Arr etter piercing: Komplett guide til behandling og forebygging

Hva er arr etter piercing?

Piercing er en form for kroppssmykking, men noen får ei hudskade som gror med uheldig arrvev der huden er stukket gjennom. Arr oppstår når kroppens tilhelingsrespons produserer for mye kollagen i vevet rundt stikkstedet, ifølge NHI om overdreven arrdannelse.

De to hovedtypene arr som kan oppstå ved piercing, er hypertrofisk arr og keloid. Et hypertrofisk arr holder seg innenfor grensene til det opprinnelige stikkstedet, mens et keloid vokser utover den opprinnelige skaden, ifølge NHI. Det er viktig å identifisere hvilken type arr du har, siden behandlingen er forskjellig.

Ulike typer arr etter piercing

Å kjenne forskjellen mellom de to arrtypene er første steg mot riktig behandling.

• Hypertrofisk arr: Hevet, rødlig arrvev som holder seg innenfor det opprinnelige stikkstedet. Vanligste type arr etter hudskade og lettest å behandle, ifølge NHI.
• Keloid: Vokser utover det opprinnelige stikkstedet, kan bli stort og oppstår oftest mellom puberteten og fylte 30 år. Øreflipper etter piercing er et av de vanligste stedene keloider dannes, ifølge British Association of Dermatologists. Keloid er 5–15 ganger vanligere hos personer med afrikansk opprinnelse enn i nordiske befolkninger, der forekomsten er sjelden og eksakte tall mangler, ifølge NHI.

Slik forebygger du arrdannelse

Den beste måten å unngå arr på er å redusere risikoen for infeksjon og irritasjon i tilhelingsfasen. Lokaler som brukes til hulltaking skal være godkjent av kommunen før de tas i bruk, og virksomheten skal blant annet bruke sterile nåler, desinfisere huden før stikking og ha gode håndvaskmuligheter, ifølge forskrift om hygienekrav for tatoverings- og hulltakingsvirksomhet. Lavere infeksjonsrisiko under selve stikkingen gir også lavere risiko for arr i etterkant.

Materialvalget i smykket har også betydning for tilhelingen. Uegnede metaller kan gi irritasjon og allergiske reaksjoner som forlenger tilhelingstiden og øker faren for arrvev – se guiden til metallallergi og piercing for hvilke materialer som regnes som trygge. Unngå å dreie eller dra i smykket mens hullet gror, siden dette øker mekanisk irritasjon i vevet.

Behandlingsmetoder for eksisterende arr

Dersom arrvev allerede har oppstått, finnes det flere behandlingsalternativer avhengig av arrtype og alvorlighetsgrad. Injeksjoner, kryoterapi, laser og kirurgi utføres av hudlege.

• Silikongelé og silikonplater: Førstevalg ved hypertrofiske arr og keloider. Brukt over flere måneder demper silikon rødhet og kløe og gjør arrvevet mykere, med god effekt og få bivirkninger, ifølge NHI. Silikonprodukter er reseptfrie og kan kjøpes på apotek, ifølge British Association of Dermatologists.
• Trykkbehandling: Kompresjonsbandasje eller spesialtilpasset trykkøredobb kan dempe keloider, særlig på øreflipp, ifølge BAD.
• Kortikosteroid-injeksjoner: Settes av hudlege direkte i arrvevet, som regel med flere ukers mellomrom over flere behandlinger. Reduserer betennelse og kollagenproduksjon, men opptil 50 % av keloidene vokser tilbake, ifølge BAD og NHI.
• Kryoterapi: Frysing med flytende nitrogen kan brukes av hudlege på keloider, ofte i kombinasjon med kortikosteroid-injeksjoner. Kan gi varige lyse flekker i huden, ifølge BAD.
• Laserbehandling: Kan redusere høyde og rødfarge i arret, men har best effekt kombinert med kortikosteroid-injeksjoner. Utføres av hudlege eller klinikk, ifølge BAD.
• Kirurgi: Vurderes først når arret ikke har respondert på annen behandling etter minst ett år. Kirurgi alene har høy tilbakefallsrisiko – mellom 45 og 100 prosent – og kombineres derfor ofte med strålebehandling, trykk eller kortikosteroider etter inngrepet, ifølge NHI.

Fakta om arrdannelse ved piercing

Keloid er 5–15 ganger vanligere hos personer med afrikansk opprinnelse enn i nordiske befolkninger, der forekomsten er sjelden og eksakte tall mangler. Kortikosteroid-injeksjoner får opptil halvparten av keloidene til å vokse tilbake, og kirurgi alene har en tilbakefallsrisiko på mellom 45 og 100 prosent, ifølge NHI og British Association of Dermatologists.

Når bør du oppsøke lege?

De fleste hypertrofiske arr kan følges opp hjemme med silikonprodukter. Men ved tegn på infeksjon bør du oppsøke lege: rødhet og hevelse rundt piercinghullet, smerte ved berøring, gult og illeluktende puss, eller feber, ifølge NHI.

Keloider bør alltid vurderes av hudlege. Tidlig behandling kan hindre at et keloid fortsetter å vokse, og en hudlege kan tilby kortikosteroid-injeksjoner, kryoterapi, laserbehandling eller i noen tilfeller kirurgi, ifølge British Association of Dermatologists.

Fjerne piercing for å la arr gro igjen

Noen velger å fjerne piercingen for å la hullet gro igjen, enten fordi arret plager dem eller fordi de ikke lenger ønsker smykket. Arrvevet forsvinner ikke av seg selv selv om hullet lukker seg – det vil oftest gjenstå et lite synlig arr.

Etter fjerning kan silikonbehandling fortsatt dempe hvor synlig det gjenværende arret er, ifølge NHI. Silikonbehandling krever imidlertid konsistent bruk over flere måneder for å gi resultater.

Oppsummering og råd

Arr etter piercing er vanlig, men i stor grad forebyggbart. Nøkkelen er en godkjent piercingvirksomhet med god hygiene, riktig materiale i smykket, og å unngå unødvendig irritasjon i tilhelingstiden.

Har du allerede fått arr, er det viktig å identifisere typen og velge behandling deretter. Silikonbehandling krever tålmodighet over flere måneder, mens keloider bør vurderes av hudlege for kortikosteroid-injeksjoner eller andre behandlinger.