Parkour: De fem beste teknikkene for nybegynnere

Parkour er mer enn bare springing

Parkour oppsto i Frankrike på 1980- og 90-tallet, i byen Lisses utenfor Paris. Der utviklet David Belle metoden videre fra treningen han hadde lært av sin far, brannmannen Raymond Belle, og dannet sammen med blant andre Sébastien Foucan treningsgruppen Yamakasi. Navnet «parkour» er avledet av det franske ordet parcours (Store norske leksikon, Parkour UK). Treningsformen bygger videre på den franske marineoffiseren Georges Héberts «méthode naturelle» fra tidlig 1900-tall, som trente løping, klatring, hopping og balanse i naturlige omgivelser (Parkour UK).

I dag er parkour organisert som idrett. Det internasjonale turnforbundet FIG anerkjente parkour som egen disiplin i 2018 og arrangerte samme år den første Parkour World Cup-runden, i Hiroshima i Japan (GymMedia, FIG). I Norge organiseres parkour av Norges Gymnastikk- og Turnforbund (NGTF), som tilbyr klubbesøk og trenerkurs for utøvere fra 12 år.

Nøkkelen til å lære parkour sikkert er å starte med grunnleggende teknikker, øve dem på lav høyde, og bygge opp styrke og selvtillit gradvis. Parkour UK anbefaler at nybegynnere trener i strukturerte grupper eller på treningssenter, fremfor å prøve å etterligne erfarne utøvere som viser avanserte triks på video.

De fem fundamentale teknikkene

Disse fem regnes som grunnleggende byggeklosser i parkour-opplæring hos organisasjoner som Parkour UK og det internasjonale turnforbundet FIG – ikke en rangering satt av denne artikkelen.

1. Precision jump (presisjonshopp) handler om å hoppe fra ett presist punkt til et annet uten å bygge opp fart på forhånd, og lande nøyaktig på det planlagte stedet (Parkour UK). Nybegynnere starter gjerne med kort avstand mellom to lave plattformer og øker distansen gradvis etter hvert som landingsteknikken sitter.

2. Vault (hopp over hindring) er en samlebetegnelse for teknikker der hendene brukes til å støtte kroppen over en hindring som et gjerde eller en benk. Speed vault utføres med kun én hånd i støtte mens begge bena svinges over i samme bevegelse, mens kong vault bruker begge hender mens bena trekkes opp mot brystet og passerer mellom armene (Vault (urban movement), Wikipedia). Nybegynnere øver først over en kort, stabil benk.

3. Roll fordeler støtet fra en landing eller et fall over en større del av kroppen enn stive ben gjør, og brukes blant annet som avslutning på en dive roll over en hindring (Vault (urban movement), Wikipedia). Teknikken læres på matter og fra lav høyde før den tas i bruk på hardt underlag.

4. Wall run og wall climb handler om å bruke fart og armstyrke til å ta seg opp en vegg – enten ved å løpe kort opp veggen og gripe toppen, eller ved å klatre rett opp med armer og bein. Begge handler om å overvinne den psykologiske barrieren ved å bevege seg mot noe som normalt oppfattes som en sperre.

5. Cat leap (kattehopp) er et hopp der utøveren hopper for lengde og lander i grep på en kant eller vegg med hendene, med kroppen sammenkrøpet (Vault (urban movement), Wikipedia). Teknikken regnes som en av de mest grunnleggende å lære tidlig, siden varianter av den går igjen i mange andre bevegelser.

Tall og trender

I Norge organiserer Norges Gymnastikk- og Turnforbund klubbesøk og trenerkurs i parkour for utøvere fra 12 år, men forbundet arrangerer foreløpig ikke egne norske parkourkonkurranser. Treningsmiljøer finnes blant annet ved Oslo Parkour Park, Bergen Parkour og Trondheim Parkour.

Sikkerhet først

Den største feilen nybegynnere gjør er å hoppe direkte til høye og vanskelige hindringer. En studie av skader behandlet ved amerikanske akuttmottak mellom 2009 og 2015 fant at de fleste parkour-skadene skyldtes landing eller sammenstøt med hindringer, og at over halvparten rammet armer eller ben – oftest brudd, forstuinger, kutt og skrubbsår (PubMed). Progresjon er derfor avgjørende: du starter på bakken, øver på lave gjenstander som benker og lave murer, og går først høyere når landingsteknikken sitter. Parkour UK trekker fram kontroll over egen kropp som en av tre grunnpilarer i sikker parkour-trening, ved siden av tilpasningsevne og mental disiplin. Beste praksis for nybegynnere er å finne en offisiell parkour-klubb eller trener fremfor å øve alene etter videoer – en trener kan sikre at du øver riktig og ikke utvikler vaner som senere fører til skader.

Trening utenfor parkour

For å bli god i parkour, trener du parkour. Men det hjelper å bygge generell styrke og fleksibilitet ved siden av. Styrketrening som fokuserer på kjerne, bein, ankler og hofter er nyttig – planken, knebøy, utfallssteg og tåhev er gode øvelser. Fleksibilitet, særlig i ankler og hofter, hjelper deg å lande skikkelig og unngå skader.

Mange parkour-utøvere kombinerer treningen med yoga eller pilates for å bygge styrke og kroppsbevissthet, eller med klatring og turn. Se også en praktisk gjennomgang av flere grunnteknikker i denne teknikkguiden for nybegynnere.

Viktig: har du tidligere skader – særlig i ankler, knær eller håndledd – bør du snakke med en trener om hvordan du tilpasser teknikkene. Parkour er tilgjengelig for mennesker med varierende fysisk utgangspunkt, men det krever selvbevissthet og tilpasning.

Starten på et urbant eventyr

Parkour startet som en måte for ungdom å ta kontroll over sine omgivelser på. Det har siden blitt en organisert idretts- og bevegelsesform. Men i kjernen er det fortsatt det samme: en måte å bevege seg gjennom verden med intensjon og utforsking. Er du interessert i å lære parkour, er det beste første steget å finne en klubb eller trener i nærheten – ikke å starte med YouTube og høye hindringer. Start med grunnteknikkene, øv dem grundig, og la progresjonen komme naturlig.