Komplett guide til å skrive roman: planlegging, plot, karakterer, skriveøkter og veien til forlag. Alt du trenger som norsk romanforfatter.

Kort fortalt

Royalty i normalkontrakten
15 % av de første 5 000 solgte eksemplarene, deretter 20 % (Den norske Forfatterforening)
Innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur
623 trykte eksemplarer og 150 e-bokrettigheter per godkjent tittel (Den norske Forfatterforening)
Amazon KDP e-bok-royalty
Opptil 70 % av listeprisen ved priser mellom 2,99 og 9,99 dollar, ellers 35 % (Amazon KDP)
Manusprøve til forlag
Prosjektskisse på 1–2 sider + tekstprøve på 20–30 sider, ifølge Cappelen Damms manusveiledning
Innhold i artikkelen (7)
  1. Å skrive en roman — en realistisk oversikt
  2. Planlegging og forberedelse
  3. Daglige skriveøkter og produktivitet
  4. Plotstruktur og dramaturgi
  5. Veien til forlag — nøkkeltall
  6. Revisjon og ferdigstilling
  7. Sending til forlag og selvpublisering

Å skrive en roman — en realistisk oversikt

En roman er et av de mest ambisiøse kreative prosjektene en person kan ta på seg. Det er et langsiktig prosjekt som krever planlegging, disiplin og utholdenhet, og som normalt strekker seg over måneder eller år. Likevel er det ingen grunn til at du ikke kan klare det.

De fleste forfattere som har utgitt bøker begynte akkurat der du er nå — med en idé og en blank skjerm. Det som skiller dem er at de begynte å skrive og fortsatte å skrive, også de dagene da det var vanskelig. Denne guiden gir deg verktøyene til å strukturere prosessen og fullføre ditt første manus.

En roman er ikke skrevet på én dag — det er et langsiktig prosjekt som krever plan og utholdenhet.
En roman er ikke skrevet på én dag — det er et langsiktig prosjekt som krever plan og utholdenhet.

Planlegging og forberedelse

Det finnes to leirer blant forfattere: «plotters» (de som planlegger grundig) og «pantsers» (de som skriver «by the seat of their pants»). De fleste er et sted i mellom. Her er de viktigste elementene å avklare før du begynner:

  • Premiss: hvem er historien om, og hva er den sentrale konflikten?
  • Genre: kriminalroman, litterær roman, fantasy, thriller — genren setter forventninger
  • Perspektiv: første- eller tredjeperson, enkelt eller multiple synsvinkler?
  • Tidsramme: er historien satt i nåtid, fortid eller fremtid?
  • Tema: hva handler boka egentlig om under overflaten?
  • Lengde og struktur: tre akter, fire deler, eller noe annet?
Annonse

Daglige skriveøkter og produktivitet

Konsistens er viktigere enn intensitet. Det er bedre å skrive 500 ord hver dag enn 5 000 ord én gang i uken. Velg et fast tidspunkt for skriving — mange foretrekker morgen før resten av dagen tar over, andre jobber best sent på kveld. Det viktigste er at du holder det.

Pomodoro-teknikken, utviklet av italienske Francesco Cirillo, deler arbeidet inn i korte, avgrensede økter (tradisjonelt 25 minutters fokusert arbeid etterfulgt av en kort pause) og fungerer godt for mange forfattere. Slå av sosiale medier og notifiseringer. Skriv første utkast uten å redigere — la ordene komme, selv om de er dårlige. Redigering er for neste runde.

Plotstruktur og dramaturgi

«Save the Cat»-metoden til manusforfatteren Blake Snyder ble opprinnelig utviklet for film, og beskriver en historiestruktur på 15 faste «beats» fra åpningsbilde til sluttbilde; metoden brukes i dag også av mange romanforfattere. Story Grid-metoden til redaktøren Shawn Coyne, som bygger på over 30 års erfaring som forlagsredaktør, er et tilsvarende verktøy for å analysere og redigere en romans struktur.

Modellen med en tydelig begynnelse, midtdel og slutt går tilbake til Aristoteles' Poetikken fra rundt 330 fvt., som ifølge Store norske leksikons artikkel om dramaturgi beskriver hvordan en fortelling bør bygges opp slik at hver hendelse følger logisk av den forrige. Overført til romanen: en åpning (ofte kalt akt 1) som etablerer verden og karakterene og setter historien i gang, et midtparti (akt 2) med eskalerende konflikt og hindringer forfatteren må overvinne, og en avslutning (akt 3) med klimaks og oppløsning.

Annonse

Veien til forlag — nøkkeltall

Den norske Forfatterforenings normalkontrakt for skjønnlitteratur fastsetter en anbefalt royalty på 15 prosent av de første 5 000 solgte eksemplarene og 20 prosent av salg utover det, beregnet av bokens pris. Blir romanen din tatt opp i innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur, kjøper Kulturrådet i dag inn 623 trykte eksemplarer og 150 e-bokrettigheter av boken, som sendes til folkebibliotek over hele landet.

Revisjon og ferdigstilling

Første utkast er ferdig. Nå begynner det virkelige arbeidet. La manuset ligge minst noen uker — gjerne lengre — før du leser det igjen. Avstand gir perspektiv. Les hele manuset på nytt med «leserbrillene» på: hva fungerer? Hva er kjedelig? Hva er forvirrende?

Revisjonsprosessen har typisk flere runder: strukturell revisjon (storskala plott og karakterproblemer), scenerevisjon (hvert kapittel), linjeeditering (setningsflyt og stilistikk) og korrektur (grammatikk og ortografi). Mange forfattere bruker betalesere (Beta readers) og skrivegrupper for å få tilbakemelding mellom rundene.

Sending til forlag og selvpublisering

Norske forlag tar imot manus direkte fra forfattere uten at det kreves agent, i motsetning til i USA og Storbritannia. Cappelen Damm ber for eksempel om enten et fullstendig manus eller en prosjektskisse på 1–2 sider sammen med en tekstprøve på 20–30 sider, og presiserer at et personlig følgebrev ikke er nødvendig. Retningslinjene varierer fra forlag til forlag, så sjekk alltid det aktuelle forlagets egne krav før du sender inn.

Selvpublisering er et reelt alternativ som gir forfatteren full kontroll over prosessen. Amazon KDP betaler opptil 70 prosent royalty av listeprisen for e-bøker priset mellom 2,99 og 9,99 dollar i de fleste markeder, og 35 prosent utenfor det intervallet, mens den norske butikken Ebok.no har en egen selvpubliseringsløsning der forfattere kan laste opp og selge egne e-bøker og lydbøker. Ulempen er at markedsføring, redigering og distribusjon er forfatterens eget ansvar.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor utdanning & forskning. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →