Parkour i Norge

Fra Frankrike til norske tagstok

Parkour er en aktivitet der utøverne bruker ulike teknikker, for eksempel klatring, løping, hopping og balansering, for å komme seg fra et punkt til et annet, ifølge Store norske leksikon.

Franske David Belle og vennen Sebastian Foucan regnes som grunnleggerne av parkour, og på 1980-tallet ble de introdusert for militær hinderløype-trening, «parcours du combattant», av Belles far, som hadde bakgrunn fra de franske spesialstyrkene, ifølge Store norske leksikon.

David Belle etablerte parkour da han og andre grunnla Yamakasi på 1990-tallet, ifølge Wikipedia.

Gruppen var opptatt av både fysisk trening, mental trening og selvdisiplin, og lot seg inspirere av kampsportutøvere som Bruce Lee og Jackie Chan, ifølge Store norske leksikon.

Det tilbys kurs i parkour i flere norske byer, og Norges Gymnastikk- og Turnforbund tilbyr grunnkurs i parkour for trenere, ifølge Store norske leksikon.

Parkour i Norge

Parkour regnes ofte som en form for turn, ifølge Lille norske leksikon. På Ekebergsletta i Oslo er det tilrettelagt for parkour, ifølge Store norske leksikon.

Kunst møter atletikk møter urbane løyper

Parkour er en bevegelsesidrett der man har som mål å komme seg fra punkt A til B på den mest effektive måten som mulig, ifølge Wikipedia. Utøverne kalles traceurs, og bruker fysiske hinder som benker, trær, tak, gelendre, steiner og trapper for å komme seg mest mulig effektivt frem, ifølge Store norske leksikon. Vault-taktikker, som innebærer å bevege kroppen over objekter med flere kontaktpunkter, er vanlige bevegelser, ifølge Wikipedia. Presisjon ved landing og rulling for å redusere slagkraften er sentrale teknikker, ifølge Sports Med.

Parkourkultur

Parkour var i utgangspunktet en individuell aktivitet med fokus på å bryte egne mentale og fysiske grenser, ifølge Store norske leksikon.

Man kan trene på parkour alene eller sammen med andre, ifølge Store norske leksikon.

Filmer, dokumentarer og reklamer med parkourutøvere sørget for at parkour ble verdenskjent på 2000-tallet, ifølge Store norske leksikon.

Utøvere som delte videoklipp av egne prestasjoner på YouTube, bidro også til å inspirere andre og øke populariteten, ifølge Store norske leksikon.

Siden 2007 har det blitt arrangert parkour-konkurranser, til tross for motstand fra deler av miljøet, ifølge Store norske leksikon.

Risiko og ansvarlig trening

Parkour har et rykte for å være farlig. En studie av parkour-relaterte skader på amerikanske legevakter i perioden 2009–2015 viste at de fleste skadene skyldtes landing, og at tendensen økte i denne perioden, ifølge Am J Emerg Med.

For å redusere belastningen ved landing er rulling en viktig teknikk, ifølge Sports Med.

Standardisert trening begynner på bakkenivå med lave hindringer. Utøvere bør lære seg grunnleggende bevegelser, bygge styrke og mestre mentale teknikker for å håndtere frykt før man øker vanskelighetsgraden.

Fra gatekultur til konkurranseidrett

Siden 2007 har det blitt arrangert parkour-konkurranser, ifølge Store norske leksikon.

Red Bull står bak Art of Motion, en konkurranse for parkour og freerunning som avholdes ulike steder i verden, ifølge Store norske leksikon.

Den internasjonale organisasjonen World Freerunning Parkour Federation har også arrangert Ultimate Parkour Challenge i samarbeid med MTV, ifølge Store norske leksikon.

For de fleste utøvere handler parkour likevel om en aktivitet som kombinerer fysisk trening med kreativitet og urbane utfordringer.