Permittering: rettigheter og regler for ansatte

Hva er permittering?

Permittering er et arbeidsrettslig virkemiddel som gir arbeidsgiver mulighet til midlertidig å frita arbeidstakere fra arbeidsplikt — og seg selv fra lønnsplikt — når det foreligger saklig grunn. Det kan for eksempel være ordremangel, råvaremangel, brann i produksjonslokaler eller annen driftsforstyrrelse som gjør det umulig eller urimelig for virksomheten å sysselsette arbeidstakerne.

Det avgjørende skillet mellom permittering og oppsigelse er at arbeidsforholdet består under permittering. Du er fortsatt ansatt, beholder dine rettigheter (senioritet, fortrinnsrett til stilling, forsikringsordninger) og skal gjeninntas når situasjonen normaliserer seg. Ved oppsigelse er forholdet terminert for godt.

Hva kan gi grunnlag for permittering?

Saklig grunn for permittering er ikke definert i lov, men praksis og tariffavtaler angir typiske situasjoner. Permitteringen må skyldes forhold ved virksomheten — ikke ved den ansatte. Grunnlag som aksepteres inkluderer:

• Ordremangel og vesentlig nedgang i oppdragsmengde
• Råvare- eller materialmangel som stopper produksjonen
• Brann, oversvømmelse eller annen skade på produksjonslokaler
• Alvorlige energiproblemer som hindrer normal drift
• Generell nedgangskonjunktur i bransjen (må dokumenteres)
• Ekstraordinære hendelser som pandemi eller krig (særregler kan gjelde)

Varslingsregler — og hva skjer når du mottar varsel?

Arbeidsgiver plikter å varsle ansatte om permittering i rimelig tid. Tariffavtalene og lang praksis tilsier normalt 14 dagers skriftlig varsel. I tilfeller av plutselige, uforutsette hendelser (force majeure) kan varselet kortes ned til 2 dager.

Varselet skal som minimum inneholde: grunnlaget for permitteringen, hvem som permitteres, om det er hel eller delvis permittering og forventet varighet. Arbeidsgiver skal som regel drøfte permitteringen med tillitsvalgte før varsel gis, særlig ved større permitteringsrunder.

Mottar du permitteringsvarsel, bør du umiddelbart registrere deg som arbeidssøker på nav.no. Jo raskere du registrerer deg, desto raskere kan søknaden om dagpenger behandles.

Arbeidsgivers lønnsplikt: 10 dager

Arbeidsgiver er lovpålagt å betale full lønn i en lønnspliktperiode på 10 arbeidsdager fra permitteringens start. I denne perioden jobber du ikke, men mottar likevel vanlig lønn inkludert faste tillegg.

Etter lønnspliktperioden overtar NAV med dagpenger — forutsatt at du oppfyller vilkårene. De første 3 dagene av dagpengeperioden (etter lønnspliktperioden) er normalt karensdager uten utbetaling, men dette kan endres gjennom tariffavtale eller i ekstraordinære situasjoner.

Dersom permitteringen er delvis — for eksempel at du arbeider 50 % — betales lønn for de faktiske arbeidstimene, og dagpenger kan supplere for de timene du ikke arbeider (etter karensperioden).

Dagpenger fra NAV under permittering

For å motta dagpenger under permittering må du oppfylle NAVs krav. De viktigste er at du har hatt en arbeidsinntekt på minst 1,5 G (ganger grunnbeløpet i folketrygden) siste 12 måneder, eller minst 3 G samlet de siste 36 månedene. Du må også søke jobb aktivt og registrere deg som arbeidssøker.

Dagpengene utgjør normalt 62,4 % av tidligere daglig inntekt (lønn de siste 12 månedene), beregnet opp til 6 G. Det er altså et tak. Har du lønn over 6 G (ca. 750 000 kr i 2025), vil dagpengene ikke kompensere for den delen av lønnen som overstiger taket.

Dagpengeperioden under permittering er begrenset til 26 uker innenfor en 18-månedersperiode. Dersom permitteringen overstiger dette, skal arbeidstaker enten gjeninnsettes eller sies opp.

Permittering vs. oppsigelse — viktige forskjeller

Det er viktig å forstå den juridiske og praktiske forskjellen mellom de to:

• Arbeidsforhold: Består under permittering. Opphører ved oppsigelse.
• Varighet: Permittering er midlertidig. Oppsigelse er permanent.
• Lønnsplikt: Arbeidsgiver betaler 10 dager ved permittering. Full oppsigelsestid ved oppsigelse.
• Gjeninntak: Ansatte har rett og plikt til å komme tilbake etter permittering. Ingen tilbakegåelse ved oppsigelse.
• Fortrinnsrett: Ved oppsigelse (nedbemanning) har ansatte fortrinnsrett til nye stillinger. Gjelder ikke ved permittering.
• Trygderettigheter: Dagpenger gjelder begge situasjoner, men beregnes noe ulikt.

Dine plikter og rettigheter under permittering

Under permittering er du fritatt fra arbeidsplikt, men du beholder lojalitetsplikten overfor arbeidsgiver. Det betyr at du ikke kan starte virksomhet i konkurranse med arbeidsgiver eller ta arbeid som skader dennes interesser uten særskilt avtale.

Du kan ta annet arbeid i permitteringsperioden — dette er faktisk en fordel, da du ikke trenger å avvise jobb selv om du er permittert. Inntekt fra annet arbeid kan imidlertid påvirke dagpengene fra NAV, så meld alltid fra om biarbeid til NAV.

Arbeidsgiver kan kalle deg tilbake til arbeid med et rimelig varsel. Tariffavtaler fastsetter normalt et varsel på minst 2 dager. Nekter du å returnere uten gyldig grunn, kan det betraktes som oppsigelse fra din side.

Praktiske råd ved permittering

Dersom du varsles om permittering: registrer deg som arbeidssøker på nav.no umiddelbart, søk om dagpenger så snart lønnspliktperioden er over, og hold meldekortene til NAV ajour — dette er avgjørende for utbetalingene.

Vurder om permitteringen er reell og saklig begrunnet. Dersom du har mistanke om at arbeidsgiver bruker permittering som et alternativ til oppsigelse uten reell driftsmessig begrunnelse, kan du kontakte din fagforening. Usaklig permittering kan gi rett til erstatning.