Roboter, kunstig intelligens og mennesket: En guide

Roboter blir til virkelighet

Kunstig intelligens og robotikk er ikke lenger noe som bare finnes i science fiction-filmer. Ifølge Store norske leksikon har kunstig intelligens vært en del av informatikken siden 1950-årene, men det er særlig siden 2010-tallet at teknologien har fått stor utbredelse.

Ifølge Store norske leksikon er roboter en del av en større historisk utvikling innen automatisering, og mange oppgaver som tidligere ble gjort av mennesker gjøres nå helt eller delvis av roboter, spesielt innen industri og service.

Maskinlæring brukes til bildegjenkjenning, tekstgenerering, medisinsk diagnostisering og samtaleroboter, ifølge Store norske leksikon.

Tall og trender

Ifølge Store norske leksikon var rundt 2,7 millioner industrielle roboter installert i verden i 2020. Ifølge Store norske leksikon var tallet det samme i 2022. Asiatiske land som Japan, Sør-Korea, Taiwan, Singapore og Kina har tatt i bruk industriroboter i stor grad, mens Tyskland, Italia og Frankrike har mange i Europa, ifølge Store norske leksikon. Norge hadde 1417 industriroboter i drift i 2020, langt færre enn nabolandene, ifølge Store norske leksikon.

Automatiseringens historie

Robotisering blir ofte omtalt som en del av en «fjerde industrielle revolusjon», sammen med kunstig intelligens, stordata, 5G og tingenes internett, ifølge Store norske leksikon. Denne overgangen bygger på «den tredje industrielle revolusjonen» som handlet om digitalisering fra 1970-tallet av, ifølge Store norske leksikon. Ifølge Store norske leksikon ble automatisering som begrep lansert etter første verdenskrig, mens selve teknikken ble tatt i bruk under den industrielle revolusjonen på slutten av 1700-tallet. Ifølge Store norske leksikon kom det store gjennombruddet i 1920-årene i Henry Fords bilfabrikk i USA.

Robotikk i praksis i dag

Allerede nå brukes roboter i industrien til oppgaver som sveising, montering, prosessovervåking og kvalitetskontroll, ifølge Store norske leksikon. I helsevesenet brukes roboter til kirurgi, og ifølge Store medisinske leksikon opereres de fleste tilfeller i magesekken med robotkirurgi. Ifølge Store norske leksikon reiser bruk av roboter i demensomsorg med seler etiske spørsmål om pasienten forstår at selen er en robot.

Samtaleroboter basert på generativ kunstig intelligens lar brukere ha en toveis dialog på naturlig språk, ifølge Store norske leksikon. Maskinlæring brukes blant annet til bildegjenkjenning, tekstgenerering og medisinsk diagnostisering, ifølge Store norske leksikon.

Utfordringer ved økt robotisering

En av de viktigste utfordringene er hvordan arbeidsstyrken omstilles når jobber blir overflødige som følge av kunstig intelligens, ifølge Store norske leksikon. Ifølge Store norske leksikon reiser roboter en rekke etiske spørsmål om hvordan mennesker tar i bruk teknologi, for eksempel hvem som har ansvaret hvis en drone dreper et menneske.

Det stilles også spørsmål ved om en robot kan «føle» omsorg, eller om en slik fremstilling gir et falskt bilde av hva roboten er, ifølge Store norske leksikon.

Fremtiden er her — nå gjelder det å ta stilling

Robotikk og kunstig intelligens er allerede en del av samfunnet. Ifølge Store norske leksikon er kunstig generell intelligens per i dag kun en hypotetisk mulighet, og ikke noe som faktisk har blitt laget. Samme kilde peker på at en del jobber kommer til å bli overflødige som følge av kunstig intelligens.