En praktisk guide til å innrede med retromøbler fra 1960–80-tallet: hvilke tresorter som er vanlige, CITES-reglene for palisander, hvordan du sjekker tilstanden på brukte møbler, brannsikkerhet ved gammel stopping, og hvordan du olje- og vedlikeholder teak.
Kort fortalt
- Brasiliansk palisander (Dalbergia nigra)
- CITES liste I (Wood Database)
- Andre palisander-arter (Dalbergia spp.)
- CITES liste II fra januar 2017 (Wood Database)
- Borebillehull i treverk
- Runde hull, ca. 2 mm i diameter, ofte med lys sagmugg ved siden (Anticimex)
Innhold i artikkelen (6)
Når vintage ikke betyr «billig» eller «slitt»
Møbler fra 1960-, 70- og 80-tallet dukker opp i stadig flere norske hjem, ikke fordi de er billige, men fordi mange av dem er bygget av massivt tre og ekte materialer som holder lenger enn mye av det som produseres i dag.
Å sette sammen et hjem med denne typen møbler handler først og fremst om å vite hva man ser etter: hvilket materiale møbelet er laget av, hvilke regler som gjelder for salg av enkelte tresorter, hvilken tilstand det er i, og hvordan det bør vedlikeholdes.
Materialene: teak, palisander og hva du får lov til å selge
Teak var det mest brukte trematerialet i skandinavisk møbeldesign fra 1950- til 1970-tallet, valgt fordi det er tett og oljerikt og tåler bruk bedre enn mange andre tresorter.
Det som ofte kalles «palisander» i norske annonser, er som regel tre fra slekten Dalbergia — en betegnelse som dekker en rekke arter fra Sør-Amerika, Afrika og Asia. Brasiliansk palisander (Dalbergia nigra) står på CITES liste I, den strengeste vernekategorien, og fra januar 2017 ble praktisk talt alle andre Dalbergia-arter ført opp på liste II etter et vedtak på CITES' konvensjonsmøte i Johannesburg (Wood Database).
Skal du selge, kjøpe fra utlandet eller ta et møbel i palisander med over grensen, kan det kreve CITES-tillatelse fra Miljødirektoratet. Norges CITES-forskrift gjør unntak for gjenstander som kan dokumenteres lovlig anskaffet før arten ble oppført på listen — noe som vil gjelde de fleste ekte vintagemøbler fra 1960- og 70-tallet — men det er den som selger eller frakter møbelet som må kunne vise dette.
Sjekk tilstanden før du kjøper
Et brukt møbel fra 1960–80-tallet bør sjekkes grundig før kjøp, uansett hvor fint det ser ut på bilder. Vri på stoler og bord for å sjekke om skjøtene er stive, se etter sprekker i finér og løs beslag i skuffer og dører, og se under møbelet etter fuktskader. Se også etter små, runde hull på cirka to millimeter i treverket, gjerne med lys, finmalt sagmugg like ved — det er typisk tegn på borebiller, et treskadedyr som trives i fuktig tre og kan spre seg til annet treverk i hjemmet dersom det ikke behandles (Anticimex). Er skaden aktiv, kan mindre møbler ofte fryses i flere dager for å drepe billene og larvene, mens større angrep bør vurderes av et skadedyrfirma.
Stiler og perioder å kjenne igjen
Møbler fra 1960-, 70- og 80-tallet spenner over flere stilperioder med ulike kjennetegn: 1960-tallets skandinaviske design var enkelt og organisk formet, 1970-tallet gikk mer i retning av naturmaterialer, grove strukturer og varme jordfarger, mens 1980-tallet brakte inn skarpere geometri og sterkere fargekontraster.
En gjennomgang av de mest kjente designklassikerne og designerne fra perioden finnes i oversikten over vintage- og retrostiler. Å kjenne igjen disse referansene gjør det lettere å vurdere om et møbel er en original eller en senere kopi, noe som har betydning for både pris og ekthet.
Gammel stopping og brannsikkerhet
Norske stoppede møbler har tradisjonelt bare blitt testet mot en glødende sigarett, mens Storbritannia krever at møblene også tåler en flammetest. Norsk Brannvernforening har derfor kritisert de norske kravene som for svake (klikk.no, 2008).
Det betyr at eldre møbler med original skumgummi fra 1960–80-tallet ikke nødvendigvis er testet mot de samme kravene som gjelder i dag. Skal møbelet trekkes om, kan det derfor være verdt å la en fagperson bytte ut stoppingen samtidig, særlig i møbler som brukes daglig i stuer og barnerom.
Restaurering: å olje og vedlikeholde teak
Teak innendørs krever mindre stell enn teak utendørs, men et møbel som har stått ubehandlet i mange år, trenger ofte en grundig rens før det kan oljes. Vask overflaten med møbelrens og stålull — fin stålull (nr. 0) til vanlig teak, ekstra fin (nr. 0000) til blanke overflater som palisander og mahogni — og la det tørke helt før du går videre (Alanor).
Påfør deretter en møbelolje beregnet for innendørs bruk med en myk klut, i treets fiberretning, og tørk av overskuddet. Er treverket sterkt skadet eller lakkert, kan lakken fjernes med en møbelstripper laget for ikke å mørkne teak, før flaten oljes på nytt (Alanor).
Med riktig materialkunnskap, en grundig tilstandssjekk og litt vedlikehold kan møbler fra 1960–80-tallet vare i mange år til — akkurat som de var bygget for å gjøre.
Emner
