Ørkener: en guide til ekstreme landskap og geologi

Ørkenenes verden — ekstrem skjønnhet og kraft

Ørkener oppstår når atmosfærisk sirkulasjon hindrer fuktig luft fra å nå et område ifølge Store norske leksikon. Ved ekvator stiger varm, fuktig luft opp mens den slipper fra seg nedbør; når luften beveger seg nordover og sørover og så synker rundt 30 grader nord og sør for ekvator, er den svært tørr og skaper et konstant høytrykk som hindrer fuktig luft i å trenge inn ifølge Store norske leksikon. Noen varme ørkener, som Namibørkenen, Atacama og Sonora, er kystørkener på vestsiden av kontinentene der en har oppstrømning av kaldt vann ifølge Store norske leksikon.

Landskapet i varme ørkener er meget varierende ifølge Store norske leksikon. Omtrent 20 prosent av Jordens ørkener er sandørken, spesielt utbredt i Arabia. Andre vanlige ørkentyper er grusørken, som kalles reg i Sahara, og områder med salt i jordsmonnet. Sanddyner er bare en del av bildet, men de er de mest ikoniske. Disse strukturene er resultatet av vinderosjon, hvor vind transporterer sand og former nye mønstre.

Ørkener er dynamiske systemer hvor små endringer i vind og temperatur skaper store effekter. For geologi-entusiaster er ørkener som å lese jordas historie skrevet i sand og stein.

Kjente ørkener på ulike kontinent

Sahara er Jordens største varme ørken og dekker omtrent ti millioner kvadratkilometer i nordlige Afrika ifølge Lille norske leksikon. Antarktis regnes som den største kalde ørkenen i verden ifølge Lille norske leksikon. Kontinentet dekker cirka 14 millioner kvadratkilometer ifølge Store norske leksikon. Kalahariørkenen i det sørlige Afrika dekker rundt 900 000 kvadratkilometer ifølge Store norske leksikon. Atacama-ørkenen i Chile strekker seg rundt 1000 kilometer sørover fra grensen til Peru ifølge Store norske leksikon.

Klima og ørkendannelse

Varme ørkener dekker 13–14 prosent av Jordens overflate ifølge Store norske leksikon. I Kalahari har menneskelig utnyttelse av vannressursene bidratt til ørkenspredning ifølge Store norske leksikon. Det er usikkert hvordan globale klimaendringer vil påvirke området rundt Sahara på sikt; de fleste klimamodellene antyder mer total nedbør i Sahel, men sannsynligvis konsentrert i færre regnskyll ifølge Store norske leksikon.

Sandydners anatomi og dannelse

Sanddyner dannes av vinderosjon og finnes i stadig bevegelse ifølge Store norske leksikon. De kan ha ulike former: lange og bølgeformede, halvmåneformede barkaner eller pyramideformede sandfjell på opptil 1000 meters høyde ifølge Store norske leksikon.

I Sahara utgjør sandørkenene om lag 20 prosent av arealet, og tykkelsen på sanden i ergene er oftest 20–100 meter, mens megadyner kan være opptil 300 meter høye ifølge Store norske leksikon. Ulike former oppstår avhengig av lokale vindforhold.

Ekstremørkener og underfundige fenomener

Atacama-ørkenen regnes gjerne som verdens tørreste ørken, selv om et område i Antarktis ifølge målinger er enda mer nedbørfattig ifølge Store norske leksikon. Forskning tyder på at de sentrale delene har vært svært tørre i 15 millioner år ifølge Store norske leksikon. Noen deler er så tørr at det ikke finnes liv der ifølge Store norske leksikon. Sahara har verdens høyeste registrerte lufttemperatur, 58,0 °C, målt i ’Aziziya i Libya ifølge Store norske leksikon. I Egypt ligger Qattara-senkingen 133 meter under havets overflate ifølge Store norske leksikon.

Spor fra fortiden i ørkenen

I Sahara er det funnet spor av neandertalere som levde for 600 000–800 000 år siden, og for omtrent 40 000 år siden bodde det moderne mennesker der ifølge Lille norske leksikon. Hulemalerier i Algerie og helleristninger som viser elefanter, neshorn, flodhester og sjiraffer, viser at mennesker og dyr har levd i området ifølge Lille norske leksikon. Klimaet var fuktigere i tidligere tider, og for rundt 5000 år siden ble mye av Sahara for tørt til at folk kunne bo der ifølge Lille norske leksikon.

I Atacama livnærte atacamafolk seg av lamadyr og anla jordbruk i terrasser i prekolumbisk tid ifølge Store norske leksikon. Urfolket San har levd som jegere og sankere i og rundt Kalahariørkenen i flere tusen år ifølge Store norske leksikon.