Øyenstikkere i Norge — arter, møteplasser og vern av vannets insekter

Øyenstikkere — norges flyvende småkryp-mestre

Øyenstikkere (odonater på fagspråk) er blant våre vakreste og mest fascinerende insekter — kroppen deres glimrer i farger som blått, rødt og grønt, og de flyr med en eleganse som få andre insekter kan matche. Men de er ikke bare vakre; de er også økologisk viktige. En øyenstikker kan spise opptil flere hundre mygg og små insekter på en enkelt dag, noe som gjør dem til naturens egen myggvernekring. I Norge finnes det over 50 arter øyenstikkere, og hver art har sine preferanser for vanntype, dybde og vegetasjon. Fra små beker i fjellet til store sjøer i lavlandet, er øyenstikkerne overalt — og de er indikator på om vannet vi lever ved er friskt og sunt.

Norske øyenstikkerarter — en mangfoldig flora

De største og mest spektakulære norske øyenstikkerne er libeller (underorden Anisoptera), som Blåtorn (Aeshna mixta), Rød Kevåtlibelle (Pyrrhosoma nymphula), og det ievnte ikoniske Grøn Mosaikkvinge (Aeshna viridis). Libeller har stor vingespenn (opptil 11 centimeter for større arter) og flyr raskt og manøvrert. Mindre «smådrømmere» (underorden Zygoptera) som Blank Jomfrublyn (Coenagrion scitulum) eller Blåblyn (Enallagma cyathigerum) er smalere og mer delikate. Noen arter som «Torvdrømmer» (Leucorrhinia dubia) er særlig knyttet til små, sur torvmyrer og er blitt sjeldnere de siste årene. Den største trusselen for norske øyenstikker er tap av leveområde — når våtmarker tørker ut eller blir drenert for jordbruk, mister øyenstikkerne både larve-habitat og reproduksjonsområder.

Fra vann til luft — øyenstikkerens livshistorie

Øyenstikkeres livssyklus er fascinerende. Hunner legger egg i eller på vannet (avhengig av art), og eggene klekkes til små larver (nymphe) som lever helt under vann i 1-2 år. I løpet av denne tiden er øyenstikkerlarver hunterske rovdyr som jakter på små vanninsekter, tadpoler og til og med små fisk. Som larve er øyenstikkeren fullt utvokst i alle deler unntatt vinger. Når temperaturen og dagslengden stimulerer det, kryper larven ut av vannet på en plantevarsel, og kroppshuiden sprekkes opp — den fullt utvokste øyenstikkeren (imago) kryper ut. De første timene etter at den er kommet ut, er øyenstikkeren svak og fargelos, men etter noen timer eller dager blir den hard og tar på seg sin vakre farge. Den voksne øyenstikkeren lever typisk 4-6 uker, og bruker det meste av tiden på å jakte og å pare seg.

Hvor og når du møter øyenstikkere i Norge

Øyenstikkere finnes ved alle typer vann i Norge — fra små fjellbeker til store sjøer, fra mark-dammer til kystmyrer. De beste tidene å se øyenstikkere er fra mai til oktober, med høydepunkter i juli og august når de fleste arter er aktive. I nord, langs kysten og i høyfjell kan du møte arten som Fjellblyn (Ishnura elegans) som foretrekker kaldt vann. I varme lavlands-søer dominerer større arter som de nevnte libeller. Våtmarker og små pytter er ofte gullgruber for øyenstikker-observasjon — stille vann uten strong strøm er ideelt. Hvis du vil se øyenstikkere, gå langs vannkanten på en varm dag rundt solnedgang, når de ofte er mest aktive. Lytt også — store libeller lager en tydelig «zooom»-lyd når de flyr; dermed er de like enkle å høre som å se.

Tall og trender

Norge har omkring 50 arter øyenstikkere, men omkring 15-20% av disse er klassifisert som truet, sårbar eller nær truet. De største truslene er habitat-tap gjennom drenerling av våtmarker, forurensing av vannkvalitet, og klimaendringer som endrer vanntemperaturen. Over de siste 20 årene har flere arter trukket seg tilbake fra sine tidligere områder — særlig arter som er avhengige av små, sure vannkilder. Imidlertid rapporterer også noen lover av lokale gjenopplivinger: når våtmarker restaureres eller beskyttedes, gjenvendte øyenstikkerne ofte relativt raskt.

Naturvern — slik kan du hjelpe øyenstikkerne

Det finnes konkrete ting du kan gjøre for å verne øyenstikkerne. Hvis du har en hage med et dam eller en liten tjønn, er det en gave til øyenstikkerne — selv små vannkilder tiltrekker seg arter. Unngå å bruke plantenødgifter eller andre kjemikalier nær vann; selv små mengder kan skade både larver og voksne insekter. På større skala støtter organisasjoner som Naturvernforbundet og Sabima arbeid med å restaurere våtmarker og fjerne drenerings-systemer som tørker ut naturlige vannkilder. Hvis du observerer øyenstikkere, kan du rapportere artene du ser via appen Artskart — en enkel måte å bidra til vitenskapelig registrering av norsk biodiversitet. Hver øyenstikker du ser og dokumenterer er et tegn på at vannet vårt fremdeles er levende.

"Øyenstikkere er vannets leger — når de forsvinner, vet vi at noe er feil. Når vi verner øyenstikkerne, verner vi egentlig vannet vårt selv."