Norsk guide til øyenstikkere. Lær om artene, møteplassene ved vannet og innsats for å verne.
Kort fortalt
- Arter i Norge
- 51 dokumentert — 35 libeller, 16 vannymfer, ifølge Store norske leksikon
- Rødlistede arter (2021)
- 6: sørmetallvannymfe og storblålibelle er sårbar (VU), fire arter er nær truet (NT)
- Fredete arter
- 3 Leucorrhinia-arter, forskrift 21. desember 2001
- Larveutvikling (libeller)
- 2–5 år i vann
Innhold i artikkelen (6)
Øyenstikkere — norges flyvende småkryp-mestre
Øyenstikkere (odonater) er en insektorden med store sammensatte øyne, kraftige kjever og to par vinger med tett åreverk. I Norge er 51 arter dokumentert — 35 libeller (underorden Anisoptera) og 16 vannymfer (underorden Zygoptera), ifølge Store norske leksikon. Både larver og voksne er rovdyr: larvene lever i vann og jakter andre virvelløse dyr, mens de voksne fanger mygg og andre flyvende insekter i luften. Larvene er følsomme for vannkvaliteten, og øyenstikkerbestander brukes derfor som en indikator på økologisk tilstand i ferskvann.
Norske øyenstikkerarter — en mangfoldig flora
Libellene fordeler seg på fem familier i Norge: storlibeller (Aeshnidae), elvelibeller (Gomphidae), kongelibeller (Cordulegasteridae), glanslibeller (Corduliidae) og speidelibeller (Libellulidae). Blant storlibellene finnes blant annet blågrønnlibelle (Aeshna cyanea), brunlibelle (Aeshna grandis), starrlibelle (Aeshna juncea) og fjellibelle (Aeshna caerulea), ifølge Store norske leksikon. Vannymfene teller 16 arter fordelt på fire familier — praktvannymfer, metallvannymfer, fjærbeinvannymfer og blåvannymfer — deriblant kystvannymfe (Ischnura elegans), innsjøvannymfe (Enallagma cyathigerum), rødvannymfe (Pyrrhosoma nymphula) og klypeblåvannymfe (Coenagrion armatum), ifølge Store norske leksikon. Slik identifiserer du norske øyenstikkere går gjennom kjennetegnene art for art.
Fra vann til luft — øyenstikkerens livshistorie
Øyenstikkere har ufullstendig forvandling — egg, vannlevende larve og voksent insekt (imago), uten puppestadium. Libellelarver bruker to til fem år på å utvikle seg i vann, avhengig av art og vanntemperatur, ifølge Store norske leksikon. Vannymfelarver kjennes igjen på tre bladformede gjeller ytterst på bakkroppen og svømmer med bølgende bevegelser, mens libellelarver er tyngre bygget og puster gjennom endetarmen. Begge typer larver har underleppen omdannet til et gripeorgan som skytes fram for å fange byttedyr. Når larven er utvokst, kryper den opp av vannet, og det voksne insektet bryter ut av larvehuden i en prosess som kalles klekking.
Hvor og når du møter øyenstikkere i Norge
De fleste øyenstikkerlarver utvikler seg i stillestående vann — dammer, tjern og myrer — mens noen få arter, som klubbeelvelibelle (Gomphus vulgatissimus), lever i rennende vann, ifølge Store norske leksikon. I Trøndelag har øyenstikkere det lokale navnet «ørsneller». Observasjoner kan registreres og søkes opp på Artsobservasjoner.no, rapporteringssystemet for arter i Norge som driftes under Artsdatabanken — det gir et bilde av hvor de ulike artene er sett rundt om i landet.
Tall og trender
I Norge er 51 øyenstikkerarter dokumentert — 35 libeller og 16 vannymfer. Seks av dem står på Norsk rødliste for arter 2021: sørmetallvannymfe (Lestes dryas) og storblålibelle (Orthetrum cancellatum) er vurdert som sårbar (VU), mens båndpraktvannymfe (Calopteryx splendens), toflekklibelle (Epitheca bimaculata), klubbeelvelibelle (Gomphus vulgatissimus) og gulflekkmetallibelle (Somatochlora flavomaculata) er vurdert som nær truet (NT), ifølge Store norske leksikon. Nedgangen skyldes særlig forurensning av vann, gjenfylling av dammer og drenering av våtmarker. Klimaendringer ser ut til å ramme ulikt fra art til art — arter i rennende vann kan tape terreng ved oppvarming, mens arter i stillestående vann kan få bedre vilkår.
Naturvern — slik kan du hjelpe øyenstikkerne
Tre øyenstikkerarter er fredet i Norge etter forskrift om fredning av truede arter av 21. desember 2001: gråtorvlibelle (Leucorrhinia albifrons), vannliljetorvlibelle (Leucorrhinia caudalis) og stor torvlibelle (Leucorrhinia pectoralis). Alle tre er i dag vurdert som livskraftig (LC) på rødlisten, etter å ha blitt nedjustert fra nær truet (NT) i den nasjonale vurderingen fra 24. november 2021, men fredningsvedtaket fra 2001 gjelder fortsatt. Den viktigste trusselen mot norske øyenstikkere er tap av leveområder, når dammer og våtmarker fylles igjen eller dreneres. Observasjoner kan meldes inn via Artsobservasjoner.no, som driftes av Artsdatabanken og bidrar til kunnskapsgrunnlaget for framtidige rødlistevurderinger.
Emner
