En guide til robotikk og automatisering i arbeidslivet

Roboter endrer arbeidsmarkedet — nå

Robotikk er ikke lenger sciencefiction. Rundt 2,7 millioner industrielle roboter var installert i verden i 2022, og i Norge var 1417 industriroboter i drift i 2020. Norge har færre industriroboter enn nabolandene, og tallet i Sverige er ti ganger så høyt. Industriroboter jobber oftest som en del av større produksjonssystemer, for eksempel i bilfabrikker med flere maskiner. For norske gründere og fagfolk handler det om å forstå hvordan automatisering kan integreres i produksjonen.

Robotisering blir ofte omtalt som en del av en fjerde industrielle revolusjon, sammen med kunstig intelligens, stordata, 5G og tingenes internett. Denne utviklingen bygger på digitaliseringen fra 1970-tallet. Roboter tar over stadig mer av rutinearbeid som sveising, montering, prosessovervåking og kvalitetskontroll. Det handler ikke nødvendigvis om å erstatte mennesker, men om å endre hvilke oppgaver som utføres av arbeidskraft, som fortsatt er den viktigste innsatsfaktoren i produksjon og verdiskaping.

Samarbeidsroboter: Mennesket og maskinen arbeider side om side

Når industriroboter samhandler med mennesker, er helse og sikkerhet særdeles viktige egenskaper. Samarbeidsroboter, eller cobots, er designet for å jobbe sammen med mennesker uten at det oppstår fare. Viktige egenskaper for industriroboter er håndteringskapasitet, bevegelseshastighet, rekkevidde, posisjonering- og nøyaktighet, drivsystemet og antall uavhengige bevegelser som kan utføres. For norske bedrifter kan det være verdt å merke seg at Norge ligger etter naboland når det gjelder antall roboter i drift.

For gründere som vurderer automatisering, er det viktig å kartlegge hvilke oppgaver som er repetitive, farlige eller tidkrevende. Små steg mot automatisering kan gi verdifull erfaring før eventuell større satsing.

Kunstig intelligens gir robotene «hjerne»

En robot uten kunstig intelligens gjør bare det den er programmert til. Kunstig intelligens er et fagfelt innen informatikk som undersøker hvordan datasystemer kan settes i stand til å utføre oppgaver som forbindes med intelligens, som å lære av erfaring, forstå språk og tolke sanseinntrykk. Teknologien har vært en del av informatikken siden 1950-årene, men fikk særlig stor utbredelse fra 2010-tallet. Mot slutten av 2022 fikk OpenAI et stort kommersielt gjennombrudd med ChatGPT, en samtalerobot basert på generativ kunstig intelligens.

Generativ kunstig intelligens kan generere nye data i form av bilder, tekst og video. Dyp læring ligger til grunn for de kraftigste KI-systemene. For industrien betyr dette at roboter kan utføre mer avanserte oppgaver uten at hver eneste bevegelse må programmeres manuelt.

Autonome kjøretøyer og transportroboter

Autonomi betyr at systemer skal klare seg så mye som mulig på egen hånd. På sykehus brukes det i Norge i dag en del Automated Guided Vehicles (AGVer) som kjører rundt med varer og søppel. For bedrifter kan mobile roboter bidra til å frigjøre ansatte fra interne transportoppgaver.

Forskning på menneske-robot-samarbeid bruker for eksempel Robot Operating System (ROS) for å teste navigasjon og sikkerhet i simulerte miljøer. Ved innføring av slike systemer er det viktig å sikre at de navigerer trygt blant mennesker.

Tallene forteller historien

Robotikk er ikke bare framtid, men en etablert del av industrien. Rundt 2,7 millioner industrielle roboter var installert i verden i 2022. I Norge var 1417 industriroboter i drift i 2020, mens Sverige hadde ti ganger så høyt antall. Over 60 prosent av melka i Norge kommer fra melkeroboter. Gressklipperroboter har blitt et vanlig syn siden tidlig 2000-tallet.

Når roboter opererer: Medisinsk robotikk

Robotkirurgi er et eksempel på at roboter fungerer som hjelpemidler for mennesker. Det er fortsatt en kirurg som opererer, men med roboten som et hjelpemiddel. Instrumentene som brukes ved robotkirurgi har et ekstra ledd slik at bevegeligheten er bedre, og bevegelsene er stødigere fordi datamaskinen behandler bevegelsene kirurgen gjør. Robot kan brukes innenfor mange kirurgiske disipliner som for eksempel urologi og gynekologi.

I tillegg til operasjonsstuer brukes roboter på sykehus til logistikk. Utenfor sykehusene bidrar melkeroboter til over 60 prosent av melkeproduksjonen i Norge, og gressklipperroboter har blitt et vanlig syn i løpet av det tidlige 2000-tallet.

Norsk robotikkhistorie

Norge har en stolt historie innen robotikk. Den norske bedriften Trallfa på Bryne var en av de første i verden som masseproduserte industriroboter. I 1964 utviklet de en robot som kunne spraylakkere trillebårer for å skåne fabrikkarbeiderne for kjemikaliene som ble brukt. På et tidspunkt hadde Trallfa halve verdensmarkedet for spraylakkeringsroboter. Heisekranroboten «Gargantua» fra 1937 regnes som verdens første industrirobot, mens den første patenterte industriroboten ble installert i USA i 1961.

Fra tungt arbeid til mennesker: Hva blir automatisert først?

Industriroboter tar over stadig mer av rutinearbeid som sveising, montering, prosessovervåking og kvalitetskontroll, for eksempel innen elektronikk og forbruksvareproduksjon. Bilindustrien er et eksempel på en sektor hvor det er mange repetitive oppgaver som lett kan automatiseres, og hvor industriroboter kan ses som en forlengelse av automatiseringstiltak som startet allerede med Henry Fords samlebånd i 1920-årene.

Roboter er best på oppgaver som er repetitive og krever presisjon. Mennesker beholder en nøkkelrolle i oppgaver som krever kompleks problemløsning, kreativitet og relasjonell forståelse. For arbeidstakere kan det derfor være lurt å bygge kompetanse innen teknologi og automatisering.

Hva koster robotisering egentlig?

For de fleste arbeidsgivere er lønn den største kostnaden de har. Automatisering kan påvirke denne kostnadsstrukturen, men det krever investeringer i både maskiner og kompetanse. Norge har færre industriroboter enn nabolandene, noe som kan indikere at norske bedrifter i mindre grad har tatt i bruk teknologien.

For små og mellomstore bedrifter kan det være lurt å starte med enkle automatiseringstiltak og skalere gradvis. Leasing og samarbeid med leverandører kan redusere behovet for stor kapitalbundet investering fra dag én. Husk at ny teknologi også stiller krav til opplæring og sikkerhet.

Hva skjer med jobbene?

Arbeidskraft er den viktigste innsatsfaktoren i produksjon og verdiskaping i økonomien, og arbeidsmarkedet består av tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft. Kunstig intelligens kan gjøre en del jobber overflødige, men historien viser at nye teknologier også endrer hvilke oppgaver som etterspørres.

Norsk industri er blitt mindre som andel av sysselsettingen de siste 40 årene. Mellom 1970 og 1990 forsvant over 100 000 sysselsatte fra industrien, mens industrien sysselsatte 215 521 personer i 2015. Endringer i tilbud og etterspørsel påvirker lønnsfastsettelsen og hvilken kompetanse som etterspørres. Arbeidstakere som lærer seg å jobbe med roboter og automatiserte systemer, kan styrke sin stilling i arbeidsmarkedet.

Begrepene du må kjenne til

Hvis du skal investere i robotikk eller samarbeide med noen som gjør det, er det greit å kjenne disse begrepene. De dukker opp igjen i diskusjoner med leverandører og eksperter.

• Industrirobot: Datastyrt maskin som utfører programmerte bevegelser og operasjoner, ofte som en del av større produksjonssystemer. Viktige egenskaper er håndteringskapasitet, rekkevidde, nøyaktighet og frihetsgrader ifølge Store norske leksikon.
• Automatisering: Teknikk for å la maskiner og systemer utføre oppgaver med redusert menneskelig inngripen. Gjennombruddet kom i 1920-årene i Henry Fords bilfabrikk ifølge Store norske leksikon.
• Kunstig intelligens (KI): Fagfelt innen informatikk som undersøker hvordan datasystemer kan settes i stand til å utføre oppgaver som forbindes med intelligens, som å lære av erfaring og forstå språk ifølge Store norske leksikon.
• Generativ KI: Kan ikke bare analysere data, men også selv generere nye data i form av bilder, tekst og video ifølge Store norske leksikon.
• Dyp læring: Når flere lag av kunstige nevroner organiseres i sekvens, ligger dette til grunn for de kraftigste KI-systemene ifølge Store norske leksikon.
• Robot Operating System (ROS): Programvare brukt i utvikling og testing av roboter i simulerte miljøer ifølge forskning publisert i Sensors.
• AGV (Automated Guided Vehicle): Mobil robot som brukes på sykehus i Norge til å kjøre med varer og søppel ifølge Store norske leksikon.
• Robotisering: Ofte omtalt som en del av den fjerde industrielle revolusjonen, sammen med kunstig intelligens, stordata, 5G og tingenes internett ifølge Store norske leksikon.

Nordiske robotikk-tall

I 2020 var 1417 industriroboter i drift i norske bedrifter, mens Sverige hadde ti ganger så høyt antall.

Robotikk i praksis

Norsk næringsliv bruker roboter på ulike måter. I industrien jobber de oftest som en del av større produksjonssystemer, mens i offentlig sektor brukes de til logistikk og overvåking. Det er viktig å velge riktig teknologi for den aktuelle oppgaven.

Fra nybegynner til robotikk-ekspert: Hva trenger du å lære?

Kompetanse er avgjørende for vellykket innføring av robotikk. I Norge er skole og utdanning obligatorisk og gratis for barn og ungdom mellom 6 og 16 år, og all ungdom mellom 16 og 19 år har rett til tre års videregående opplæring. Høyere utdanning er også gratis i Norge, noe som gir gode muligheter for å bygge teknisk kompetanse.

En vellykket robotisering starter ikke nødvendigvis med å kjøpe en robot. Det starter med å samle et team som forstår bedriftens prosesser. Kartlegg hvilke oppgaver som er repetitive, farlige eller tidkrevende, og vurder hvordan automatisering kan påvirke de ansatte. Husk at arbeidsmiljøloven er den viktigste loven som regulerer arbeidslivet, og at endringer i produksjonen bør kommuniseres tydelig.

Dine neste steg: Slik starter du

Første steg er å kartlegge. Gå gjennom arbeidsdagen og noter hvilke oppgaver som er repetitive, farlige, eller som tar uforholdsmessig mye tid. Snakk med arbeidstakerne — de vet ofte best hvilke oppgaver som kunne vært automatisert.

Annet steg: start i det små. I stedet for å kjøpe mange maskiner på én gang, kan en pilot med én enhet gi verdifull læring. Tredje steg: sørg for at de ansatte får opplæring. Når folk forstår teknologien, blir resistensen mindre og gevinsten større.