Permittering versus oppsigelse – forskjeller

Bakgrunn og status

Permittering og oppsigelse er to sentrale arbeidsrettslige begreper som er viktig å holde fra hverandre. Permittering er en midlertidig ordning der arbeidsgiver fritar arbeidstaker fra arbeidsplikt – og seg selv fra lønnsplikt – i en begrenset periode på grunn av driftsproblemer. Oppsigelse er derimot en permanent avslutning av arbeidsforholdet. Forvirringen mellom disse to er utbredt blant både arbeidsgivere og arbeidstakere.

Regelverket for permittering er ikke lovfestet i en enkelt lov, men følger av arbeidsmiljøloven, tariffavtaler, NAV-loven og praksis. Oppsigelse er grundig regulert i arbeidsmiljøloven (lov av 17. juni 2005 nr. 62), som gir arbeidstakere sterkt oppsigelsesvern.

Regler og rettigheter

Her er de viktigste forskjellene og reglene for permittering og oppsigelse:

• Permittering: Arbeidsforholdet består, men arbeidstaker er midlertidig fritatt fra arbeidsplikt. Arbeidsgiver kan tilbakekalle permitteringen og la arbeidstaker gjenoppta arbeidet.
• Varslingsfrist permittering: Normalt 14 dager. I ekstraordinære situasjoner (f.eks. brann, naturkatastrofe) kan fristen reduseres til 2 dager.
• Lønnsplikt under permittering: Arbeidsgiver betaler lønn i en arbeidsgiverperiode på 10 dager. Deretter overtar NAV med dagpenger (ca. 62,4 % av dagpengegrunnlaget).
• Maksimal permitteringslengde: Normalt 26 uker innen 18 måneder, men dette kan endres ved tariffavtale eller i krisetider (som under koronapandemien).
• Oppsigelse fra arbeidsgiver: Må ha saklig grunn. Oppsigelsesfristene er regulert i arbeidsmiljøloven § 15-3 (normalt 1–3 måneder avhengig av ansiennitet). Arbeidstaker har rett til å stå i stilling og drøftelsesmøte.
• Fortrinnsrett: Permitterte arbeidstakere har fortrinnsrett til ny ansettelse i bedriften i 12 måneder etter at permitteringen startet.

Tall og fakta

Permitteringsordningen brukes særlig i konjunkturfølsomme bransjer som olje, fiske og bygg. Tallene fra NAV illustrerer bruken i normale og krisetider.

Aktører og myndigheter

NAV administrerer dagpengeordningen og behandler søknader fra permitterte og oppsagte arbeidstakere. Arbeidstilsynet fører tilsyn med at arbeidsmiljøloven overholdes. LO og NHO har inngått tariffavtaler som supplerer lovens regler om permittering. Tvistenemndene og domstolene behandler uenigheter om lovligheten av permitteringer og oppsigelser.

"Det er viktig å forstå at permittering ikke er det samme som å miste jobben. Arbeidsforholdet er midlertidig på pause, og du har rett til å komme tilbake når situasjonen normaliserer seg."

Typiske problemsituasjoner

En vanlig problemsituation er at arbeidsgiver bruker permittering som et skjult virkemiddel for å kvitte seg med arbeidstakere, i stedet for å gjennomføre en lovlig oppsigelsesprosess. Dersom permitteringen trekker ut i tid uten at situasjonen bedres, kan det gi grunnlag for å heve arbeidsforholdet og kreve erstatning. Arbeidstakere bør holde øye med den lovlige maksimale permitteringsperioden.

Et annet problem er at mange arbeidstakere ikke kjenner sin plikt til å søke NAV om dagpenger umiddelbart etter at lønnsplikten er over. Søknadsfristen er streng – manglende søknad kan føre til tap av dagpenger for venteperioden. Det er også viktig å melde seg som arbeidssøker ved NAV samtidig.

Veien videre

Koronapandemien viste at permitteringsregelverket kan endres raskt i krisesituasjoner – regjeringen utvidet lønnspliktperioden og dagpengeperioden midlertidig. Det pågår en løpende diskusjon om permitteringsregelverket er godt nok tilpasset strukturelle endringer i næringslivet, særlig knyttet til digitalisering og automatisering som kan gjøre arbeidsoppgaver permanent overflødige.

Arbeidsmiljølovutvalget og NOU-prosesser har diskutert om arbeidstakernes vern ved nedbemanning bør styrkes, blant annet ved å innføre krav om kompetanseheving som alternativ til oppsigelse. Det er ventet at regelverket for permittering og dagpenger vil bli gjennomgått som del av fremtidige trepartsforhandlinger mellom staten, LO og NHO.