Smalsporbaner i Norge: De tre bevarte museumsbanene

Når historien rullet på stålskinner

I Norge var smalsporet lenge den dominerende jernbaneteknologien. Fra 1860 og frem til rundt 1900 var sporvidde 1067 millimeter det vanlige, og samlet lengde på jernbanenettet i 1900 var 1988 kilometer, hvorav smalsporet utgjorde mer enn halvparten, ifølge Store norske leksikon. Hovedbanen og grensebanen fra Lillestrøm var bygget med normalspor på 1435 millimeter, men den kraftige ekspansjonen etter 1860 ble muliggjort ved smalspor som var teknisk enklere og billigere i norsk terreng, ifølge Store norske leksikon. De fleste smalsporbanene ble senere enten nedlagt eller bygget om til normalspor, og i dag er bare tre museumsbaner bevart med smalspor, ifølge Store norske leksikon.

De tre bevarte smalsporbanene er deler av Setesdalsbanen, deler av Aurskog–Hølandsbanen og Thamshavnbanen, ifølge Store norske leksikon. Setesdalsbanen gikk opprinnelig fra Kristiansand til Byglandsfjord og var den siste norske smalsporede jernbanen i normal drift før den ble nedlagt i 1962, ifølge Store norske leksikon. Aurskog–Hølandsbanen, også kjent som «Tertitten», hadde sporvidde 750 millimeter, mens Thamshavnbanen hadde sporvidde 1000 millimeter, ifølge Store norske leksikon.

Smalsporets fremste talsmann var jernbanedirektør Carl Abraham Pihl, og sporvidden 1067 millimeter ble internasjonalt kjent som CAP-sporet, ifølge Store norske leksikon. Etter at Bergensbanen ble vedtatt bygget med normalspor i 1898, var smalsporets tid forbi i Norge, og de siste banene ble ombygd i 1949, ifølge Store norske leksikon.

Aurskog–Hølandsbanen – Tertitten

Aurskog–Hølandsbanen hadde tilnavnet «Tertitten» fordi den var en tertiærbane med sporvidde 750 millimeter, ifølge Store norske leksikon. Banen er en av de tre bevarte smalsporbanene i Norge, og det kjøres museumstog på strekningen.

Tertiærbanene med sporvidde 750 millimeter utgjorde 92 kilometer av det norske jernbanenettet i 1900, ifølge Store norske leksikon. Aurskog–Hølandsbanen representerer denne gruppen, som var teknisk enklest og billigst å bygge.

I dag er banen et eksempel på hvordan lokal jernbanehistorie bevares gjennom museumsdrift. Besøkende kan oppleve smalsporets særegne preg på nært hold.

Thamshavnbanen – industribane og museumsbane

Thamshavnbanen ble åpnet i 1908 og hadde den spesielle sporvidden 1000 millimeter, ifølge Store norske leksikon. Den var opprinnelig en privat industribane, og i dag drives den som museumsbane.

Sammen med Gråkallbanen i Trondheim var Thamshavnbanen blant de få norske banene som brukte sporvidde 1000 millimeter, ifølge Store norske leksikon. Bilder fra Baardshaug stasjon ved Thamshavnbanen i 1910 viser banens tidlige historie, ifølge Store norske leksikon.

Som museumsbane gir Thamshavnbanen innblikk i en annen epoke av norsk transport- og industrihistorie, der smalsporet jernbane bandt sammen gruver, havn og samfunn.

Smalspor-statistikk og besøkstall

Samlet lengde på jernbanenettet i Norge i 1900 var 1988 kilometer. Smalspor med sporvidde 1067 millimeter utgjorde da 1081 kilometer, normalspor 815 kilometer, og de såkalte tertiærbanene med sporvidde 750 millimeter 92 kilometer, ifølge Store norske leksikon. I 2017 var Norges samlede jernbanenett 4208 kilometer, hvorav 2459 kilometer var elektrifisert, ifølge Store norske leksikon.

Vossebanen – fra smalspor til museumsdrift

Vossebanen mellom Bergen og Voss ble åpnet i 1883 og var opprinnelig 106,7 kilometer lang med smalspor, ifølge Store norske leksikon. Banen ble senere bygget om til normalspor og koblet til resten av Bergensbanen i 1904, ifølge Store norske leksikon.

Gamle Vossebanen er en 18 kilometer lang strekning mellom Tunestveit og Midttun som brukes til museumsdrift, ifølge Store norske leksikon. Museumstogene blir trukket av damplokomotiver, og i 2016 ble også et dieselmotorvognsett satt i trafikk, ifølge Store norske leksikon.

Museumsbanens ordinære driftssesong er fra juni til september, og i desember kjøres juletog, ifølge Store norske leksikon. Strekningen er nesten uberørt av de siste 50–60 års tekniske utvikling, med tresviller, laskede skinner og håndstilte sporveksler, ifølge Store norske leksikon.

Setesdalsbanen – Norges siste smalsporbane i drift

Setesdalsbanen gikk fra Kristiansand til Byglandsfjord og ble åpnet for vanlig trafikk i november 1896, ifølge Store norske leksikon. Banen var 78 kilometer lang og ble bygget med smalspor på 1067 millimeter, med noe krappere kurver enn vanlig, ned til 100 meter radius, ifølge Store norske leksikon.

Setesdalsbanen ble nedlagt i 1962 og var da den siste norske smalsporede jernbanen i normal drift, ifølge Store norske leksikon. I 2006 ble museumsjernbanen del av Vest-Agder-museet IKS, ifølge Store norske leksikon.

Museumsjernbanen ble startet i 1964 av Setesdalsbanens Hobbyklubb og var Norges første museumsjernbane, ifølge Store norske leksikon. I dag er strekningen fra Grovane til Røyknes på åtte kilometer i drift, og banen har fire bevarte damplokomotiver fra perioden 1894–1902, ifølge Store norske leksikon.

Lokomotivene som trekker – Teknikk og vedlikehold

Damplokomotiver består av en dampkjel og en dampmaskin på en ramme med hjul. Drivkraften overføres fra stempel gjennom veivstang til drivhjulene, ifølge Store norske leksikon. De fleste har røykrørskjeler og en beholdning av brennstoff og vann, enten på lokomotivet eller på en tender, ifølge Store norske leksikon.

Ved våtdamplokomotiver brukes dampen med 10–15 prosent fuktighet, mens overheterlokomotiver oppnår høyere damptemperatur og bedre økonomi, ifølge Store norske leksikon. Den varmetekniske virkningsgraden er maksimalt åtte prosent, og drift og vedlikehold er meget arbeidsintensivt, ifølge Store norske leksikon.

Diesellokomotiver bruker en dieselmotor til fremdrift, og de fleste store er dieselelektriske, ifølge Store norske leksikon. I Norge brukes denne typen på banestrekninger som ikke er elektrifisert, ifølge Store norske leksikon. Setesdalsbanen benytter den dieseldrevne motorvognen «Sulitelma», som ble overtatt etter nedleggelsen av Sulitjelmabanen, ifølge Store norske leksikon.

Hva som driver pasjonisterne

Bevaringen av smalsporbaner i Norge hviler i stor grad på frivillig innsats. Setesdalsbanens Hobbyklubb ble stiftet i 1963 av entusiaster som ville ta vare på banen, og lignende engasjement finnes ved de andre museumsbanene, ifølge Store norske leksikon.

Sesonger, billett-typer og praktiske tips

Museumsbanene kjører som regel i sommerhalvåret. Gamle Vossebanen har ordinær driftssesong fra juni til september, og kjører juletog i desember, ifølge Store norske leksikon. Setesdalsbanen og de andre museumsbanene følger tilsvarende sesongrytmer.

Det lønner seg å sjekke kjøreplaner på forhånd, da avgangene varierer gjennom året. Billetter kan som oftest kjøpes på nett eller ved stasjonen.

Ta med varme klær, da togvinduet kan stå åpent og temperaturen synke i tunneler og dalstrøk. Godt fotoutstyr er også en fordel for å dokumentere turen.

Investering og finansiering av smalspor-operasjon

Driften av museumsbaner krever både frivillig arbeid og økonomisk støtte. Setesdalsbanen ble gjenoppbygget etter hvert som midler ble tilgjengelige, og i 1996 og 2004 ble nye deler av strekningen tatt i bruk, ifølge Store norske leksikon. Vedlikehold av gamle lokomotiver og vogner er arbeidskrevende, og mange baner er avhengige av entusiastmiljøer for å holde materiellet i stand.

Misforståelser og motforestillinger

En vanlig misforståelse er at alle museumstog kjøres med damplokomotiver. I virkeligheten brukes også diesellokomotiver og motorvogner, slik som den dieseldrevne «Sulitelma» på Setesdalsbanen, ifølge Store norske leksikon. Gamle Vossebanen satte i 2016 inn et dieselmotorvognsett, ifølge Store norske leksikon.

Flåmsbana har normal sporvidde og er elektrisk drevet, ifølge Store norske leksikon. Selv om banen er bratt og populær, hører den ikke inn under smalsporbanene.

Smalsporbanene var ikke primitive. De var et bevisst valg for å bygge raskt og billig i krevende terreng, og de utgjorde mer enn halvparten av det norske jernbanenettet så sent som i 1900, ifølge Store norske leksikon.

En generasjon brenner for bevaringen

Uten engasjementet til frivillige og entusiaster ville ikke de bevarte smalsporbanene eksistert i dag. Arbeidet med å restaurere lokomotiver, vedlikeholde spor og kjøre tog er ofte basert på årevis av innsats fra lokale miljøer.

Framtidsplaner og grønt reiseliv

Jernbanen generelt opplever økt fokus på miljøgevinster og effektiv transport, ifølge Store norske leksikon. I Norge legges det opp til hastigheter på 200–250 kilometer i timen på nye eller oppdaterte strekninger, ifølge Store norske leksikon.

For museumsbanene handler framtiden om å bevare historien samtidig som man tilpasser seg moderne sikkerhetskrav og besøksforventninger. Elektrifisering er mindre aktuelt for de korte museumsstrekningene, men diesel- og damplokomotiver kan suppleres med nye teknologier der det er hensiktsmessig.

Kombinasjonen av kulturarv og opplevelsesturisme gjør at smalsporbanene fortsatt kan spille en rolle i lokale reiselivsstrategier.

De beste tips for tog-fotografering

For å ta gode bilder av tog er det lurt å planlegge på forhånd:

• Sjekk kjøreplan og solgang slik at du er på plass i god tid før toget ankommer.
• Varier perspektiv ved å fotografere fra ulike høyder og vinkler.
• Bruk forgrunn som steiner, vegetasjon eller stasjonsbygninger for å gi bildet dybde.
• Ta også nærbilder av hjul, koblinger og andre detaljer som forteller historien.
• Del gjerne bildene dine i relevante forum og grupper for å lære av andre fotografer.

Hva kan du gjøre nå? Konkrete handlinger

Besøk en av de tre bevarte smalsporbanene for å oppleve norsk jernbanehistorie på nært hold. Setesdalsbanen, Aurskog–Hølandsbanen og Thamshavnbanen har alle museumstog i sommerhalvåret.

Kontakt museumsbanene direkte for å høre om muligheter for gruppebesøk, arrangementer eller frivillig arbeid. Mange baner er avhengige av frivillig innsats.

Støtt bevaringsarbeidet gjennom medlemskap i venneforeninger eller ved å kjøpe billetter til kjøringene. Økonomisk støtte og besøk er avgjørende for at banene kan holdes i drift.

Kilder, nettsteder og videre lesning

Store norske leksikon har grundige artikler om smalspor, damplokomotiver og diesellokomotiver, ifølge Store norske leksikon.

Artiklene om Setesdalsbanen, Vossebanen og Flåmsbana gir detaljert historie om strekningene, ifølge Store norske leksikon.

Norsk Jernbaneklubb og lokale jernbaneforeninger er gode kilder for den som vil lære mer om museumsdrift og bevaring.