En praktisk guide til norske museumsbaner som Setesdalsbanen, Krøderbanen og Thamshavnbanen, pluss den historiske Flåmsbanen gjennom dramatisk fjell- og fjordlandskap i Norge.
Kort fortalt
- Flåmsbanen
- Hadde nær 960 000 reisende i 2024, ifølge Store norske leksikon.
- Setesdalsbanen
- Ble Norges første museumsjernbane da hobbytoget åpnet i 1964, ifølge Store norske leksikon.
- Krøderbanen
- Er Norges lengste museumsjernbane, ifølge Store norske leksikon.
- Thamshavnbanen
- Var en av verdens første vekselstrømsjernbaner da den åpnet i 1908, ifølge Store norske leksikon.
Innhold i artikkelen (8)
Et tog som tar deg tilbake i tid
En tur med museumsbanene gir reisende et godt inntrykk av hvordan service og komfort var i tidligere tider, ifølge Store norske leksikon.
Museumsjernbaner drives av jernbaneentusiaster og er deler av nedlagte jernbaner. Formålet er å vise jernbanehistorisk utvikling i Norge ved å bevare gammelt materiell fra baner med ulike sporvidder, ifølge Store norske leksikon.
Enten du er jernbaneentusiast, historieinteressert eller søker en unik naturopplevelse, finnes det flere historiske baner å utforske.
Flåmsbanen – Bratt fjordbane
Flåmsbana er en 20,4 kilometer lang sidebane på Bergensbanen som går fra Myrdal stasjon til Flåm stasjon innerst i Aurlandsfjorden, en arm av Sognefjorden, ifølge Store norske leksikon.
Høydeforskjellen mellom Flåm og Myrdal er 865 meter, noe som gir banen det største stigningsforholdet på det norske jernbanenettet med en gjennomsnittlig stigning på 42 promille og opptil 55 promille i øvre del, ifølge Store norske leksikon.
Flåmsbana er den nest bratteste normalsporede adhesjonsbanen i Europa, ifølge Store norske leksikon.
Stortinget vedtok å bygge banen i 1908, og den ble åpnet for midlertidig drift i 1940, for ordinær drift med damplokomotiver i 1942 og for elektrisk drift i 1944, ifølge Store norske leksikon.
Godstransporten ble nedlagt i 1992, ifølge Store norske leksikon.
Setesdalsbanen – Norges første museumsjernbane
Setesdalsbanen gikk opprinnelig fra Kristiansand til Byglandsfjord. Stortinget vedtok å bygge banen i 1890, og den åpnet for vanlig trafikk i november 1896, ifølge Store norske leksikon.
Banen var ved åpningen 78 km lang og ble bygd med smalspor, ifølge Store norske leksikon.
Banen ble nedlagt i 1962, ifølge Store norske leksikon.
Etter at to danske jernbaneentusiaster tok initiativ til å ta vare på strekningen, ble Setesdalsbanens Hobbyklubb stiftet i 1963, og i 1964 gikk det første hobbytoget fra Grovane og 4,7 kilometer nordover, ifølge Store norske leksikon.
Museumsjernbanen ble gjenoppbygget til Røyknes, 8 kilometer fra Grovane, i 2004, ifølge Store norske leksikon.
I dag har banen fire bevarte damplokomotiver fra perioden 1894–1902 og benytter den dieseldrevne motorvognen «Sulitelma», ifølge Store norske leksikon.
Krøderbanen – Norges lengste museumsjernbane
Krøderbanen er Norges lengste museumsjernbane. Den ligger i Buskerud og går mellom Krøderen stasjon og Vikersund stasjon, ifølge Store norske leksikon.
Banen ble bygget som en smalsporet sidebane til Randsfjordbanen og åpnet i 1872, ifølge Store norske leksikon.
Lokal passasjertrafikk fortsatte til 1958, og godstrafikk frem til 1985, ifølge Store norske leksikon.
Fra 1987 er banen tatt i bruk som museumsjernbane drevet av Norsk Jernbaneklubb, der togene kjøres med damplokomotiv, teakvogner fra mellomkrigstiden og motorvogner fra 1950-tallet, ifølge Store norske leksikon.
De to opprinnelige stasjonene, Snarum og Krøderen, har stasjonsbygninger tegnet av Georg Andreas Bull. Krøderen stasjon ble fredet i 1981 sammen med de øverste 2,6 kilometerne av banen, og i 2014 ble Krøderbanen en del av Buskerudmuseet, ifølge Store norske leksikon.
Reisende på Flåmsbanen
Flåmsbana hadde nær 960 000 reisende i 2024, ifølge Store norske leksikon.
Thamshavnbanen og Aurskog-Hølandsbanen
Thamshavnbanen er en nedlagt gruvebane i Trøndelag. Den 25,3 kilometer lange privateide banen var en av verdens første vekselstrømsjernbaner da den åpnet i 1908, ifølge Store norske leksikon.
Banen fraktet malm fra gruvene på Løkken Verk til utskipning på Thamshavn.
Persontrafikken og den ordinære godstrafikken ble nedlagt i 1963, og banen var deretter en ren malmtransportbane frem til 1974, ifølge Store norske leksikon.
I dag drives Thamshavnbanen som museumsjernbane mellom Fannrem og Løkken, ifølge Store norske leksikon.
Aurskog-Hølandsbanen har vært drevet som museumsjernbane siden 1966, og spor, bygninger og materiell er fredet, ifølge Store norske leksikon.
Praktiske tips for din museumsbane-opplevelse
Bestill billetter i god tid, særlig i sommerhalvåret. Mange museumsbaner har begrenset kapasitet, og populære avganger fylles raskt.
Sjekk åpningstider og sesong på forhånd. Noen baner har avganger kun på bestemte dager, for eksempel søndager om sommeren.
Ta med varme klær. Været kan skifte raskt, og temperaturen i fjellet er ofte lavere enn i lavlandet.
En tog-tur som kaller deg tilbake
Museumsbanene er levende museum som tar deg inn i en annen epoke. En tur gir et godt inntrykk av hvordan service og komfort var i tidligere tider, ifølge Store norske leksikon.
Uansett om du velger den bratte Flåmsbanen gjennom fjordlandskapet, den historiske Setesdalsbanen eller den lange Krøderbanen, får du en unik opplevelse av norsk jernbanehistorie.
Emner
