Potensielle Jordar: Hva vi vet om ekstrasolare planeter som kunne ha liv

Er vi alene i universet? Science sier: sannsynligvis ikke.

For bare 30 år siden visste vi ingenting om planeter utenfor vårt eget solsystem. I dag vet vi om over 5500 exoplaneter, og hundrevis av dem ser ut til å kunne være 'beboelige'. Ikke at vi har funnet liv — men vi har funnet verden som verden hvor liv kunne være mulig.

Spørsmålet 'Er vi alene?' er ikke lenger filosofi. Det er en konkret, vitenskapelig undersøkelse. Og svarene blir mer og mer fascinerende hvert år.

Kepler-teleskopet: Revolusjonen i exoplanet-vitenskap

I 2009 sendte NASA Kepler-romteleskopet til verdensrommet. Dets oppdrag var å finne planeter rundt andre stjerner ved å måle hvor mye stjernelys som ble blokkert når planeter passerte foran stjernene. Det var som å se på en meget svak dimpling av lysintensiteten — ekstremt vanskelig. Kepler descobert over 2500 exoplaneter før det gikk i dvalemodus i 2018. Og resultatene var overraskende: planeter var vanlige. Nesten hver stjerne hadde minst en planet rundt seg. Og mange av dem så ut til å være 'jordar' — steinete, ikke gassige som Jupiter.

Hva gjør en planet 'potensielt beboelig'?

Astronomer har definert 'the habitable zone' — området rundt en stjerne hvor det er varmt nok for væske vann, men ikke så varmt at vann fordamper. Planeter i denne sonen kunne potensielt ha biologisk liv som vi kjenner det. Kepler fant hundrevis av kandidater. Noen eksempler: Kepler-452b (som kalles 'Jordens kusine' eller 'Jordens tvillinger planet'), som er størrelse som Jorden og rundt en stjerne lik vår Sol, ca. 400 lysår unna. Eller TRAPPIST-1e, en liten planet som har temperatur som kunne støtte væskeforhold på overflaten. Disse planetene er bare kandidater — vi vet ikke ennå om de har atmosfære, vann eller noe som helst liv.

Tall og trender

Exoplanet-oppdagelser accelererer. Nye teleskoper som James Webb Space Telescope begynner nå å analysere atmosfærene til disse planetene. I løpet av noen år kan vi få svar på spørsmål vi bare kunne drømme om.

James Webb og søken etter liv-signaler

Det nye James Webb Space Telescope, som ble sendt ut i 2021, er revolusjoner. Den kan analysere luftsammensetningen på exoplaneter — og se etter 'bio-signaturer' som oksygen, metan og andre gasser som kunne indikere biologisk aktivitet. For første gang kan vi faktisk se på disse planetene og spørre: 'Er det noe som ligner liv der?'. Svarene vil komme de neste årene.

"Vi søker ikke etter lite grønn menn. Vi søker etter molekyler — som oksygen, metan, eller fosfor-holdige forbindelser — som ville være vanskelige å produsere uten at noe biologisk gjør det."

Fra astronomi til astrobiologi

Vi blir vitne til en transformasjon: fra det å spørre 'fins det planeter?' til det å spørre 'fins det liv?'. Om 10-20 år kan vi faktisk få svar. Hvis vi finner selv enkleste mikrober på en annen planet, ville det være en av de største oppdagelsene i menneskehetens historie.

For nå, kan vi se på stjernehimmelen med ny undring: der ute er det muligens tusenvis av små verden hvor liv kan blomst. Og kanskje — bare kanskje — av ett øyeblikk, ser noen på oss fra en fjern planet og lurer: 'Er vi alene?'