De 5 beste smalsporbaner og museumstog i Norge

Smalsporbaner — levende jernbanehistorie

Smalsporbaner er baner bygget med smalere sporvidde enn den norske standarden på 1 435 mm. De fleste ble anlagt rundt århundreskiftet 1900 for å betjene mindre bygder og industrianlegg billigere enn en full standardbane krevde. I dag er de fleste av disse linjene nedlagt, men noen strekninger drives videre som museumsbaner av entusiaster, museer og jernbaneklubber.

En vanlig misforståelse er at Flåmsbana er en smalsporbane. Det er den ikke: Flåmsbana har normalspor (1 435 mm), er 20,4 kilometer lang og stiger 866 meter mellom Myrdal og Flåm gjennom 20 tunneler. Den er en av verdens brattest normalsporbaner for adhesjonsdrift og Norges mest besøkte turistjernbane, men hører ikke hjemme på en liste over smalsporbaner.

De faktiske smalsporbanene som fortsatt kjører veterantog i Norge, er langt færre og mindre kjente. Nedenfor er fem baner og museer som er verdt å oppsøke — tre ekte smalsporbaner og to museumsjernbaner med normalspor.

Fem baner og museer verdt å besøke

Setesdalsbanen i Vennesla kommune i Agder har 1 067 mm sporvidde og er en av Norges siste bevarte smalsporbaner. Den opprinnelige linjen mellom Kristiansand og Byglandsfjord åpnet i 1896, ble lagt ned i 1962, og gjenåpnet to år senere som Norges første museumsjernbane. I dag kjører veterantog på den åtte kilometer lange strekningen mellom Grovane og Røyknes.

Urskog-Hølandsbanen, kjent som «Tertitten», var opprinnelig en 57 kilometer lang smalsporbane med 750 mm sporvidde mellom Sørumsand og Skulerud, billig bygget som tertiærbane — derav kallenavnet. Ordinær trafikk pågikk til 1960, museumsdrift startet i 1961, og de første veterantogene rullet i 1966. Tertitten kjører i dag sommersøndager på en bevart strekning på rundt 3,2 kilometer mellom Sørumsand og Fossum, drevet av MiA – Museene i Akershus, og er det eneste stedet i Norge med tre driftsklare damplokomotiver.

Thamshavnbanen i Orkland i Trøndelag har 1 000 mm sporvidde og åpnet 10. juli 1908 — kong Haakon VII foretok selv åpningen. Den var blant verdens første vekselstrømsdrevne jernbaner og regnes i dag som verdens eldste elektriske jernbane fortsatt i drift. Orkla Industrimuseum kjører museumstog i originale teakvogner fra 1908 på en 22 kilometer lang strekning mellom Løkken Verk og Bårdshaug.

Krøderbanen i Buskerud åpnet i 1872 som smalsporbane, men ble bygget om til normalspor i 1909 da Bergensbanen åpnet forbi Krøderen. NSB driftet linjen til nedleggelsen i 1985. Siden har Norsk Jernbaneklubb og Krøderbanens stiftelse drevet den som museumsbane med historisk korrekt materiell mellom Krøderen og Snarum, med faste sommerturer og sesongarrangementer som juletog og høsttog.

Norsk jernbanemuseum i Hamar er det nasjonale jernbanemuseet og har et eget smalsporet «Tertittoget» som kjører i museumsparken om sommeren, i tillegg til veterantogturer med normalsporet materiell, blant annet til Elverum, Åndalsnes og Røros. Museet er et naturlig utgangspunkt for å lære om jernbanehistorien bak de andre banene på denne listen.

Frivillig arbeid og vedlikehold

De fleste museumsbanene i Norge drives av stiftelser, museer og jernbaneklubber i samarbeid med frivillige. Vedlikehold av gamle damplokomotiver, vogner, skinner og stasjonsbygninger er kostbart, og driften finansieres normalt gjennom billettinntekter, medlemskap, donasjoner og offentlig tilskudd.

Konkurranse fra andre fritidstilbud og stigende vedlikeholdskostnader er en gjentakende utfordring for de mindre banene. Besøk, medlemskap i jernbaneklubbene og donasjoner er konkrete måter å bidra til at banene fortsatt kan kjøre.

Flere baner har de siste årene lagt til sesongbaserte arrangementer, som juletog og temakjøringer, for å nå et bredere publikum og styrke inntektene utenom vanlig sommersesong. Sjekk den enkelte banes egen nettside for oppdatert program før besøk.

Tall og trender

Norsk jernbanemuseum på Hamar hadde 32 360 besøkende i 2024, en økning fra året før drevet av bedre sommertrafikk. Tallet gjelder besøk til museets utstillinger og arrangementer, og gir en indikasjon på at interessen for norsk jernbanehistorie fortsatt vokser.

Hva museene selv sier

MiA – Museene i Akershus omtaler Urskog-Hølandsbanen som Norges eldste museumsjernbane, og fremhever at den er det eneste stedet i landet med tre driftsklare damplokomotiver samtidig — noe som gjør et besøk til noe utover det vanlige for jernbaneinteresserte.

Planlegge ditt besøk

De fleste museumsbanene i Norge kjører primært i sommermånedene, med enkelte utvidede sesonger rundt jul og høstferie, slik som hos Krøderbanen. Sjekk hver banes egen nettside for oppdaterte kjøretider og billettbestilling før besøk, siden tilbudet varierer fra bane til bane og fra år til år.

Billettpriser varierer mellom banene og oppdateres jevnlig — sjekk den enkelte banes nettside for gjeldende priser. De fleste tilbyr rabatt for barn og familier.

Sett av tid til å utforske stasjonsmiljøene, se på lokomotiver og vogner, og eventuelt handle i museumsbutikken. Flere baner, som Setesdalsbanen og Tertitten, har egne museer og utstillinger i tilknytning til stasjonene. Se også guiden til å arrangere egne tog-arrangementer for hvordan man kan engasjere seg videre som frivillig eller arrangør.