og slik ulykkelig at det gjør vondt. «Sempre libera»-ariaen er en av operaens mest berømte øyeblikk—en kvinne som erklærer sin frihet, selv mens hun gir den bort.

Når Violetta dør i siste akt, har publikum allerede gitt seg. Det finnes ikke en tørr øye i salen.

Annonse

Kontakt & nettverk

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor humor, scenekunst & magi. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →