Hva skal skje når verden ender? En guide til Ragnarok-myten fra nordisk mytologi — perfekt for foreldre som vil fortelle barna om endetidene.

Innhold i artikkelen (5)
  1. Hva er Ragnarok?
  2. Slik foregår Ragnarok — skritt for skritt
  3. Hvordan gudene møter sitt skjebne
  4. Gjenfødselen — En ny verden oppstår
  5. Hvorfor Ragnarok fortsatt betyr noe i dag

Hva er Ragnarok?

Ragnarok er ultimatim endetiden i nordisk mytologi — ordet betyr bokstavelig talt 'Skjebnen til gudene'. I motsetning til mange andre religioner som tar utgangspunkt i at verden er evig, mente de gamle norrøne götterne at også deres verden hadde en begynnelse og en slutt. Ragnarok beskriver akkurat den slutten.

Det som gjør Ragnarok interessant er at det ikke er helt slutten — dagen etter endetidene kommer en ny verden med nye gudegenerasjoner og mennesker. Det er både apokalyptisk og håpefullt samtidig. For barn kan Ragnarok-historien være både skremmende og fascinerende — den stiller store eksistensielle spørsmål på en måte som resonerer med fantasi og eventyr.

Ragnarok: Fra Yggdrasil-treet til alle ni verdener forsvinner
Ragnarok: Fra Yggdrasil-treet til alle ni verdener forsvinner

Slik foregår Ragnarok — skritt for skritt

Ragnarok begynner med Fimbulvinter — en tre år lang hard vinter hvor solen gir ingen varme og kulden bare blir sterkere. Isen breder seg overalt, mennesker mister sin kjærlighet til hverandre og blir fiendtlige. Stedbrøre kjemper mot stedbrøre, og familien blir delt av chaos. Dette kaoskapet spredte seg over hele verden.

Etter Fimbulvinter-mørket bryter fenomener los. Fenrir — en enorm ulv som har vært bundet siden begynnelsen — frigjør seg og åpner kjeven sin slik at den underste kjeven rører jorden og den øvre rører himmelen. Samtidig bryter Jørmungandr — verdens store slange — ut fra havet og skaperfluten som senker kontinentene. Bifrost, regnbuen som forbinder gudene med menneskene, bryter sammen under vekten fra kaoskreftene.

Annonse

Hvordan gudene møter sitt skjebne

Heimdall møter og kjemper Loki, en av hovedkaosfigurene. Odin — fagott og konge blandt gudene — kjemper mot Fenrir-ulven, men blir drept. Odins sønn Vidar tar slangen i munnen og dreper den som gjengjeld. Thor, tordenguden, møter Jørmungandr-slangen. Thor slår den død, men blir selv dratt til sitt endestedMed sitt eget gift.

Heimdall og Loki dør begge i sin gjensidig kamp. Helheims hund Garm bryter sine lenkjer. Solen blir spist av Fenrir, og stjernene forsvinner fra himmelen. Jorden synker ned under havet og verden ser ut til å være fullstendig tapt. Men det er her det fantastiske skjer — det er ikke enden.

Annonse

Gjenfødselen — En ny verden oppstår

Etter all destruksjonen stiger en ny sol opp på himmelen — denne gangen med ny renhet. Jorden stiger på nytt fra havet, nå grønn og fruktbar med fugler som synger. En ny himmelbue spennes over verden. Fra nord kommer en ny verdighet fra Muspelheim — ildens verden — med Surtr som førende gigant.

Nye gudegenerasjoner oppstår, og noen gamle guder gjenfinnes — Modi og Magni, Odins sønner som arver hans kraft. Mennesker er ikke helt forsvunnet heller — et menneskepar, Líf og Lífthrasir, overlevde under Yggdrasil-treet under all kaosken og kan nå befolke denne nye verden.

Hvorfor Ragnarok fortsatt betyr noe i dag

Ragnarok-myten var viktig for gamle nordmenn fordi den var realistisk — selv større systemer og guder kunne falle, men livet ville fortsette. Det ga en visdom om at forandring er uunngåelig og at selv total ødeleggelse kan føre til noe nytt og potensielt bedre.

For barn i dag er Ragnarok en fascinerende måte å lære om sykluser i naturen og eksistensielle spørsmål på. Det er en fortelling som forener skrekk med håp — noe som treffer kraftig når man er ung og begynner å forstå verden. Det er en av menneskenes eldste måter å takle tanken på endelighet og fornyelse.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor mytologi, sagn & folkeeventyr. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →