Privat salg: selgers ansvar og rettigheter

Selgers opplysningsplikt ved privat salg: kort svar

Selger du en brukt ting til en annen privatperson, sier kjøpsloven § 19 at tingen har en mangel, selv om den er solgt «som den er», dersom du har forsømt å opplyse om vesentlige forhold ved tingen eller bruken av den som du måtte kjenne til, og som kjøperen hadde grunn til å regne med å få, så sant unnlatelsen kan antas å ha virket inn på kjøpet. Paragrafen setter altså et minimum, og uten et slikt forbehold må tingen i tillegg oppfylle de alminnelige kravene i kjøpsloven § 17. Plikten forutsetter ikke at kjøperen spør, fordi vilkåret i kjøpsloven § 19 er hva kjøperen hadde grunn til å regne med å få vite.

Den samme paragrafen gjør selgeren ansvarlig når tingen ikke svarer til opplysningene selgeren har gitt, og når den er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med ut fra kjøpesummen (kjøpsloven § 19). Ved salg av bolig og annen fast eiendom står opplysningsplikten i stedet i avhendingslova § 3-7, som omfatter omstendigheter selgeren kjente eller måtte kjenne til, og som kjøperen hadde grunn til å regne med å få. Resten av artikkelen gjelder først og fremst salg av ting som bil, sykkel, møbler, elektronikk og klær, med boligreglene omtalt kort.

For selgeren er den praktiske lærdommen enkel: det som er kjent og vesentlig, bør stå skriftlig i annonsen eller kontrakten, slik at det i ettertid er mulig å vise hva kjøperen fikk vite. For kjøperen er spørsmålet etter et kjøp hva selgeren visste, hva annonsen lovet og hva kjøperen selv burde ha sett, og det er de tre spørsmålene resten av gjennomgangen handler om.

Regler for salg mellom privatpersoner: hvilken lov gjelder?

Kjøpsloven § 1 slår fast at loven gjelder kjøp så langt ikke annet er fastsatt i lov, at forbrukerkjøp reguleres av forbrukerkjøpsloven, og at kjøp av fast eiendom reguleres av avhendingslova. Et forbrukerkjøp er etter forbrukerkjøpsloven § 1 salg av ting til en forbruker når selgeren eller selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet, så når både kjøper og selger er privatpersoner, er det kjøpsloven som gjelder. Forbrukerrådets klageguide bruker samme skille og oppgir to års klagefrist ved kjøp fra en privatperson etter kjøpsloven, mot to eller fem år når selgeren er profesjonell.

Grensen kan være mindre klar enn den ser ut. Bruker en privatperson en bilforhandler eller en annen næringsdrivende som mellommann, kan kjøpet bli et forbrukerkjøp, og representanten er da solidarisk ansvarlig med selgeren med mindre forbrukeren uttrykkelig er gjort oppmerksom på at representanten bare opptrer som mellommann (forbrukerkjøpsloven § 1).

En viktig forskjell er at kjøpsloven § 3 lar avtalen, etablert praksis mellom partene og bindende sedvane gå foran lovens regler, mens forbrukerkjøpsloven § 3 ikke kan fravikes til skade for forbrukeren. Det som står i en kontrakt mellom to privatpersoner, kan derfor både utvide og innskrenke selgerens ansvar, innenfor de grensene kjøpsloven § 19 setter for «som den er»-forbehold. Kjøper du fra en butikk eller en forhandler, gjelder de sterkere reglene som er beskrevet i guiden om reklamasjon på defekt vare.

Skatt er sjelden et tema ved vanlig privat salg. Gevinst ved salg av innbo eller annet løsøre som har vært brukt i eierens eller familiens bolig eller husholdning, er unntatt fra skatteplikt utenfor virksomhet etter skatteloven § 9-3.

Hva selgeren må opplyse om, og hva som teller som feilopplysning

Alt selgeren skriver i annonsen eller sier før kjøpet, kan binde selgeren. Etter kjøpsloven § 18 gjelder reglene om mangler når tingen ikke svarer til opplysninger selgeren i markedsføringen eller ellers har gitt om tingen, egenskapene eller bruken, og som kan antas å ha innvirket på kjøpet. En feilaktig opplysning gir likevel ikke grunnlag for krav dersom den i tide er rettet på en tydelig måte (kjøpsloven § 18). En selger som oppdager at annonsen inneholder en feil, bør derfor rette den skriftlig før avtalen inngås.

Hvilke forhold som er så vesentlige at de må nevnes, varierer med tingen. NAF skriver at det ved bilsalg avhenger av blant annet alderen på bilen og hvor langt den har gått, og råder selgere til å være mest mulig ærlige og fortelle det de vet om bilen. Samme sted anbefaler NAF at kjøpekontrakten sier noe om hvilke opplysninger selgeren har gitt om bilen og hva partene ellers er enige om.

Ordlyden stiller et lavere krav til hva en privat selger skulle ha visst enn til hva en butikk skulle ha visst. Kjøpsloven § 19 bruker uttrykket forhold selgeren «måtte kjenne til», mens forbrukerkjøpsloven § 16 lar det være nok at en næringsdrivende selger «burde kjenne til» forholdet.

Kjøperen bør på sin side sikre bevis for hva som ble sagt. Forbrukerrådet råder kjøpere til å ta skjermdump av annonsen, fordi den ofte inneholder viktige opplysninger om varens tilstand, og til å be om selgerens fulle navn, telefonnummer og adresse.

«Solgt som den er»: hva forbeholdet utelukker, og hva det ikke utelukker

Formuleringer som «som den er», «som den står» og «som forevist» er vanlige ved privat bilsalg, og NAF forklarer at kjøperen da i utgangspunktet godtar bilen i den tilstanden den er, med de feil og mangler den har. NAF presiserer at dette også omfatter skjulte feil, og at det derfor kan bli vanskeligere å klage.

Uten et slikt forbehold skal tingen etter kjøpsloven § 17 blant annet passe for de formål som tilsvarende ting vanligvis brukes til, og tingen har en mangel når den ikke oppfyller kravene i paragrafen. Forbeholdet tar bort dette alminnelige kravet, slik at en feil selgeren verken kjente til eller måtte kjenne til, normalt ikke gir kjøperen noe krav, med mindre selgeren har gitt uriktige opplysninger om forholdet eller tingen er i vesentlig dårligere stand enn prisen tilsier (kjøpsloven § 19).

Hva som er «vesentlig dårligere stand», er en konkret vurdering. For bil nevner NAF kjøpesummens størrelse, alderen og kjørte kilometer som momenter, og skriver at vanlige slitedeler som bremseklosser, vindusviskere og dekk vanligvis ikke regnes som mangel. Reglene gjelder tilsvarende når brukte ting selges på auksjon, og ved slik auksjon kan kjøperen ikke kreve prisavslag (kjøpsloven § 19, § 37).

Selv med forbeholdet har tingen en mangel i disse tre tilfellene etter kjøpsloven § 19:

• Tingen svarer ikke til opplysninger selgeren har gitt om tingen, egenskapene eller bruken, og opplysningene kan antas å ha innvirket på kjøpet.
• Selgeren har forsømt å opplyse om vesentlige forhold som selgeren måtte kjenne til, og som kjøperen hadde grunn til å regne med å få.
• Tingen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med ut fra kjøpesummens størrelse og forholdene ellers.

Nye regler om «som den er»: bolig og forhandlere, ikke privat salg av ting

To lovendringer har gjort «som den er»-forbehold virkningsløse i bestemte kjøp, men de gjelder bolig og forhandlere. Fra 1. januar 2022 kan en selger ikke lenger ta et gyldig «som han er»-forbehold ved salg av eiendom til forbrukerkjøpere, opplyser Finanstilsynet om endringene i avhendingslova. Etter avhendingslova § 3-9 har slike allmenne forbehold ingen virkning ved forbrukerkjøp, og avhendingslova § 1-2 definerer forbrukerkjøp ut fra kjøperen alene: en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Regelen gjelder dermed også når selgeren av boligen selv er privatperson.

Samtidig fikk boligkjøperen en egenandel, for etter avhendingslova § 3-1 må kjøperen selv dekke tap og kostnader ved mangler opp til 10 000 kroner, med mindre bygningen er solgt som ny. Den ytre fristen for å reklamere er også lengre enn for ting, nemlig fem år etter at kjøperen overtok bruken av eiendommen (avhendingslova § 4-19). Tilstandsrapport, eierskifteforsikring og hva de betyr for kjøper og selger, er omtalt i artikkelen om eierskifteforsikring og tilstandsrapport.

Den andre endringen gjelder forhandlere: fra 1. januar 2024 sier forbrukerkjøpsloven § 15 at tingen bare kan avvike fra lovens krav når forbrukeren ble spesielt opplyst om at en bestemt egenskap ville avvike, og uttrykkelig og særskilt aksepterte avviket. NAF peker på at bilforhandlere derfor ikke lenger kan selge en bil «som den er» eller med liknende forbehold. Ved salg av ting mellom to privatpersoner gjelder fortsatt kjøpsloven § 19, så der kan forbeholdet brukes med de begrensningene som er beskrevet over.

Kjøpers undersøkelsesplikt: det kjøperen så, eller burde ha sett

Etter kjøpsloven § 20 kan kjøperen ikke gjøre gjeldende som mangel noe han eller hun kjente eller måtte kjenne til ved kjøpet. Har kjøperen undersøkt tingen før kjøpet, eller uten rimelig grunn latt være å følge selgerens oppfordring om å undersøke den, kan kjøperen heller ikke påberope seg det som burde vært oppdaget ved undersøkelsen (kjøpsloven § 20). Unntaket er at selgeren har handlet grovt aktløst eller ellers i strid med redelighet og god tro, så en selger som skjuler en feil, kan ikke vise til at kjøperen burde ha sett den (kjøpsloven § 20).

For selgeren er det derfor et poeng å oppfordre kjøperen til å se over tingen, prøve den og eventuelt la en fagperson vurdere den før avtalen inngås. En slik oppfordring bør gjerne gis skriftlig, for eksempel i en melding eller i kontrakten, slik at den kan dokumenteres senere.

Statens vegvesen anbefaler at en bilkjøper blant annet sjekker om det er heftelser på kjøretøyet, om det har godkjent EU-kontroll og om det er utført en tilstandsrapport fra NAF, Viking eller et godkjent verksted. NAF skriver at feil som er lett synlige ved besiktigelse eller lette å oppdage ved prøvekjøring, normalt ikke kan klages på i ettertid.

Plikten slutter ikke ved kjøpet: etter leveringen skal kjøperen undersøke tingen så snart det er rimelig anledning til det, slik god skikk tilsier (kjøpsloven § 31). Ved boligsalg er balansen en annen, fordi avhendingslova § 3-10 sier at kjøperens undersøkelse ikke innskrenker selgerens opplysningsplikt etter § 3-7.

Kjøpers rettigheter ved mangel: retting, prisavslag, heving og erstatning

Om tingen har en mangel, avgjøres etter tilstanden da risikoen gikk over på kjøperen, selv om feilen først viser seg senere (kjøpsloven § 21). Risikoen går over når tingen er levert som avtalt (kjøpsloven § 13). Foreligger det en mangel som ikke skyldes kjøperen, kan kjøperen etter kjøpsloven § 30 kreve retting, omlevering, prisavslag, heving og erstatning, og holde kjøpesummen tilbake.

Retting kan kreves når det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe for selgeren, mens omlevering ikke kan kreves når kjøpet gjelder en bestemt ting som ut fra partenes forutsetninger ikke med rimelighet kan erstattes med en annen (kjøpsloven § 34). Selgeren har også selv rett til å rette mangelen for egen kostnad når det kan skje uten vesentlig ulempe for kjøperen (kjøpsloven § 36), og NAF råder kjøpere til alltid å gi selgeren beskjed før bilen repareres. Kravet om retting må meldes sammen med reklamasjonen eller innen rimelig tid etter den (kjøpsloven § 35).

Kommer retting eller omlevering ikke på tale, eller skjer det ikke innen rimelig tid, kan kjøperen kreve prisavslag eller heve kjøpet (kjøpsloven § 37). Prisavslaget skal settes slik at forholdet mellom nedsatt og avtalt pris svarer til forholdet mellom tingens verdi med og uten mangelen på leveringstiden (kjøpsloven § 38). Heving krever at mangelen er et vesentlig kontraktbrudd, og kjøperen må gi melding om heving innen rimelig tid etter å ha fått eller burde ha fått kjennskap til mangelen (kjøpsloven § 39).

Erstatning for direkte tap kan kreves med mindre selgeren godtgjør at mangelen skyldes en hindring utenfor selgerens kontroll, mens indirekte tap bare dekkes ved feil eller forsømmelse fra selgeren eller når tingen avvek fra det selgeren hadde tilsikret (kjøpsloven § 40). Som indirekte tap regnes blant annet tap fordi tingen ikke kan brukes som forutsatt, såkalt avsavn (kjøpsloven § 67). Det gis heller ikke erstatning for tort og svie, påpeker NAF.

Reklamasjonsfrist ved privat kjøp: rimelig tid og to år

Etter kjøpsloven § 32 taper kjøperen retten til å påberope seg en mangel hvis han eller hun ikke gir selgeren melding om hva slags mangel det gjelder innen rimelig tid etter at mangelen ble eller burde ha blitt oppdaget. Den ytre grensen er to år fra den dagen kjøperen overtok tingen, med mindre selgeren ved garanti eller annen avtale har påtatt seg ansvar for lengre tid (kjøpsloven § 32).

Kjøpsloven § 32 setter ingen minstefrist for hva som er rimelig tid, mens forbrukerkjøpsloven § 27 sier at fristen ved forbrukerkjøp aldri kan være kortere enn to måneder fra mangelen ble oppdaget. Forbrukertilsynet skriver at kjøperen har tid til noen enkle undersøkelser, men ikke bør vente for lenge, og at det kan være bedre å si ifra ved mistanke om feil enn å vente til feilen er helt sikker. NAF anbefaler å reklamere skriftlig så snart som mulig og som hovedregel senest innen to måneder etter at mangelen ble oppdaget, og å sette en svarfrist på sju dager.

Fristene gjelder ikke hvis selgeren har opptrådt grovt aktløst eller ellers i strid med redelighet og god tro (kjøpsloven § 33). Forbrukerrådet råder til å klage skriftlig og legge ved dokumentasjon, blant annet fordi det gjør det mulig å bevise at klagen kom i tide. NAF påpeker at kjøperen har bevisbyrden for at det foreligger en mangel, og anbefaler en skriftlig rapport om skaden med en oversikt over hva reparasjonen koster.

Skriftlig kontrakt, salgsmelding og trygg betaling

Statens vegvesen anbefaler at kjøper og selger skriver en kjøpskontrakt før de begynner på salgsmeldingen, og viser til kontrakten fra Forbrukerrådet. Forbrukerrådets kontrakt for kjøp av bruktbil kan fylles ut på nett og signeres digitalt med Postens e-signering, der den som oppretter kontrakten betaler en fast pris per signatur. Skriv kjente feil, eventuelle forbehold og avtalt pris inn i kontrakten, slik at det ikke blir uenighet om hva kjøperen fikk vite.

Ved bilsalg er det selgeren som fyller ut og sender salgsmeldingen, og kjøperen godkjenner den på Din side før eierskiftet er fullført (Statens vegvesen). Selgerens forsikring opphører automatisk dagen før vedtaksdatoen, som er dagen salgsmeldingen blir godkjent av alle parter (Statens vegvesen). Kjøperen må betale omregistreringsavgift før kjøretøyet kan brukes (Statens vegvesen). Selgeren bør sjekke kjøperens legitimasjon, fjerne tilknytningen til et eventuelt personlig skilt og ta bilen ut av AutoPASS-avtalen og parkeringsappene (Statens vegvesen).

NAF råder selgeren til ikke å overlevere bilen før hele kjøpesummen er mottatt, og fraråder nedbetalingsordninger ved privat salg. Har selgeren lån med sikkerhet i bilen, anbefaler NAF at kjøperen betaler den delen av kjøpesummen som tilsvarer restlånet direkte til banken, mot bekreftelse på at heftelsen blir slettet. Kjøperens side av bilhandelen, med prøvekjøring og sjekkliste, er gjennomgått i guiden om å kjøpe bruktbil.

Ved salg av ting som skal sendes, fraråder Forbrukerrådet kjøpere å betale på forskudd, og peker på at flere bruktvareplattformer tilbyr betalingsgaranti og kjøperbeskyttelse som fungerer som en depositumskonto til kjøperen har undersøkt varen. Det beste er ifølge Forbrukerrådet å handle med noen i nærheten, slik at kjøperen kan sjekke varen og betale ved henting.

Uenighet om en mangel: Forbrukertilsynet og Forbrukerklageutvalget

Det første steget er et skriftlig krav til motparten. Forbrukerklageloven § 9 gir Forbrukertilsynet adgang til å avvise en sak der klageren ikke har forsøkt å løse den direkte med motparten. Kommer partene ikke videre, kan Forbrukertilsynet mekle i saker mellom to privatpersoner, og både kjøpere og selgere kan sende inn saker. Meklingen koster 0,2 rettsgebyr, som er 269 kroner i 2026, og gebyret betales ikke tilbake hvis saken ikke kan behandles (Forbrukertilsynet).

Forbrukertilsynet oppgir en ventetid på fem til seks måneder, og kan ikke behandle saker der selgeren er privatperson og kjøperen er næringsdrivende. Forbrukerrådets oversikt over klageinstanser viser til mekling hos Forbrukertilsynet både når selgeren er næringsdrivende og når selgeren er privatperson.

Fører meklingen ikke fram, kan saken klages inn for Forbrukerklageutvalget innen én måned fra partene ble underrettet om at meklingen er avsluttet (forbrukerklageloven § 13). Etter forbrukerklageforskriften § 2 behandler utvalget saker om kjøp av ting både mellom forbruker og næringsdrivende og mellom forbrukere. Behandlingen er skriftlig og koster ett rettsgebyr, 1 345 kroner i 2026, og ventetiden er for tiden 15 til 17 måneder ifølge Forbrukertilsynet. Vedtaket blir bindende hvis ikke en av partene bringer saken inn for tingretten innen én måned etter forkynning (forbrukerklageloven § 22).

Utvalget avgjør saken på dokumentene. Forbrukertilsynet råder derfor partene til å legge fram kontrakt, salgsannonse, kvitteringer og sakkyndige vurderinger, og opplyser at utvalget ikke innhenter sakkyndige selv. Kjøp av brukt bolig hører ikke hjemme her: Forbrukertilsynet viser til forsikringsselskapet og Finansklagenemnda når selgeren har eierskifteforsikring, og ellers til domstolene med forliksrådet som første instans.

Forliksrådet og domstolene ved privat kjøp

Forliksrådet kan behandle sivile saker som kan reises for tingretten, og før en sak om formuesverdier kan behandles i tingretten, skal forliksrådet som hovedregel ha behandlet den (tvisteloven § 6-2). Unntakene omfatter blant annet saker der tvistesummen er minst 200 000 kroner og begge parter har hatt advokat, og saker som er realitetsbehandlet i en offentlig godkjent klagenemnd (tvisteloven § 6-2). I saker om formuesverdier under 200 000 kroner kan forliksrådet avsi dom når en av partene ber om det (tvisteloven § 6-10).

Behandlingen koster 2 071 kroner, som den som klager må betale, og beløpet kan kreves dekket av motparten hvis klageren vinner (politiet). Gebyret er satt til 1,54 ganger rettsgebyret i rettsgebyrloven § 7, og rettsgebyret er 1 345 kroner fra 1. januar 2026 ifølge Norges domstoler.

Politiet råder til å sende motparten et varsel om kravet og grunnlaget for det før forliksklagen sendes, og skriver at det kan få betydning for sakskostnadene hvis varselet mangler. Klagen sendes som regel til forliksrådet i kommunen der motparten bor, og den kan sendes digitalt når klageren har motpartens fødselsnummer (politiet). Hele prosessen fra varsel og forliksklage til møte og dom er beskrevet i guiden om forliksrådet.