Øyenstikkere er blant naturens mest fargerike insekter – effektive jegere som tilbringer mesteparten av livet som larve under vann. Bli kjent med livet i og ved vannet, fra fangstmaske og jetfremdrift til klekking og forvandling.
Innhold i artikkelen (6)
Elegante jegere på seks ben
Øyenstikkere (Odonata) er blant naturens mest effektive jegere. De store sammensatte øynene dekker nesten hele hodet og gir enestående oversikt i luften – en fordel de voksne insektene utnytter til fulle når de jakter over vann. Se hvor treffsikre øyenstikkere er på vingene.
Men det meste av øyenstikkerens liv leves ikke i luften. Som egg og larve tilbringer den flere år skjult under vann, og det er denne skjulte, vannlevende delen av livet som gjør øyenstikkeren til et av de mest spesialiserte insektene i norsk natur.
Tall og trender
Det finnes over 6 000 øyenstikkerarter i verden, ifølge Store norske leksikon. I Norge er 51 arter dokumentert – 35 libeller og 16 vannymfer – og seks av dem står på Artsdatabankens rødliste, mens tre arter er direkte vernet ved forskrift. Se hele artslisten, rødlistestatusen og vernet.
Fra vann til luft – en magisk transformasjon
Øyenstikkerens liv begynner i vannet: hunnen legger egg i eller ved vannkanten, og når de klekker kommer larven ut som en vannlevende rovnymfe. Avhengig av arten kan larven tilbringe fra to til fem år under vann før den er klar til å bli voksen, ifølge Store norske leksikon. Den jakter med en av naturens mest spesialiserte redskaper: underleppen er forlenget til en leddet «fangstmaske» som skytes fram og griper byttet med to kraftige klør før den trekkes tilbake og brukes som en tallerken når byttet rives i biter, ifølge naturfag.no. Libellelarvene har ikke ytre gjeller, men puster ved å trekke vann inn gjennom endetarmen, og blir de skremt kan de presse vannet raskt ut igjen og skyte seg fremover som en enkel jetmotor – en rask flukt fra rovfisk og andre farer. Når larven er utvokst, kryper den opp av vannet, ofte langs en stilk eller stein, og gjennomgår sin siste forvandling: larveskinnet sprekker på ryggen, den voksne øyenstikkeren trekker seg sakte ut, beina herder nok til å holde grepet, og vingene folder seg ut og stivner. Det tomme larveskallet, exuviet, blir sittende igjen ved vannkanten – et synlig spor etter klekkingen lenge etter at øyenstikkeren har tatt til vingene.
To øyenstikkere å kjenne igjen ved vannet
Blåpraktvannymfen (Calopteryx virgo) er en av de mest iøynefallende artene ved norske vann: hannen har metallisk blågrønn kropp og skinnende blå vinger. Arten er knyttet til rene elver med grus- eller steinbunn og vil helst ikke ha vanntemperaturer over 18 grader, og tåler forurensning dårlig, ifølge Artsdatabanken.
Firflekkbredlibellen (Libellula quadrimaculata) er den vanligste bredlibellen i Norge og finnes helt nord til Troms. Den kjennes på en mørk flekk midt på hver vinge og en oransjebrun eller, hos eldre individer, ensfarget brun kropp. Arten foretrekker stillestående, solrike og vegetasjonsrike myr- og skogsvann, ifølge Artsdatabanken.
Øyenstikkernes rolle i økosystemet
Som larver er øyenstikkerne rovdyr i vannet og tar mygglarver, småkreps og andre vanndyr, mens de voksne jakter flygende insekter i luften over vannet. Enkelte arter er følsomme for endringer i vannmiljøet: blåpraktvannymfen krever rent, kjølig vann og tåler forurensning dårlig, ifølge Artsdatabanken – forsvinner arten fra en lokalitet der den tidligere har vært observert, kan det være et tegn på at vannkvaliteten har endret seg.
Den sterke avhengigheten av ferskvann gjør øyenstikkere til en sårbar gruppe, og flere norske arter står på rødlisten, ifølge Artsdatabanken. Fugler, fisk og større insekter jakter på øyenstikkerne både som larver og voksne, og de inngår dermed i næringskjeden på flere trinn samtidig.
Hvordan observere øyenstikkere
Den beste tiden til å oppleve øyenstikkere er fra juni til september, når de er mest aktive i varmt, solrikt vær. Vil du se selve klekkingen, er tidlig morgen ofte best – da kryper utvokste larver opp av vannet og gjennomgår forvandlingen før fuglene er våkne. Se etter tomme larveskall (exuvier) festet til siv, steiner eller bryggekanter ved vannet; det er et sikkert tegn på at klekking nylig har funnet sted der.
Å observere voksne øyenstikkere krever tålmodighet – de er raske og reagerer raskt på bevegelse. Beveg deg langsomt og unngå plutselige bevegelser. En kikkert eller et kamera med zoom gjør det lettere å se detaljene på disse insektene uten å forstyrre dem.
Emner
