Bevarte smalsporbaner i Norge

Jernbanens gullalder

På 1800-tallet var smalsporbaner en økonomisk løsning for å bygge jernbane i Norge ifølge Store norske leksikon. Fordelene var at banene var teknisk enklere og billigere å bygge, men ulempen var lavere transportkapasitet enn normalspor ifølge Store norske leksikon.

I 1900 utgjorde smalspor (1067 mm) mer enn halvparten av jernbanenettet, med 1081 kilometer av totalt 1988 kilometer ifølge Store norske leksikon. De fleste smalsporbanene ble senere enten nedlagt eller bygget om til normalspor. Med unntak av tre museumsbaner – deler av Setesdalsbanen, deler av Aurskog–Hølandsbanen og Thamshavnbanen – er alle baner med smalspor i Norge ombygd eller nedlagt ifølge Store norske leksikon.

Thamshavnbanen

Thamshavnbanen ble åpnet i 1908 og hadde den spesielle sporvidden 1000 mm ifølge Store norske leksikon. Den var en av verdens første vekselstrømjernbaner, og normal drift opphørte i 1974 ifølge Store norske leksikon.

I dag er banen bevart som museumsbane, og den er en av tre gjenværende smalsporbaner i Norge ifølge Store norske leksikon.

Tall og trender

De fleste smalsporbanene ble ombygd til normalspor i løpet av første halvdel av 1900-tallet. Vestfoldbanen og sidebanen Hortenlinjen var de siste norske banene som ble bygget om, noe som skjedde i 1949 ifølge Store norske leksikon.

Setesdalsbanen – Norges første museumsjernbane

Setesdalsbanen gikk opprinnelig mellom Kristiansand og Byglandsfjord, var 78 km lang, ble bygget med sporvidde 1067 mm og nedlagt i 1962, men en strekning på 8 km er bevart og drives i dag som museumsjernbane ifølge Wikipedia. Etter nedleggelsen ble Setesdalsbanens Hobbyklubb stiftet i 1963, og i 1964 ble det første hobbytoget kjørt fra Grovane ifølge Store norske leksikon. Museumsjernbanen ble gjenoppbygget til Røyknes, 8 km fra Grovane, i 2004 ifølge Store norske leksikon. Banen har i dag fire bevarte damplokomotiver fra perioden 1894–1902 ifølge Store norske leksikon.

Andre småskatter

Aurskog–Hølandsbanen, også kjent som Urskog–Hølandsbanen eller Tertitten, ble bygget med sporvidde 750 mm ifølge Wikipedia. Banen har vært drevet som museumsjernbane siden 1966, og spor, bygninger og materiell er fredet ifølge Store norske leksikon.

Museumsjernbanene har status av private jernbaner for offentlig persontrafikk og er underlagt vanlig sikkerhetskontroll ifølge Store norske leksikon.

En passasjer til fortida

Å reise på en museumsjernbane gir et godt inntrykk av hvordan service og komfort var i tidligere tider ifølge Store norske leksikon.

De bevarte smalsporbanene forteller historien om en tid da smalsporet gjorde det mulig å bygge jernbane raskere og billigere i Norge ifølge Store norske leksikon.