Parkour forklart: Fra street til sport

Fra gatenes egenbruk til organisert sport

Parkour ser ut som kaos – mennesker springer over bygninger, klatrer på vegger, og gjør akrobatiske kast fra steder der vanlige mennesker ville falle flat på nesen. Men under dette synes kaosset er en streng disiplin med egne regler, teknikker, og filosofi.

David Belle og Sebastian Foucan regnes som grunnleggerne av parkour, ifølge Store norske leksikon. På 1980-tallet ble de introdusert for militær hinderløype-trening, «parcours du combattant», av Belles far, som hadde bakgrunn fra de franske spesialstyrkene, ifølge Store norske leksikon. Sammen med venner dannet de seinere gruppen Yamakasi og begynte å videreutvikle og tilpasse treningsmetoden til deres egne, urbane omgivelser, ifølge Store norske leksikon. De skal blant annet ha latt seg inspirere av kjente kampsportutøvere som Bruce Lee og Jackie Chan, og senere byttet de ut c-en i ordet «parcour» med en k, og s-en ble fjernet, ifølge Store norske leksikon.

Filmer, dokumentarer og reklamer med parkourutøvere sørget for at parkour ble verdenskjent på 2000-tallet, og utøvere som delte videoklipp av egne prestasjoner på YouTube bidro til å inspirere andre og øke populariteten, ifølge Store norske leksikon.

Men det finnes mange misforståelser om parkour. Her avklares hva det faktisk er, hvordan man lærer det, og hvordan det har gått fra gatenes eventyr til anerkjent sport.

Hva er parkour egentlig?

Parkour er en aktivitet der utøverne bruker teknikker som klatring, løping, hopping og balansering for å komme seg fra et punkt til et annet, ifølge Store norske leksikon. Utøverne kalles traceurs, og benytter seg av fysiske hinder som benker, trær, tak, gelendre, steiner og trapper for å komme seg mest mulig effektivt frem, ifølge Store norske leksikon.

Parkour handlet opprinnelig om å komme seg mest mulig effektivt fra A til B, ifølge Store norske leksikon. I stilen freerunning legges det mer vekt på triks og akrobatikk, men ordene «parkour» og «freerunning» brukes ofte om hverandre, ifølge Store norske leksikon.

Parkour ble opprinnelig praktisert i urbane omgivelser, men kan også utføres i naturen eller hvor man ellers måtte ønske, ifølge Store norske leksikon.

Man kan trene på parkour alene eller sammen med andre, ifølge Store norske leksikon.

Gruppen var ikke kun opptatt av det fysiske aspektet ved treningen, men også av mental trening og selvdisiplin, ifølge Store norske leksikon.

Parkour var i utgangspunktet en individuell aktivitet med fokus på å bryte egne mentale og fysiske grenser, ifølge Store norske leksikon.

Grunnleggende teknikker du må lære

En parkour-utøver bruker ulike teknikker for å komme seg frem, for eksempel klatring, løping, hopping og balansering, ifølge Store norske leksikon.

Det er viktig å øve grunnleggende bevegelser mange ganger til de sitter, og å bygge opp styrke og koordinasjon gradvis.

Den beste måten å lære på er gjennom organiserte kurs eller erfarne instruktører. Det tilbys kurs i parkour i flere norske byer, og Norges Gymnastikk- og Turnforbund tilbyr grunnkurs i parkour for trenere, ifølge Store norske leksikon.

Videoklipp på nettet kan vise hva som er mulig, men de erstatter ikke personlig veiledning fra noen som kan korrigere teknikk og hindre skader.

Sikkerhet først – alltid

Parkour-filosofien handler om å lære å kontrollere seg selv i samspill med omgivelsene, og mange parkoureksperter anser alvorlige skader som et tegn på at utøveren ikke har fulgt disiplinens forskrifter, spesielt å kjenne sine egne begrensninger, ifølge Wikipedia.

Daniel Ilabaca, medgrunnlegger av World Parkour and Freerunning Federation, har uttalt at det å forplikte seg til noe man tror eller vet at man vil klare, gir høyere sjanse for å lande eller fullføre oppgaven, ifølge Wikipedia.

Studier har funnet at parkour-landinger gir lavere landingskrefter sammenlignet med tradisjonelle sportslige landinger, ifølge Wikipedia.

En 20 år gammel mann pådro seg en sjelden håndleddsskade etter et fall fra høyde under parkour, ifølge en kasuistikk i Trauma Case Reports 2024.

En studie fra trampolineparker viste at parkour-hopping hadde en skaderate på 0,22 per 1000 jumper-timer i perioden 2017 til 2019, ifølge Pediatrics 2024.

Du starter med lav høyde og enkle bevegelser, og øker vanskelighetsgraden gradvis etter hvert som du bygger styrke og teknikk.

Konkurranser og parkour-miljøet

Tross motstand fra deler av miljøet har det siden 2007 blitt arrangert parkour-konkurranser, ifølge Store norske leksikon. Red Bull står bak Art of Motion, en konkurranse for parkour og freerunning som avholdes ulike steder i verden, ifølge Store norske leksikon. Den internasjonale organisasjonen World Freerunning Parkour Federation (WFPF) har også arrangert Ultimate Parkour Challenge i samarbeid med MTV, ifølge Store norske leksikon. Noen av de mest kjente gruppene som konkurrerer, er blant andre Farang, Storror og Storm, ifølge Store norske leksikon.

Slik starter du – korrekt

Hvis du er interessert i parkour, start med å finne et lokalt sentre eller en instruktør. La en erfaren person lede deg gjennom grunnleggende øvelser, og vær tålmodig – kompetanse bygges over måneder, ikke uker. Husk at å se noen gjøre det på video, og å kunne det selv, er to helt ulike ting. Respekter miljøet rundt deg og ditt eget legeme, og husk at parkour handler om din egen personlige progresjon.