Øyenstikkere: Mester-fly ved vannet

Dronens overlegne jegere

Øyenstikkere finnes på alle kontinenter bortsett fra Antarktika, og de er blant de mest spektakulære insektene som kan observeres ved norske vann. Med sammensatte øyne som dekker det meste av hodet, en metallisk skinnende kropp og evnen til å fly i nesten enhver retning – eller stå stille i luften som et helikopter – er øyenstikkere blant naturens mest avanserte flygere.

Øyenstikkernes kjempeslektninger, edderkoppøyenstikkerne (Meganisoptera), levde allerede i karbon- og permtiden. Arten Meganeuropsis permiana hadde et vingespenn på opptil 71 centimeter og levde for 290–283 millioner år siden – lenge før dinosaurene. Dagens øyenstikkere er langt mindre, men har arvet mye av forfedrenes flygeferdigheter: en øyenstikker kan fly forover, bakover, sidelengs og stå stille i luften mens den jakter på småinsekter.

Det er ikke bare flyvningen som imponerer – det er også jaktresultatene. En studie av øyenstikkere som forfulgte bananfluer fant at de fanget opptil 95 prosent av byttet de satte etter, ifølge Wikipedias oppsummering av forskningen. Suksessraten hang sammen med hvor tett bytte-tettheten var.

Livshistorien: Fra vann til luft

Øyenstikkeres livshistorie begynner i vannet, ikke i luften. Eggene legges på vannoverflaten eller på vannplanter, og larven – som kalles en nymfe – lever under vann i alt fra få måneder til flere år, avhengig av art og klima. I nordlige strøk kan nymfestadiet vare i opptil fem år hos de største artene, ifølge Wikipedia. Under vann er nymfen et effektivt rovdyr som jakter på småfisk, rumpetroll og andre vanninsekter.

Når nymfen er fullvoksen, klatrer den opp av vannet og fester seg på en vannplante eller stein. Der skjer den siste, spektakulære metamorfosen: huden sprekker, og en helt ny øyenstikker kommer ut – våt, skjør og uten farge. I løpet av noen timer strammer vingene seg og fargen utvikler seg, ofte til skinnende metall-, blå- eller rødtoner.

Som voksen lever øyenstikkeren en langt kortere periode enn som nymfe, og bruker det meste av tiden på jakt og reproduksjon. Mange arter er territorielle og forsvarer områder nær vann der de kan finne make. Vil du lære å kjenne igjen de ulike artene som lever ved norske vann, kan de fem vakreste øyenstikkerartene i Norge være et godt sted å starte.

Tall og trender

Det finnes om lag 6 000 arter av øyenstikkere og vannymfer i verden, ifølge Store norske leksikon. I Norge er 51 arter dokumentert, ifølge samme kilde, og gruppen inngår som egen artsgruppe i Artsdatabankens norske rødliste.

Slik ser du øyenstikkere

Vil du observere øyenstikkere i aksjon, er en innsjø eller et tjern i juni, juli eller august et godt sted å starte. Øyenstikkere er mest aktive på varme, solfylte dager og holder seg gjerne nær vannet – mange jakter over åpen vannflate eller sitter på steiner og vannplanter i solen.

Åpne områder rundt vannet gir best utsikt, siden øyenstikkerne jakter på mygg og andre småfluer som også trives i åpent, solfylt terreng. Står du stille og observerer en stund, er sjansen stor for å se territorialkamper mellom hanner eller parringsflukt.

Fotografering av øyenstikkere er utfordrende, men givende – mange bruker makroobjektiv for å fange detaljene i de store sammensatte øynene og den skinnende, ofte metalliske kroppsfargen.

Små kamphaner av sommeren

Øyenstikkere er blant de mest avanserte flygerne i insektverdenen og spiller en viktig rolle i å holde bestandene av mygg og andre småinsekter nede. De er også gode indikatorer på vannmiljøets tilstand, siden nymfene er avhengige av rent vann for å overleve.

En tur til vannkanten en varm sommerdag er ofte nok til å oppdage flere arter i aksjon, fra territorielle hanner til jaktende voksne øyenstikkere over vannflaten.