Ordbøker — språkets hemmeligheter skrevet i ordlistene

Ordbøker — hvor språket kommer til ordlyd

Ordbøker er ikke autoritet. De er dokumenter. De er observasjonsstudier av hvordan mennesker faktisk bruker språk. Det var ikke alltid sånn — historisk sett var ordbøker autoritativ kilder som sa hva som 'riktig' og 'galt'.

Men moderne ordbokredaksjoner forstår nå at språk er demokratisk. Hvis nok mennesker bruker et ord på en viss måte, blir den bruken gjeldende — uavhengig av hva en ordbokredaksjon synes.

Dette har ført til en revolusjon i ordbokarbeid. Når Oxford English Dictionary legger til ordet 'selfie' eller 'cryptocurrency' eller 'mansplaining', er det fordi millioner av mennesker bruker disse ordene regelmessig. Ordbøker følger språket; språket leder ikke ordbøker.

Prosessen: Fra observasjon til ordbok

Moderne ordbokredaksjoner bruker språkkorpus — massive databaser av tekst fra bøker, aviser, nettsider og samtaler — for å spore hvordan ord brukes.

Når noe ord starter å dukke opp gjentatt ganger, begynner redaksjonen å undersøke. Hva betyr det? Hvor stammer det fra? Hvor utbredt er bruken?

Hvis ordet oppfyller kriteria (regelmessig bruk, tydelig betydning, etablert opprinnelse), legges det til ordboken med en definisjon. Prosessen kan ta år. Nye ord venter i en 'observasjonsliste' før de formelt aksepteres. Noen ord forsvinner — hvis mennesker slutter å bruke dem, trekker ordbøker dem ut.

Tall og trender

Store ordbøker som Oxford English Dictionary og Merriam-Webster legger til omkring 600-1000 nye ord hvert år. I Norge opererer Bokmålsordbok ved Universitetet i Oslo med lignende praksis. Takket være digitalisering er ordbokoppdateringsprosessen nå kontinuerlig — ikke lenger begrenset til dekadetaktige trykte utgaver. Ord utvikler seg raskere nå enn noen gang før, driven av internett, sosiale media og global kommunikasjon.

Historier bak ordendringer — da ord fikk ny mening

Ordbøker er fulle av interessante historier. Ta ordet 'gay' — det betydde historisk 'munter' eller 'lystig', men fra omkring 1960-tallet begynte det å brukes konsekvent som betegnelse for homoseksualitet.

Eller 'literally' — språk-purister hater at folk nå bruker det for å betone, ikke bare for faktisk 'bokstavelig talt'. Men ordbøker har akseptert begge brukene.

Ordet 'quantum' var kun ett ord for fysikk-fenomen; nå brukes det metaforisk ('quantum leap'). 'Troll' gikk fra mytologisk vesen til internett-troll. 'Spam' gikk fra kjøtt-produkt til uønsket e-post. Hver av disse ordendringene er en liten antropologisk dokument som forteller hvor kulturen var på ett tidspunkt.

"Ordbøker er ikke bare språk — de er samfunnets speil. Når du leser en ordbokoppdatering, leser du kulturhistorie."

Kontroversielle ordbok-valg: Når kultur møter definisjon

Ordbokredaksjoner møter noen ganger motstand når de legger til eller definerer ord som har politisk eller kulturell betydning. Inkluderingen av ordet 'Latinx' i noen ordbøker møtte både jubel og kritikk.

Definisjoner av ordet 'feminisme' eller 'racism' blir oversatt nøye av redaksjoner da de vet at definisjonen kan påvirke hvordan ordet forstås.

Dette er ansvar — ordbøker påvirker ikke bare språk, men kultur. Moderne ordbokredaksjoner er oppmerksomme på denne makten og forsøker å være både accurate og sensitive.

Fremtiden for ordbøker — digital, dynamisk og demokratisk

Framtiden for ordbøker er digital og dynamisk. I stedet for tunge trykte binder som publiseres hvert tiende år, oppnår vi sanntids-ordbøker som oppdateres kontinuerlig.

Digital teknologi tillater også personalisering — du kunne se ordbøker filtrert på ditt fagfelt eller ditt språk-nivå. Og kraften til samfunnet å påvirke ordboken er større nå.

Oxford Dictionary la til ordet 'goblin mode' som sin 'Word of the Year' i 2022 basert på stemming fra publikum. Det er ordbokdemokrati. Ordbøker vil fortsette å være vitalt dokument av hvordan vi kommuniserer og lever sammen.