Ordbøkenes verden: trender, teknikk og kamp om språket

Ordbok er ikke bare oppslagebok

En ordbok er mer enn en samling ord. Den dokumenterer hvordan språket brukes, og den speiler samfunnets utvikling over tid. I Norge finnes det flere store ordboksverk, hvert med sitt formål og sin målgruppe.

Norsk Ordbok er den første og største vitenskapelige ordboken som dokumenterer norsk språk, ifølge Store norske leksikon. I tillegg finnes Bokmålsordboka og Nynorskordboka, som beskriver språket slik det er i dag. Disse ordbøkene er synkrone, mens Norsk Ordbok er diakron og dekker et langt tidsrom.

Denne artikkelen gir en innføring i hvordan norske ordbøker er blitt til, hva de inneholder, og hvordan digitalisering har endret tilgangen på dem.

Fra håndskrevne kort til dataarkiver

Det norske ordboksarbeidet fikk et viktig grunnlag på 1800-tallet, da Ivar Aasen reiste rundt i landet og samlet inn dialekter. Han systematiserte materialet i grammatikker og ordbøker, og skapte landsmålet, som la grunnlaget for det moderne nynorske skriftspråket, ifølge Store norske leksikon. Aasen ga ut blant annet «Det norske Folkesprogs Grammatik» i 1848 og «Ordbog over det norske Folkesprog» i 1850, ifølge Store norske leksikon. Senere kom den store ordboken «Norsk Ordbog med dansk Forklaring» i 1873, ifølge Store norske leksikon.

Arbeidet med Norsk Ordbok startet i 1930, og ordboken ble utarbeidet ved Universitetet i Oslo, ifølge Store norske leksikon. Det første heftet kom i 1950, og siste bind ble ferdig i 2016, ifølge Store norske leksikon. Ordboken inneholder over 300 000 ordartikler fordelt på tolv bind, og er den første vitenskapelige ordboken som dokumenterer norsk språk, ifølge Store norske leksikon. Allerede i 1950 inneholdt ordsamlingen 1,2 millioner ord, innsamlet av rundt 600 frivillige medarbeidere, ifølge Store norske leksikon.

Bokmålsordboka og Nynorskordboka ble påbegynt i 1974, etter at Norsk språkråd vedtok å utarbeide handordbøker for bokmål og nynorsk, ifølge Store norske leksikon. Første utgave av begge ordbøkene kom i 1986, ifølge Store norske leksikon. Bokmålsordboka har litt over 65 000 oppslagsord, mens Nynorskordboka har om lag 90 000, ifølge Store norske leksikon. Siden 1995 har begge vært tilgjengelige gratis på nett, ifølge Store norske leksikon. De er blant de mest brukte offentlige oppslagsverkene i Norge. I 2016 overtok Universitetet i Bergen ansvaret for drift av nettordbøkene, ifølge Store norske leksikon.

Slik får et ord innpass i ordboken

For at et ord skal komme med i en ordbok, må det være dokumentert i bruk over tid. Redaktørene vurderer ordets utbredelse, betydning og opprinnelse før det eventuelt får plass.

Ordbøkene viser offisiell rettskriving og bøying, og har opplysninger om uttale, ordhistorie, definisjoner og eksempler på bruk, ifølge Store norske leksikon.

Tall som forteller om ordbok-arbeidet

Norsk Ordbok inneholder over 300 000 ordartikler og ble utgitt i tolv bind, ifølge Store norske leksikon. Arbeidet startet i 1930, det første heftet kom i 1950, og siste bind kom i 2016, ifølge Store norske leksikon. Bokmålsordboka har litt over 65 000 oppslagsord, mens Nynorskordboka har om lag 90 000, og begge har vært tilgjengelige gratis på nett siden 1995, ifølge Store norske leksikon.

Nynorsk, Bokmål og kampen om språket

Norsk har to offisielle skriftspråk: bokmål og nynorsk. Nynorsk ble utformet på 1800-tallet av Ivar Aasen på grunnlag av norske dialekter, ifølge Store norske leksikon. I dag bruker omtrent ti prosent av dem som skriver norsk i Norge, nynorsk, ifølge Store norske leksikon.

Bokmålsordboka og Nynorskordboka viser offisiell rettskriving og bøying, og har opplysninger om uttale, ordhistorie, definisjoner og eksempler på bruk, ifølge Store norske leksikon. Nynorskordboka er større enn Bokmålsordboka fordi den også tar med dialektord som var kjent i minst tre fylker etter den gamle fylkesinndelingen frem til 2017, ifølge Store norske leksikon. Mens Bokmålsordboka har litt over 65 000 oppslagsord, har Nynorskordboka om lag 90 000, ifølge Store norske leksikon.

Ordbøkene må reflektere faktisk språkbruk i begge skriftspråk, og de er viktige verktøy for å dokumentere norsk språk slik det brukes i dag.

Leksikografi som fag

Leksikografi er utarbeiding av ordbøker og undersøkelse og utvikling av teorier om ordbøkers tilkomst, egenskaper, formål og bruk. En utøver av faget kalles leksikograf, ifølge Store norske leksikon.

Hvordan digitalisering forandret ordbok-arbeidet

Tidligere kom ordbøker i trykte utgaver som ble oppdatert sjelden. I dag finnes flere av de store norske ordbøkene også i digital form. Norsk Ordbok finnes både trykt og digitalt, men de eldste delene som dekker bokstavene A til H, er ennå ikke digitalt tilgjengelige, ifølge Store norske leksikon.

Bokmålsordboka og Nynorskordboka har vært tilgjengelige gratis på nett siden 1995, ifølge Store norske leksikon. Nettutgavene ble laget av Dokumentasjonsprosjektet, et samarbeidstiltak mellom humanistiske miljøer ved universitetene fra 1989 til 1997, ifølge Store norske leksikon. I 2016 overtok Universitetet i Bergen ansvaret for drift av nettordbøkene, og arbeidet med fulldigitalisering og oppdatering fortsetter der, ifølge Store norske leksikon.

Hva må en god ordbok inneholde?

En ordbok er ikke bare en samling av ord med definisjoner. Det er en kompleks ressurs som må ha flere komponenter for å være nyttig for ordbok-brukere med ulike behov.

• Stavemåte og bøying: Korrekt stavemåte, varianter og informasjon om bøying.
• Uttale: Opplysninger om hvordan ordet uttales.
• Ordhistorie: Forklaring av ordets opprinnelse og utvikling.
• Definisjon: Klar, kort forklaring av betydningen.
• Eksempler: Setninger som viser ordet brukt i praksis.
• Faste uttrykk: Vanlige fraser og sammensetninger.

Kunstig intelligens og ordboke-arbeidet

Moderne teknologi gjør det mulig å behandle store tekstmengder raskt, men selve vurderingen av hvilke ord som skal inn, og hvordan de skal defineres, krever fortsatt menneskelig innsikt.

Leksikografen må vurdere ordets betydning, opprinnelse og bruk i samfunnet før det får plass i en ordbok.

Ordbok-industrien i tall

Både Nynorskordboka og Bokmålsordboka er blant de mest brukte offentlige oppslagsverkene i Norge. De har vært tilgjengelige gratis på nett siden 1995, ifølge Store norske leksikon.

Utfordringer: engelsk, dialekt, og fremtiden

Norsk språk er i vår tid sterkt påvirket av engelsk, særlig innen vitenskap, handel og populærkultur, ifølge Store norske leksikon. Mange nye ord og ordlagingsmekanismer kommer fra engelsk, noe som utfordrer arbeidet med å dokumentere rent norsk ordbruk.

Samtidig er dialektene en viktig del av den norske språkrealiteten. Norsk Ordbok dokumenterer både nynorsk og norske dialekter, ifølge Store norske leksikon. Nynorskordboka tar med dialektord som var kjent i minst tre fylker etter den gamle fylkesinndelingen frem til 2017, ifølge Store norske leksikon. Dette viser at ordboksarbeidet må balansere mellom standard skriftspråk og levende talemål.

Å holde ordbøkene oppdatert krever kontinuerlig arbeid. Overgangen fra trykte verk til digitale ressurser medfører både nye muligheter og et vedvarende ansvar for vedlikehold.

En ordboke-arbeider om sitt kall

Ordbok-arbeid krever både språklig innsikt og historisk kunnskap. Leksikografen må vurdere ordets opprinnelse, betydning og bruk i samfunnet før det får plass i en ordbok.

Internasjonale ordbok-prosjekter: inspirasjon og konkurranse

Store ordboksverk har en lang historie i Europa. Den første store enspråklige ordboken over et europeisk språk var det italienske «Vocabolario degli Accademici della Crusca», utgitt i 1612, ifølge Store norske leksikon. Deretter fulgte franske, spanske og engelske ordbøker. Samuel Johnsons engelske ordbok kom i 1755, og Grimm-brødrene begynte utgivelsen av den store tyske ordboken «Deutsches Wörterbuch» i 1854, som ble fullført i 1961, ifølge Store norske leksikon.

Den største svenske ordboken er «Ordbok över svenska språket», utgitt fra 1893 av Svenska Akademien, ifølge Store norske leksikon. Siste bind kom ut i 2023, ifølge Store norske leksikon. I Norge er Johan Fritzners «Ordbog over det gamle norske Sprog» den største ordboken over norrønt språk, ifølge Store norske leksikon.

Disse prosjektene viser at leksikografisk arbeid er tidkrevende, og at store ordbøker ofte spenner over flere generasjoner før de er fullført.

Hverdagen til en ordbok-redaktør

Ordbok-arbeidet er både akademisk og praktisk. Det innebærer å samle inn ord, vurdere dokumentasjon, skrive definisjoner og vedlikeholde store arkiver.

Leksikografen må ha kunnskap om språkhistorie, dialektvariasjon og samfunnsutvikling for å gjøre ordboken nyttig for leserne.

Neste steg: sånn begynner du

En god start er å bruke de gratis nettordbøkene Bokmålsordboka og Nynorskordboka, som har vært tilgjengelige siden 1995, ifølge Store norske leksikon. Der kan du slå opp ord, se eksempler på bruk og lese om ordhistorie.

Hvis du vil lære mer om faget, finnes det innføringslitteratur i leksikologi og leksikografi. Boken «Ord og ordbøker: ei innføring i leksikologi og leksikografi» fra 2008 er et eksempel på slik litteratur, ifølge Store norske leksikon.

Du kan også sende tilbakemeldinger til utgiverne hvis du finner feil eller mangler i oppslagsverkene. På den måten bidrar du til at ordbøkene holder høy kvalitet.