Revisjonsplikt 2026: grenser og fravalg av revisor

Hva er revisjonsplikt og hvem gjelder det?

Revisjonsplikt betyr at et selskap er lovpålagt å bruke en statsautorisert eller registrert revisor til å kontrollere og attestere årsregnskapet. For norske aksjeselskaper er revisjonsplikt regulert i revisorloven og aksjeloven. Formålet er å gi aksjonærer, kreditorer og samfunnet øvrig tillit til regnskapsinformasjonen.

Siden 2011 kan mange små aksjeselskaper fravelge revisor. Dette ble innført for å redusere den administrative og kostnadsmessige belastningen for mikro- og småbedrifter. Likevel er det langt fra alle AS som kan benytte seg av fritaket — grensene er strenge og samtlige tre kriterier må være oppfylt.

Grensene for fritak fra revisjonsplikt

Et aksjeselskap kan fravelge revisjon dersom det ikke overskrider noen av de tre grensene i aksjeloven § 7-6 og forskrift om terskelverdier for beslutning om å unnlate revisjon. Beløpsgrensene har vært gjeldende siden 1. mai 2023, da de ble hevet fra tidligere 6 og 23 millioner kroner ved endringsforskrift 13. februar 2023 nr. 186:

• Driftsinntekter for den samlede virksomheten under 7 millioner kroner (ekskl. mva.)
• Balansesum under 27 millioner kroner
• Gjennomsnittlig antall ansatte ikke over 10 årsverk
• Alle tre vilkår må være oppfylt samtidig — overskrides ett av dem, er revisjon obligatorisk
• Driftsinntekter og balansesum vurderes ut fra årsregnskapet for siste regnskapsår
• Overstiger selskapet grensene i et senere år, skal det påfølgende årsregnskapet revideres igjen

Slik vedtar dere fritak fra revisjon

Fravalg av revisjon vedtas av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring — minst to tredjedeler både av avgitte stemmer og av aksjekapitalen som er representert på møtet, jf. aksjeloven § 5-18, som § 7-6 viser til. Vedtaket skal protokollføres, og styret melder fravalget til Foretaksregisteret via Samordnet registermelding i Altinn, normalt med generalforsamlingsprotokollen som vedlegg, jf. Brønnøysundregistrenes veiledning om revisjonsplikt.

Fravalget får ikke virkning før det er registrert i Foretaksregisteret, jf. aksjeloven § 7-6. Regnskapsplikten består uansett: selskapet må fortsatt utarbeide et korrekt årsregnskap og levere det til Regnskapsregisteret innen fristene.

Selskaper som alltid har revisjonsplikt

Enkelte kategorier aksjeselskaper har alltid revisjonsplikt, uavhengig av størrelse. Etter revisorloven § 2-1 gjelder dette blant annet allmennaksjeselskaper (ASA) og foretak under tilsyn av Finanstilsynet, som banker, forsikringsforetak og verdipapirforetak.

Et morselskap i et konsern kan bare velge bort revisjon dersom de tre grensene er oppfylt for konsernet sett som én enhet, ikke bare for morselskapet isolert, jf. aksjeloven § 7-6 første ledd.

Slik velger du bort revisjon steg for steg

Å fravelge revisjon er en formell prosess som må følge en bestemt rekkefølge for å bli gyldig. Det holder ikke at selskapet er under grensene — vedtaket må fattes riktig og registreres før det får virkning. Et AS kan velge bort revisjon når alle tre vilkår i aksjeloven § 7-6 er oppfylt samtidig: driftsinntekter under 7 millioner kroner, balansesum under 27 millioner kroner og gjennomsnittlig antall ansatte ikke over 10 årsverk.

Følg disse stegene for et gyldig fravalg av revisjon:

• Kontroller at selskapet er under alle tre grensene (7 mill. i driftsinntekter, 27 mill. i balansesum og maks 10 årsverk) basert på sist avlagte årsregnskap.
• Generalforsamlingen vedtar fravalg av revisjon med minst to tredjedels flertall, og vedtaket protokollføres i generalforsamlingsprotokollen.
• Styret melder fravalget til Foretaksregisteret via Samordnet registermelding i Altinn.
• Fravalget er gyldig først når det er registrert i Foretaksregisteret — ikke fra vedtaksdatoen.
• Etter registrering opphører revisors mandat, men regnskapsplikten består, og årsregnskapet må fortsatt leveres til Regnskapsregisteret innen fristen.

Hvem har revisjonsplikt selv om de er under grensene?

Selv om et selskap er under alle de tre terskelverdiene, er ikke fravalg av revisjon alltid mulig. Enkelte selskaper har revisjonsplikt uavhengig av størrelse, og det er viktig at styret avklarer dette før det fatter et vedtak om fravalg. Et morselskap i et konsern kan ha revisjonsplikt selv om morselskapet isolert sett ligger under grensene, fordi vurderingen etter aksjeloven § 7-6 tar hensyn til konsernet som helhet.

Allmennaksjeselskaper (ASA) og foretak under tilsyn av Finanstilsynet, som banker og forsikringsforetak, har som hovedregel alltid revisjonsplikt uansett størrelse, jf. revisorloven § 2-1. Er du i tvil om selskapet faktisk kan velge bort revisor, bør du avklare dette med en autorisert regnskapsfører eller revisor før generalforsamlingen vedtar fravalg, slik at dere ikke melder et fravalg som senere må reverseres.

Revisjonsplikt for ENK, ANS/DA og NUF

Reglene i aksjeloven § 7-6 gjelder bare for aksjeselskaper. Enkeltpersonforetak (ENK), ansvarlige selskaper (ANS/DA) og norskregistrerte utenlandske foretak (NUF) har motsatt utgangspunkt: de har som hovedregel ikke revisjonsplikt i det hele tatt, og plikten inntrer først dersom foretaket er regnskapspliktig og driftsinntektene, balansesummen eller det gjennomsnittlige antallet ansatte når opp til de samme terskelverdiene som gjelder for AS, jf. revisorloven § 2-1. Mens et AS altså må velge bort revisor aktivt for å slippe unna, må disse selskapsformene vurdere om de har vokst forbi grensene som utløser plikten.

Fordeler og ulemper med å fravelge revisjon

Fordelene med fravalg er åpenbare: lavere kostnader — revisjon av et lite aksjeselskap koster typisk 15 000–30 000 kroner per år, ifølge revisorportalen.no — samt raskere prosess og mindre papirarbeid. For selskaper med enkle regnskaper og få transaksjoner er dette gjerne riktig valg. Regnskapsfører kan ivareta de fleste kontrollbehov. Driver du i mindre skala, kan det også være verdt å lese om skattereglene for hobbyvirksomhet, frilans og selvstendig næringsdrivende og kapitalinntekt før du bestemmer selskapsform.

Ulempene er imidlertid reelle. Uten revisor kan feil passere uoppdaget, og ved skattemessige tvister mangler selskapet revisors bekreftelse som gjerne gir troverdighet overfor Skatteetaten. Banker og investorer stiller ofte krav om revidert regnskap ved lånefinansiering eller emisjon. Vurder nøye om kostnadsbesparelsen er verdt risikoen på lengre sikt.

Styrets ansvar uten revisor

Når et selskap ikke har revisor, øker styrets eget ansvar for regnskapskvaliteten. Styret er ansvarlig for at årsregnskapet er korrekt og avgitt i henhold til regnskapsloven. Dersom det senere viser seg at regnskapet inneholder vesentlige feil eller utelatelser, kan styremedlemmer bli erstatningsansvarlige overfor kreditorer og tredjeparter.

Det er lurt å bruke en god regnskapsfører (autorisert regnskapsfører, AR) som kompensasjon. En AR kan gi mye av den kvalitetssikringen og rådgivningen som revisor ellers tilbyr — til lavere kostnad. For mange SMB-er er kombinasjonen «ingen revisor + god AR» den riktige løsningen.