Slik stifter du et aksjeselskap i Norge – steg for steg

Hva er et aksjeselskap?

Et aksjeselskap er en selvstendig juridisk person der ingen av eierne, aksjonærene, har personlig ansvar for selskapets forpliktelser, med mindre annet er fastsatt i lov, jf. aksjeloven § 1-1. Ifølge Lovdata er aksjeselskapet den mest utbredte selskapsformen for å drive økonomisk virksomhet i Norge, og det grunnleggende kjennetegnet er at deltakerne bare deltar med det avtalte aksjeinnskuddet. Lovdata opplyser at aksjeloven i tillegg til stiftelse regulerer selskapets organisasjon og forhold til tredjeparter, regler om selskapskapitalen, samt fusjon, fisjon og opphør av aksjeselskaper.

Store norske leksikon peker på at modellen gir et tydelig skille mellom privatøkonomi og selskapets økonomi, og at eiernes potensielle tap begrenses til den innskutte kapitalen så lenge lovens regler er fulgt. Brønnøysundregistrene presiserer at kreditorene bare kan rette sine krav mot selskapet, ikke mot aksjonærene personlig, og at eiernes ansvar er begrenset til det som er betalt for aksjene. Et aksjeselskap skiller seg fra et allmennaksjeselskap, som er beregnet på mange eiere og børsnotering, og som ifølge Wikipedia må ha en aksjekapital på minimum 1 million kroner og et styre på minimum tre medlemmer.

Et aksjeselskap kan ha én eller flere aksjonærer. To fordeler trekkes ofte fram: de ansatte i selskapet har rett til lønn og sykepenger, og aksjonærene slipper å betale selskapets gjeld av egne penger dersom det går konkurs, ifølge Lille norske leksikon. Det første betyr mye for gründere som selv jobber i selskapet: som ansatt i eget aksjeselskap har man de samme rettighetene som andre arbeidstakere, noe innehaveren av et enkeltpersonforetak ikke har.

Stiftelsesdokument og vedtekter

For å stifte et aksjeselskap må stifterne opprette et stiftelsesdokument som skal inneholde selskapets vedtekter og de bestemmelser som er nevnt i § 2-3, jf. aksjeloven § 2-1. Aksjeloven § 2-1 opplyser at dokumentet kan opprettes på papir eller gjennom elektroniske løsninger som er godkjent av registerfører, og at det skal oppbevares i hele selskapets levetid. Dersom aksjeinnskudd skal kunne gjøres med andre eiendeler enn penger, noen skal gis særskilte rettigheter i forbindelse med stiftelsen eller selskapet skal dekke utgifter ved stiftelsen, må også dette være bestemt i stiftelsesdokumentet, jf. aksjeloven § 2-1.

Store norske leksikon fastslår at et stiftelsesdokument må inneholde dato og stifterens underskrift for å være gyldig, og Wikipedia presiserer at opprettelsen i Norge er lovpålagt og regulert av aksjeloven, stiftelsesloven og foretaksregisterloven. Ifølge Store norske leksikon skal stiftelsesdokumentet videre angi stifternes navn og adresse, antall aksjer som skal tegnes, hvor mye som skal betales for hver aksje, hvem som skal sitte i styret, og hvem som skal være revisor dersom selskapet har revisjonsplikt. Når stiftelsesdokumentet er datert og signert av samtlige stiftere, er aksjene tegnet og selskapet stiftet.

Vedtektene skal som minimum angi selskapets foretaksnavn, virksomhet, aksjekapitalens størrelse og aksjenes pålydende, jf. aksjeloven § 2-2. Dersom selskapet ikke skal ha til formål å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte, skal vedtektene inneholde bestemmelser om anvendelse av overskudd og av formuen ved oppløsning, jf. aksjeloven § 2-2. Store norske leksikon opplyser at vedtektene for aksjeselskaper skal registreres i Foretaksregisteret. Det er lurt at stifterne sjekker at alle opplysninger er korrekte før underskrift, fordi ufullstendige eller feilaktige opplysninger kan skape problemer i etterkant. Et godt foretaksnavn kan bidra til at virksomheten blir lagt merke til, og du kan lese mer om navneregler i guiden om å registrere firmanavn.

Aksjekapital og innbetaling

Et aksjeselskap skal ha en aksjekapital på minst 30 000 kroner, fordelt på én eller flere aksjer som lyder på like store beløp, etter aksjeloven § 3-1 og Brønnøysundregistrene. Stiftelseskostnadene kan dekkes av aksjekapitalen, opplyser Brønnøysundregistrene. Store norske leksikon forklarer at aksjekapitalen utgjør en del av selskapets bundne egenkapital, og at det gjelder strenge regler for å sikre at kapitalen er innbetalt før selskapet kan starte sin virksomhet. Selskapet kan ikke utdele utbytte så lenge egenkapitalen ikke overstiger aksjekapitalen, og dersom egenkapitalen er redusert til under halvparten av aksjekapitalen, har styret en handleplikt for å bringe dette i orden.

Altinn anbefaler at stiftere har mer kapital enn minimumsbeløpet, siden en oppstart ofte har høyere kostnader enn 30 000 kroner, og at det bør finnes fri egenkapital til å dekke selskapets utgifter. Det er lurt å sette opp en finansieringsplan som viser hvordan selskapet skal dekke sine løpende kostnader den første tiden, slik at man unngår at kapitalen er oppbrukt før inntektene begynner å komme. Dersom aksjeinnskuddet skal kunne innbetales i andre eiendeler enn penger, såkalte tingsinnskudd, må dette være bestemt i stiftelsesdokumentet, og det er bare eiendeler som kan balanseføres etter regnskapsloven, som kan brukes, ifølge Store norske leksikon.

I alminnelige aksjeselskaper kan aksjekapitalen senere forhøyes ved emisjon, og den kan nedsettes, men aldri under 30 000 kroner, ifølge Store norske leksikon.

Styre, daglig leder og revisor

Et aksjeselskap skal ha et styre med ett eller flere medlemmer, og styret velger selv sin leder når denne ikke er valgt av generalforsamlingen. Har selskapet bedriftsforsamling, velges styreleder av denne, jf. aksjeloven § 6-1. Aksjeloven § 6-2 fastsetter at selskapet kan ha en daglig leder, og at flere daglige ledere bare er mulig dersom vedtektene åpner for det og angir om de skal fungere som kollektivt organ.

Altinn opplyser at styret velges av generalforsamlingen, at et styremedlem må være myndig og ikke ilagt konkurskarantene eller idømt rettighetstap, og at styret er ansvarlig for drift og organisering av selskapet. Styremedlemmene bør være klar over at styret har et overordnet ansvar for selskapet, og at dette ansvaret ikke bortfaller selv om man ansetter en daglig leder. Det er vanlig at den som stifter selskapet selv blir valgt som styreleder eller daglig leder i oppstartsfasen, men man bør vurdere om det er hensiktsmessig å supplere styret med eksterne medlemmer når virksomheten vokser.

Registrering i Foretaksregisteret

Foretaksregisteret er et offentlig register over norske foretak som drives av Brønnøysundregistrene, og alle aksjeselskaper har plikt til å la seg registrere, ifølge Store norske leksikon. Registrering gir enerett til foretaksnavnet, og et aksjeselskap får først status som egen juridisk person når det er registrert. Registeret inneholder opplysninger om navn, forretningsadresse, deltakere, styremedlemmer, signatur- og prokurabestemmelser, ansvarsform og, for aksjeselskapers vedkommende, selskapets vedtekter. Registrering i Foretaksregisteret medfører at selskapets vedtekter blir offentlig tilgjengelige.

Ifølge Store norske leksikon er tegningen av aksjer bindende dersom selskapet registreres i Foretaksregisteret uten at selskapet eller tegneren/tegnerne har varslet registeret om at tegningen ikke skal regnes som bindende. Den som ikke oppfyller registreringsplikten, kan ifølge Store norske leksikon straffes med bøter. Selskapet skal meldes til Foretaksregisteret innen tre måneder etter at stiftelsesdokumentet er signert, og før meldingen sendes, skal aksjeinnskuddene være innbetalt fullt ut, etter aksjeloven § 2-18. At innskuddene er mottatt, skal bekreftes av revisor, eller av et finansforetak, en advokat eller en statsautorisert regnskapsfører når innskuddene bare er penger. Blir fristen oversittet, kan selskapet ikke registreres, og forpliktelsene etter stiftelsesdokumentet er da ikke lenger bindende.

Hva koster det å stifte et AS?

Aksjekapitalen skal ifølge Store norske leksikon innbetales før selskapet kan starte sin virksomhet. Altinn påpeker at mange nystartede selskaper har behov for betydelig mer enn minimumsbeløpet for å dekke etableringskostnader og den første driftsperioden, og anbefaler derfor at stiftere setter inn fri egenkapital ut over minimumskravet. Stifterne bør lage en realistisk budsjett for oppstarten som dekker både kapitalinnskudd og løpende utgifter før inntektene kommer i gang.

I tillegg til kapitalinnskuddet bør man budsjettere med kostnader til regnskapsfører, eventuell juridisk rådgivning, og daglige driftsutgifter som leie, programvare og forsikringer. Dersom noen av stifterne går inn med tingsinnskudd, må eiendelen kunne balanseføres etter regnskapsloven, ifølge Store norske leksikon. Selve registreringen koster 6 825 kroner når den gjøres digitalt og 7 912 kroner med papirskjema, ifølge gebyrlisten for 2026 fra Brønnøysundregistrene, og gebyrene justeres hvert år. Har stiftelsen flere eiere eller kompliserte avtaler, kan det også være lurt å sette av penger til juridisk bistand.

Regnskap og revisjonsplikt

Et aksjeselskap har både bokføringsplikt og regnskapsplikt, som innebærer at selskapet årlig skal levere årsregnskap til Regnskapsregisteret, ifølge Altinn. Altinn presiserer at skattemeldingen for selskapet skal sendes inn til Skatteetaten innen 31. mai hvert år, og at alle aksjeselskap skal sende den via regnskaps- eller årsoppgjørsprogram. Både aksjeselskaper uten omsetning i inntektsåret, og selskaper som ble stiftet mot slutten av inntektsåret men ikke registrert i Foretaksregisteret før året etter, må sende inn skattemelding.

Små aksjeselskaper kan velge bort revisjon så lenge de holder seg under lovens grenser for driftsinntekter, balansesum og antall ansatte, men mange velger likevel revisor for å få en uavhengig kontroll av regnskapet.

Skatt og avgift for AS

Et aksjeselskap er en egen juridisk enhet og et eget skattesubjekt, og selskapet selv er ansvarlig for innberetning og betaling av skatt, ifølge Altinn. Overskuddet beskattes med 22 prosent skatt, og skatten betales i to terminer året etter inntektsåret med frister 15. februar og 15. april, ifølge Altinn. Altinn opplyser at utbytte til personlige aksjonærer beskattes med 37,8 prosent i inntektsåret 2025, og at den samlede skattesatsen for selskap og eier under ett kan bli 51,5 prosent. Sjekk gjeldende satser for inntektsåret.

Altinn opplyser at oversikt over skattebeløpet sendes ut via Altinn i januar, og at betaling skjer til Skatteetaten med innbetalingsblankett som inneholder konto- og KID-nummer. Dersom selskapet antar at innbetalt skatt er for lavt, kan tilleggsforskudd betales innen 31. mai, ifølge Altinn. Selskaper som er nyregistrert i 2026 skal ikke betale skatt før i 2027, og skal ikke levere søknad om forskuddsskatt i 2026, ifølge Altinn. Når det gjelder merverdiavgift, må et aksjeselskap registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret dersom det har hatt merverdiavgiftspliktig omsetning på mer enn 50 000 kroner i løpet av en periode på 12 måneder, ifølge Altinn.

Aksjeeierbok og aksjonærregister

Alle aksjeselskaper skal føre en aksjeeierbok som til enhver tid skal vise hvem som er aksjeeiere, og boken skal være tilgjengelig for alle, ifølge Brønnøysundregistrene. Endring av aksjeeiere skal ikke registreres hos Brønnøysundregistrene. Store norske leksikon forklarer at det kan være én eller flere aksjonærer, og at opplysningene om eierforholdene skal holdes allment tilgjengelige, enten i aksjeeierboken eller gjennom registrering i en verdipapirsentral.

Aksjer kan skifte eier, men loven har to utgangspunkt som mange ikke kjenner til: erverv av en aksje krever samtykke fra selskapet med mindre vedtektene sier at samtykke ikke trengs, og de andre aksjeeierne har rett til å overta en aksje som har skiftet eier, med mindre vedtektene bestemmer noe annet, etter aksjeloven § 4-15. Skal aksjene kunne omsettes fritt, må det derfor stå i vedtektene. Brønnøysundregistrene opplyser at aksjeeierne kan inngå avtaler seg imellom om forhold som utbytte eller arbeidsinnsats, men at det ikke finnes formkrav til hvordan slike avtaler skal se ut. Altinn opplyser at utdeling av utbytte rapporteres av selskapet via Aksjonærregisteroppgaven. I praksis bør selskapet sørge for at aksjeeierboken oppdateres umiddelbart ved eierskifte, slik at den alltid reflekterer den reelle eierstrukturen.

Når passer et AS?

Valg av organisasjonsform må gjøres etter en konkret vurdering, og alle former har fordeler og ulemper, ifølge Altinn. Et aksjeselskap kan være hensiktsmessig dersom næringsvirksomheten innebærer økonomisk risiko, du vil ha rettigheter som arbeidstaker, eller du ønsker at andre skal kunne investere i selskapet, som Altinn beskriver.

Altinn påpeker at sentralt i vurderingen står kapitalbehov og omfang på virksomheten, og at jo større kapitalbehov og omfang, jo mer økonomisk risiko vil du normalt ta. Aksjeselskapet kan også være aktuelt dersom du planlegger å ansette flere medarbeidere, fordi selskapsformen gir tydelige rammer for eierskap, ansvar og beslutningsprosesser. Hvis du er ansatt i ditt eget aksjeselskap, har du rett til sykepenger etter arbeidstakerreglene, og selskapet skal som hovedregel betale sykepenger de første 16 kalenderdagene av sykefraværet, ifølge Altinn. Altinn legger til at du da tjener opp pensjonsrettigheter av lønnen, og at selskapet normalt har plikt til å tegne tjenestepensjon dersom det har flere ansatte. For en nærmere sammenligning av skatte- og ansvarsforhold, se artikkelen om AS vs. ENK.

Sjekkliste og vanlige feil ved stiftelse

En grundig forberedelse reduserer risikoen for feil ved stiftelsen. En vanlig feil er å tro at minimum aksjekapital er nok til å finansiere den første tiden; mange selskaper sliter med likviditet fordi de ikke har budsjettert med tilstrekkelig fri egenkapital. En annen fallgruve er å glemme at selskapet må sende inn skattemelding selv om det ikke har hatt omsetning, ifølge Altinn, eller at tegningen av aksjer blir bindende når selskapet registreres uten at selskapet eller tegneren har varslet Foretaksregisteret om at tegningen ikke skal regnes som bindende, ifølge Store norske leksikon.

• Sørg for at stiftelsesdokumentet er datert og signert av samtlige stiftere, jf. Store norske leksikon, og at vedtektene inneholder navn, virksomhet, aksjekapital og pålydende, jf. aksjeloven § 2-2.
• Betal inn hele aksjekapitalen og få innbetalingen bekreftet før registreringen, og vurder å sette inn mer enn minimumskravet.
• Velg styre og eventuell daglig leder, og kontroller at bosettingskravet er oppfylt, ifølge Altinn.
• Meld selskapet til Foretaksregisteret innen tre måneder etter at stiftelsesdokumentet er signert, jf. aksjeloven § 2-18.
• Opprett aksjeeierboken umiddelbart.
• Sjekk om selskapet må registreres i Merverdiavgiftsregisteret.
• Sett opp et regnskapssystem som sikrer at årsregnskap og skattemelding leveres i rett tid.