Registrere firmanavn i Norge: steg for steg

Hvorfor firmanavnet er viktig fra starten

Et godt firmanavn er lett å huske, enkelt å uttale og søke opp, og gir et klart bilde av hva du driver med. Like viktig er det at navnet er juridisk tilgjengelig og at du har rettigheter til det – ellers risikerer du å måtte bytte navn etter å ha investert i merkevarebygging.

I Norge skilles det mellom foretaksnavn (det juridiske selskapsnavnet som er registrert i Foretaksregisteret) og varemerker (retten til å bruke et kjennetegn kommersielt). Begge er viktige, men gir ulike former for beskyttelse. Et registrert foretaksnavn gir deg ikke nødvendigvis eksklusiv rett til å bruke det kommersielt – det krever et registrert varemerke.

Regler for foretaksnavn i Norge

Foretaksnavn reguleres av foretaksnavneloven. Navnet kan ikke være identisk med et allerede registrert foretaksnavn, det kan ikke bestå av et geografisk navn som et land, fylke eller en kommune, og det må bestå av minst tre bokstaver fra det norske alfabetet, jf. § 2-1. For å få vern mot lignende foretaksnavn og varemerker må navnet også ha tilstrekkelig særpreg, jf. § 3-2, som viser til særpregkravet i varemerkeloven § 14.

Aksjeselskap skal ha ordet «aksjeselskap» eller forkortelsen «AS» i foretaksnavnet, og allmennaksjeselskap skal bruke «allmennaksjeselskap» eller «ASA», jf. § 2-2. Enkeltpersonforetak må derimot ha innehaverens etternavn som del av foretaksnavnet – det er et krav etter samme paragraf, ikke en mulighet. Ordet «bank» er beskyttet: andre foretak enn banker kan ikke bruke det i foretaksnavnet uten lovhjemmel eller samtykke fra departementet, jf. finansforetaksloven § 2-19. Navnet må heller ikke være egnet til å villede om virksomhetens art, jf. § 2-3.

• Foretaksnavnet må ha tilstrekkelig særpreg for å få vern mot lignende navn
• AS/ASA må ha «AS»/«ASA» i navnet; ENK må ha innehaverens etternavn
• Navnet kan ikke være identisk med et allerede registrert foretaksnavn
• Ordet «bank» krever lovhjemmel eller tillatelse fra departementet
• Navnet kan ikke villede om virksomhetens art eller bestå av et geografisk navn

Sjekk tilgjengelighet før du søker

Før du sender inn registreringssøknaden, bør du grundig undersøke om navnet er tilgjengelig. Søk i Brønnøysundregistrenes offentlige søkeverktøy på brreg.no for å sjekke om et identisk eller liknende navn allerede er registrert. Brønnøysund avviser søknader som etter deres vurdering er for like eksisterende registreringer.

Søk også i Patentstyrets varemerkedatabase (TMview/Patentstyret.no) for å sjekke om noen allerede har et registrert varemerke som ligner. I tillegg bør du søke på internett og sosiale medier, og sjekke at tilsvarende domenenavn er tilgjengelig. Et navn som er ledig juridisk, men opptatt som .no-domene, kan skape utfordringer for digital tilstedeværelse.

Slik registrerer du foretaksnavnet

Foretaksnavnet registreres som en del av den ordinære foretaksregistreringen i Brønnøysundregistrene. Du fyller ut «Samordnet registermelding» på Altinn.no der du oppgir ønsket foretaksnavn. Brønnøysund vurderer om navnet oppfyller lovens krav og om det kan forveksles med eksisterende registreringer. Behandlingstiden varierer: en melding om enkeltpersonforetak kan bli godkjent automatisk i løpet av under en time ved digital innsending, men kan ta opptil to uker hvis en saksbehandler må vurdere den manuelt, mens nyregistrering av aksjeselskap normalt behandles innen 10 virkedager digitalt, ifølge Brønnøysundregistrenes egne oppgitte saksbehandlingstider.

Dersom du vil reservere et navn mens du forbereder selskapet, er dette ikke mulig i det norske systemet – du kan ikke reservere et navn uten å faktisk registrere foretaket. Det anbefales derfor å forberede alle dokumenter og søke registrering så raskt som mulig etter at du har bestemt deg for et navn.

Varemerkebeskyttelse via Patentstyret

Et registrert foretaksnavn i Brønnøysund gir deg ikke automatisk eksklusiv rett til å bruke det som merke for dine varer og tjenester. For å sikre merkevarebeskyttelse bør du søke om varemerkeregistrering hos Patentstyret. Et norsk varemerke gir deg enerett til å bruke merket for de varene og tjenestene du har registrert det for, i 10 år av gangen, med mulighet for fornyelse.

Varemerker klassifiseres i klasser etter Nice-klassifiseringssystemet (45 klasser totalt). Jo flere klasser du registrerer, desto bredere er beskyttelsen – men kostnadene øker tilsvarende. En varemerkesøknad for én klasse koster 3 800 kroner hos Patentstyret, med et tillegg på 1 000 kroner per ekstra klasse, ifølge Patentstyrets prisliste. Du kan søke selv via Patentstyrets nettportal, men for mer komplekse saker anbefales bruk av en patentagent eller immaterialrettsadvokat.

• Registrer varemerket for de produktene og tjenestene du selger
• Velg riktige Nice-klasser for optimal beskyttelse
• Norsk varemerke gir beskyttelse kun i Norge
• EU-varemerke (EUIPO) gir beskyttelse i EU-landene, men ikke i Norge – krever egen norsk registrering, jf. Patentstyret
• Fornying skjer hvert 10. år

Domene, sosiale medier og merkevarebygging

Parallelt med juridisk registrering bør du sikre deg digitale eiendeler. Registrer .no-domenet ditt via en registrar godkjent av Norid, for eksempel Domeneshop. Privatpersoner kan registrere opptil 5 .no-domener med norsk personnummer, mens virksomheter må ha et norsk organisasjonsnummer registrert i Enhetsregisteret og faktisk drive virksomhet, jf. Norids regelverk for .no. Sjekk også at tilsvarende brukernavn er ledige på LinkedIn, Instagram, Facebook og andre relevante sosiale medier.

Et godt firmanavn bør ideelt sett bestå av 1–3 ord, være lett å stave og uttale, ha et tilgjengelig .no-domene og ikke kollidere med eksisterende kjente merkevarer. Ta deg tid til å teste navnet med potensielle kunder og i ulike sammenhenger – på visittkort, faktura og nettside – før du formelt registrerer det.