Smalsporbaner er smalere enn standard sporvidde. Her er eksempler på historiske baner og praktisk informasjon om reiseopplevelsen.

Kort fortalt

Norsk jernbanenett i 1900
Samlet lengde 1988 kilometer, hvorav smalspor utgjorde 1081 kilometer, ifølge Store norske leksikon.
Bernina-linjen
61 kilometer lang med 13 tunneler og gallerier og 52 viadukter og bruer, ifølge UNESCO.
Carl Abraham Pihl
Gikk inn for smalspor på 1067 millimeter mot normalspor på 1435 millimeter, ifølge Store norske leksikon.
Innhold i artikkelen (6)
  1. Smalsporets fordeler
  2. Eksempler på smalsporbaner
  3. En autentisk reiseopplevelse
  4. Smalspor i Norge
  5. Museumsbaner i Norge
  6. Planlegg din smalsporreise

Smalsporets fordeler

Smalsporbaner er tog som kjøres på spor som er smalere enn standard jernbanespor. Ifølge Store norske leksikon har normalspor en sporvidde på 1435 millimeter, mens smalsporet i Norge hadde 1067 millimeter.

Ifølge Store norske leksikon ble det også bygd baner med sporvidde 1000 og 750 millimeter, og 600 millimeter ble brukt på enkelte industribaner. Ifølge Store norske leksikon gikk Carl Abraham Pihl inn for smalspor fordi det passet bedre til norsk natur og økonomi, noe som ga en raskere utbygging av jernbanenettet. Ifølge Store norske leksikon ble de fleste norske smalsporbanene senere enten nedlagt eller bygget om til normalspor, og med unntak av tre museumsbaner – deler av Setesdalsbanen, deler av Aurskog–Hølandsbanen og Thamshavnbanen – er alle baner med smalspor i Norge ombygd eller nedlagt.

En autentisk smalsporet tog krysser over en vakker fjellpassering.
En autentisk smalsporet tog krysser over en vakker fjellpassering.

Eksempler på smalsporbaner

Bernina-banen i Sveits er en del av Rhaetian Railway in the Albula / Bernina Landscapes, som står på UNESCOs verdensarvliste. Ifølge UNESCO er Bernina-linjen 61 kilometer lang og har 13 tunneler og gallerier og 52 viadukter og bruer.

Darjeeling Himalayan Railway i India er en 610 millimeter smalsporbane mellom New Jalpaiguri og Darjeeling i den indiske delstaten Vest-Bengal, bygget mellom 1879 og 1881 og om lag 88 kilometer lang, ifølge Wikipedia.

Annonse

En autentisk reiseopplevelse

Å reise på en smalsporbane er ikke som å reise med moderne tog. Hastigheten er lavere, noe som gir deg tid til å ta inn omgivelsene. Lyden av gamle damplok, duften av røyk og følelsen av å være i en annen tid skaper en atmosfære som moderne tog ikke kan matche. Mange av togene har enkel standard med trebenker og små vinduer – akkurat det gjør dem så spesielle.

Personalet ombord er ofte entusiaster som kan fortelle historier om strekningen. Du treffer andre reisende med samme interesse for jernbane, og det oppstår naturlig samtale. For barn kan det være en magisk opplevelse å være på et tog fra en annen tidsepoke.

Smalspor i Norge

Ifølge Store norske leksikon var den samlede lengden på jernbanenettet i Norge i 1900 på 1988 kilometer, hvorav smalspor utgjorde 1081 kilometer, normalspor 815 kilometer og tertiærbaner med 750 millimeter 92 kilometer.

Annonse

Museumsbaner i Norge

I Norge finnes det tre museumsbaner som bevarer smalsporet, ifølge Store norske leksikon: deler av Setesdalsbanen, deler av Aurskog–Hølandsbanen og Thamshavnbanen.

Planlegg din smalsporreise

Har du lyst til å reise med et museumstog gjennom vakker natur, finnes det flere muligheter. Mange smalsporbaner tilbyr rundturer og dagsutflukter. Sommermånedene er mest populære, så det kan være lurt å booke tidlig. Du finner informasjon på lokale turismenettsteder for hvert land.

Smalsporbaner gir en mulighet til å nyte naturen i rolig tempo fra et togvindu, og til å oppleve en jernbanetradisjon som strekker seg mer enn hundre år tilbake i tid. Det er en opplevelse som kombinerer historie, natur og kultur på en måte som få andre reiser kan.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor tog & jernbane. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →