Oppdag de fem operaene som formet musikkhistorien: La Traviata, Don Giovanni, Nabucco, Carmen og Tryllefløyten. En guide for både nybegynnere og erfarne operaelskere som vil forstå scenekunstens største mesterverk. #Opera #Klassisk #Scenekunst #Musikk #Kultur

Innhold i artikkelen (8)
  1. Opera kombinerer musikk, drama og visuelt spektakel i en unik kunstform
  2. La Traviata: Verdis sorgfulle kjærlighetshistorie
  3. Don Giovanni: Mozarts geniale mesterverk
  4. Nabucco: Verdis politiske manifest
  5. Carmen: Bizets lidenskapelige og tragiske drama
  6. Tryllefløyten: Mozarts fantastiske eventyr
  7. Tall og trender
  8. Wagner og operaens totale kunstform

Opera kombinerer musikk, drama og visuelt spektakel i en unik kunstform

Opera er scenekunstens møteplass for musikk, drama og scenografi, hvor komponister og regissører skaper opplevelser som berører både hjerte og sinn. De første operaene ble skrevet i Italia rundt år 1600, med Jacopo Peris «Dafne» (1598) og Claudio Monteverdis «Orfeus» (1607) som tidlige nøkkelverk, og kunstformen har siden utviklet seg gjennom flere hundre år med nye komponister og tradisjoner. Denne guiden presenterer fem operaer som fortsatt står sentralt i repertoaret verden over: La Traviata, Don Giovanni, Nabucco, Carmen og Tryllefløyten.

Operasanger i tradisjonell kostyme på storscenen
Operasanger i tradisjonell kostyme på storscenen

La Traviata: Verdis sorgfulle kjærlighetshistorie

Giuseppe Verdis La Traviata hadde urpremiere på Teatro La Fenice i Venezia 6. mars 1853, med libretto av Francesco Maria Piave etter Alexandre Dumas den yngres roman og skuespill om «Kameliadamen». Den første forestillingen var nær en fiasko, men etter at Verdi reviderte operaen i 1854, fikk den raskt sin faste plass i det internasjonale operarepertoaret. Historien om kurtisanen Violetta Valéry og hennes kjærlighet til Alfredo Germont er så gripende at selv skeptikere blir tårevåte. Musikken rommer noen av operahistoriens mest kjente stykker, blant dem drikkevisen «Libiamo ne' lieti calici» og Violettas arie «Sempre libera». For nybegynnere regnes La Traviata som en av de mest tilgjengelige inngangsportene til operakunsten.

Annonse

Don Giovanni: Mozarts geniale mesterverk

Wolfgang Amadeus Mozarts Don Giovanni hadde urpremiere i Praha i 1787, med libretto av Lorenzo Da Ponte. Mozart ledet selv øvelsene og urpremieren, som ble en av hans største suksesser. Operaen følger forføreren Don Giovannis siste levedager, og hver birolle har sin egen musikalske identitet: tjeneren Leporello med sitt komiske talent, de forsmådde kvinnene Donna Anna og Donna Elvira, og bondejenta Zerlina. Kombinasjonen av komedie og undergangsdrama gjør Don Giovanni til en opera som regnes blant Mozarts mest fullendte verk, og som vokser med publikum ved gjentatte visninger.

Nabucco: Verdis politiske manifest

Giuseppe Verdis Nabucco hadde urpremiere ved La Scala i Milano 9. mars 1842, med libretto av Temistocle Solera. Operaen het opprinnelig «Nabucodonosor» og skildrer det babylonske fangenskapet til jødene under kong Nebukadnesar. Handlingen om krig, makt og kjærlighet fungerte samtidig som en skjult kritikk av Østerrikes herredømme over de italienske statene, og koret «Va, pensiero, sull'ali dorate» — de fangne jødenes lengsel etter friheten — ble en av de viktigste sangene for den italienske frihetsbevegelsen på 1800-tallet. Nabucco ble Verdis gjennombrudd som operakomponist og viser at opera kan romme mer enn underholdning.

Carmen: Bizets lidenskapelige og tragiske drama

Georges Bizets Carmen hadde urpremiere på Opéra-Comique i Paris 3. mars 1875, med libretto av Henri Meilhac og Ludovic Halévy etter en novelle av Prosper Mérimée. Mottakelsen var kjølig og til dels sjokkerte publikum og kritikere. Bizet døde bare tre måneder senere, 3. juni 1875, uten å få oppleve at operaen skulle bli en av verdens mest spilte. Historien om den frihetselskende Carmen, korporal Don José og tyrefekteren Escamillo er full av lidenskap og ender tragisk når José dreper Carmen. Musikken blander fransk romantikk med spanske toner, med sanger som «Habanera» og «Seguidilla» blant operaens mest kjente numre.

Annonse

Tryllefløyten: Mozarts fantastiske eventyr

Mozarts Tryllefløyten hadde urpremiere på Theater auf der Wieden i Wien 30. september 1791, med libretto av Emanuel Schikaneder, som selv spilte fuglefangeren Papageno i urpremieren. Operaen er et syngespill fullt av magi og mystikk: prins Tamino leter etter sin elskede prinsesse Pamina, og møter underveis både Papageno, den mektige Sarastro og Nattens dronning. Operaen er full av symbolikk som forskere fremdeles debatterer, og musikken veksler mellom det lekne og det alvorlige. Tryllefløyten regnes som høydepunktet i den wienske syngespilltradisjonen og er blant verdens mest spilte operaer.

Tall og trender

Ifølge tall fra Operabase, gjengitt av Wikipedia, var Verdis La Traviata den mest spilte operaen i verden i sesongen 2015/16, med 4190 forestillinger fordelt på 869 produksjoner. Mozarts Tryllefløyten fulgte på andreplass med 3310 forestillinger over 561 produksjoner, og Bizets Carmen på tredjeplass med 3280 forestillinger over 691 produksjoner. Verdi, Mozart og Puccini dominerer fortsatt statistikken over verdens mest spilte operaer.

Wagner og operaens totale kunstform

Ideen om opera som en total kunstform stammer fra komponisten Richard Wagner, som utviklet begrepet Gesamtkunstwerk («totalkunstverket») for å beskrive hvordan tekst, musikk, dekor og sceniske virkemidler skulle smelte sammen til én høyere enhet. I Wagners musikkdrama flyter musikken kontinuerlig gjennom hver akt uten oppdeling i resitativer og arier, og orkesteret og sangstemmene er likestilte deler av en samlet klanglig helhet. Denne visjonen om opera som et møtepunkt for flere kunstarter samtidig ligger fortsatt til grunn for hvordan operaer som La Traviata, Don Giovanni, Nabucco, Carmen og Tryllefløyten oppleves på scenen i dag.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor humor, scenekunst & magi. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →