Lakseoppdrett er en av Norges største eksportnæringer. Her er en guide til arbeidet på Vestlandet, med fakta om næringen og dens utfordringer.

Kort fortalt

Produksjon i Norge
I 2022 ble det produsert omtrent 1,6 millioner tonn laks og regnbueørret til en verdi av 108 milliarder kroner, ifølge Store norske leksikon.
Global akvakultur
I 2020 ble det globalt produsert 123 millioner tonn mat fra akvakultur til en verdi av omtrent 2500 milliarder norske kroner, ifølge Store norske leksikon.
Moderne oppdrett
Den første oppdrettslaksen ble slaktet i 1971, noe som la grunnlaget for moderne fiskeoppdrett i Norge, ifølge Store norske leksikon.
Innhold i artikkelen (6)
  1. Arbeidsdagen på anlegget
  2. En dag på anlegget
  3. Tall og trender
  4. Utfordringer i oppdrettsnæringen
  5. Karrieremuligheter i oppdrett
  6. En næring som er norsk gjennom og gjennom

Arbeidsdagen på anlegget

Lakseoppdrett er oppdrett av arten atlantisk laks, ifølge Store norske leksikon. På Vestlandet ligger tettsteder som Florø, der industrien omfatter oppdrett og eksport av laks, ifølge Store norske leksikon. Arbeidet på et anlegg følger fiskens livssyklus og krever både fysisk innsats og nøyaktighet.

På et oppdrettsanlegg passer man på laksen i merdene og sørger for fôring og helse
På et oppdrettsanlegg passer man på laksen i merdene og sørger for fôring og helse

En dag på anlegget

Arbeidet på et oppdrettsanlegg følger laksens livssyklus. Etter klekking i ferskvann tilvennes yngelen tørrfôr, før settefisken flyttes til merder i sjøen, ifølge Store norske leksikon. Daglig tilsyn innebærer å overvåke fiskens helse og fôring. Lakselus er et kjent problem, og næringen bruker både mekaniske metoder, beskyttelsesskjørt og godkjente legemidler for å bekjempe lusa, ifølge Store norske leksikon. Det er også viktig å følge miljøregelverket i akvakulturloven, som krever at driften skal være miljømessig forsvarlig, ifølge Store norske leksikon.

Annonse

Tall og trender

Ifølge Store norske leksikon ble det i 2022 produsert omtrent 1,6 millioner tonn laks og regnbueørret i Norge til en verdi av 108 milliarder kroner. Globalt ble det i 2020 produsert 123 millioner tonn mat fra akvakultur til en verdi av omtrent 2500 milliarder norske kroner, ifølge Store norske leksikon. Produksjonen av laksefisk vokste med om lag 6,5 prosent årlig i Norge i perioden 1997–2017, ifølge Store norske leksikon, mens den globale vekstraten var 6,7 prosent per år mellom 1990 og 2020, ifølge Store norske leksikon.

Utfordringer i oppdrettsnæringen

Lakselus er en hoppekreps som forårsaker store problemer i oppdrettsnæringen og for vill laksefisk, ifølge Store norske leksikon. Sterkt angrepne fisk blir avmagret, får ødelagte finner og problemer med saltbalansen, og dødeligheten er høy uten behandling. For å bekjempe lusa brukes mekanisk fjerning, beskyttelsesskjørt, brakklegging og godkjente legemidler som tilsettes vannet i brønnbåt eller bak en tett presenning rundt merden, ifølge Store norske leksikon. Det er innført strenge regler om maksimal tillatt mengde lakselus per laks, og opprettelsen av nasjonale laksefjorder kom som en følge av de økologiske konsekvensene, ifølge Store norske leksikon. Akvakulturloven fastslår at driften skal være miljømessig forsvarlig, ifølge Store norske leksikon.

Annonse

Karrieremuligheter i oppdrett

Det finnes muligheter for videreutdanning innen akvakultur, miljø og drift for dem som vil avansere i næringen. Praktisk erfaring fra merd og fôring er en god basis for å ta på seg større ansvar på anlegget. Ifølge Store norske leksikon var det nesten 1000 oppdrettsselskaper i Norge i 1990. Oppdrett av fisk er en av Norges største eksportnæringer, ifølge Wikipedia.

En næring som er norsk gjennom og gjennom

Den første oppdrettslaksen ble slaktet i 1971, ifølge Store norske leksikon, noe som regnes som starten på moderne fiskeoppdrett i Norge. Norges sjømatråd markedsfører norsk sjømat på vegne av den norske sjømatnæringen og har hovedkontor i Tromsø, ifølge Store norske leksikon. For dem som jobber på et anlegg, handler det om å være del av en næring med røtter i norsk kystkultur.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor maritim & sjøfart. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →