Trikken har vært en del av Oslos bybilde siden 1875 og formet byutviklingen i mer enn hundre år. Et bystyrevedtak i 1960 skulle legge den ned, men vedtaket ble opphevet i 1977 — og i dag kjører trikken videre i Oslo med en helt ny vognpark.

Kort fortalt

Hestetrikk åpnet
6. oktober 1875 (Sporveien)
Elektrisk trikk åpnet
2. mars 1894 (Oslo byleksikon)
Største linjenett
78,4 km skinner (1939) (Oslo byleksikon)
Vedtak om nedleggelse
1960, opphevet 1977 (Sporveien)
Trikkelinjer i dag
6 linjer (Sporveien)
Passasjerer i 2025
55 millioner (Sporveien)
Innhold i artikkelen (6)
  1. Fra hestetrukne vogner til elektriske sporvogner
  2. Blomstringstiden — når trikken var konge
  3. Tall og trender
  4. Nedgangen — tiden for biler og busser
  5. Trikkarven — hva lever videre?
  6. Kan trikken gjøre comeback?

Fra hestetrukne vogner til elektriske sporvogner

Kristiania Sporveisselskab åpnet byens første hestetrukne sporvei 6. oktober 1875, med tre startlinjer fra Stortorvet: til Homansbyen, til Vestbanestasjonen og til Gamlebyen. Det var en revolusjon i bybildet — reiser som tidligere tok lang tid til fots, kunne nå gjøres på minutter.

Linjenettet vokste raskt; blant annet kom en linje til Grünerløkka i 1878. Sporveien bandt sammen sentrum og de nye bydelene som vokste frem, og gjorde dem tilgjengelige for vanlige folk — ikke bare for dem med råd til hest og vogn.

Den 2. mars 1894 åpnet Kristiania Elektriske Sporvei Nordens første elektriske trikklinje, fra Jernbanetorget til Majorstuen. I 1924 gikk sporveiselskapene i byen sammen i ett kommunalt kontrollert selskap, som i 1925 fikk navnet Oslo Sporveier.

Trikken var Oslos fremtidssymbol ved begynnelsen av 1900-tallet
Trikken var Oslos fremtidssymbol ved begynnelsen av 1900-tallet

Blomstringstiden — når trikken var konge

Trikkenettet vokste raskt utover 1900-tallets første tiår. Rundt 1927 gikk blant annet linje 1 fra Majorstuen via Stortorvet og Brugata til Gamlebyen, og linje 11 fra Sandaker via Stortorvet til Majorstuen, ifølge Oslo byleksikon. På 1950-tallet kjørte linje 2 mellom Etterstad og Majorstuen via Østbanen og Frogner, mens linje 13 gikk mellom Sagene og Rodeløkka via Stortorvet.

Vognparken vokste i takt med nettet: rundt 1905 hadde de konkurrerende selskapene til sammen 105 motorvogner og 75 tilhengervogner, og da selskapene ble slått sammen i 1924, overtok det nye Oslo Sporveier 157 motorvogner og 191 tilhengere. Trikken fraktet folk til jobb, skole og handel, og var lenge selve ryggraden i hovedstadens kollektivtrafikk.

Trikken skapte også en egen bykultur. Faste passasjerer fikk sine favorittlinjer, og vognene ble en sosial arena der folk fra ulike deler av byen møttes på vei til jobb og skole.

Annonse

Tall og trender

Da trikkenettet var størst, i 1939, dekket det 78,4 kilometer skinner i Oslo. I dag drifter Sporveien trikken med seks linjer, og nettet fraktet 55 millioner passasjerer i 2025, med en vognpark som nå består utelukkende av den nye typen SL18.

Nedgangen — tiden for biler og busser

Fra 1950-tallet av kom bilen for fullt inn i bybildet. Med stadig flere biler på veiene ønsket byplanleggere bredere gater, flere kjørefelt og mer parkering, og trikkeskinnene ble sett på som en flaskehals for biltrafikken.

Bystyret vedtok i 1960 å avvikle bytrikken gradvis, og flere linjer ble lagt ned i årene som fulgte. Oljekrisen i 1973 snudde stemningen — rasjonering og bilrestriksjoner gjorde den elektriske trikken verdifull igjen, og i 1975 gikk et av byens store partier til valg på å beholde og utvikle trikken. I 1977 opphevet bystyret nedleggelsesvedtaket.

Etter at vedtaket ble opphevet, ble det investert i nytt materiell: de nye leddtrikkene av typen SL79 ble levert i to serier — 25 vogner i 1982–84 og 15 vogner i 1989–90 — og ga trikken et løft som moderne transportmiddel igjen.

Annonse

Trikkarven — hva lever videre?

Rundt om i Oslo kan spor etter trikketiden fremdeles skimtes i bybildet, blant annet der gamle skinner stikker opp gjennom asfalten enkelte steder i sentrum.

Den mest samlede dokumentasjonen av trikkens historie finnes hos Sporveismuseet på Majorstua, som eies og drives av Lokaltrafikkhistorisk forening og viser bevarte trikker, T-banevogner og busser fra Oslo og Akershus sin kollektivtrafikkhistorie.

Da T-banen åpnet med de første strekningene mellom 1966 og 1970, overtok den mye av forstads- og rushtidstrafikken trikken tidligere hadde stått for. I dag drives trikken videre med seks linjer i de sentrumsnære bydelene den alltid har betjent.

Kan trikken gjøre comeback?

Moderniseringen av trikkeparken skjedde for fullt mellom 2022 og 2025. Sporveien satte de første nye lavgulvstrikkene av typen SL18 i vanlig trafikk i 2022, og den siste av totalt 87 vogner ble levert 11. november 2025. Vognene er bygget av det spanske selskapet CAF.

Kjøpet av de 87 vognene hadde en kostnadsramme på 4,1 milliarder kroner, og Sporveien har i tillegg en opsjon på ytterligere 60 trikker dersom flåten skal utvides videre. De nye vognene erstattet de gamle SL79- og SL95-trikkene, som begge ble tatt ut av drift i løpet av 2025.

Trikken går på strøm og er dermed utslippsfri i drift. Der bytrikken var nær ved å bli lagt ned på 1970-tallet, kjører de seks linjene i Oslo videre i dag med en fullstendig fornyet vognpark — fortsatt en sentral del av hovedstadens kollektivtilbud.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor tog & jernbane. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →