Shogi er et japansk strategispill som ligner på sjakk, men med større brett og mulighet for å gjenbruke erobrede brikker. Slik kommer du i gang.

Kort fortalt

Brett og brikker
Ifølge Store norske leksikon spilles shogi på et brett med 81 (9×9) ruter, og hver spiller har 20 brikker.
Gjenbruk av brikker
Ifølge Store norske leksikon kan utslåtte brikker settes inn i spillet igjen på motsatt side.
Historiske røtter
Ifølge Store norske leksikon er det indiske spillet shaturanga fra rundt år 600 en forløper til shogi.
Profesjonell sport
Ifølge Store norske leksikon spilles shogi profesjonelt med handikapsystem og mesterskap.
Innhold i artikkelen (6)
  1. Japansk sjakk med lange tradisjoner
  2. Shogi i Norge og verden
  3. Kulturelle røtter fra India til Japan
  4. Å lære shogi
  5. Shogi som konkurranse
  6. Fremtidsutsikter for norsk shogi

Japansk sjakk med lange tradisjoner

Shogi er ifølge Store norske leksikon et japansk strategisk brettspill for to personer som ligner på vanlig sjakk, og det spilles på et brett med 81 (9×9) ruter der hver spiller har 20 brikker: én konge, to gullgeneraler, to sølvgeneraler, to springere, to lanser, ett tårn, én løper og ni bønder.

Vanlig sjakk spilles på et brett med 64 ruter, og hver spiller har 16 brikker, ifølge Lille norske leksikon. I shogi er brikkene ikke delt i to farger; retningen de peker på brettet viser hvilken side de tilhører, ifølge Store norske leksikon. De fleste brikkene kan forfremmes til sterkere brikker hvis de når en av de tre siste rader, og utslåtte brikker kan innlemmes i spillet igjen på motsatt side, ifølge Store norske leksikon.

For foreldre og familier kan shogi være attraktivt fordi det utvikler strategisk tenking, tålmodighet og konsentrasjon.

Shogi-brettspill med japanske brikker på treunderlag
Shogi-brettspill med japanske brikker på treunderlag

Shogi i Norge og verden

Shogi er ikke etablert som en stor aktivitet i Norge. Ifølge Store norske leksikon spilles shogi profesjonelt med handikapsystem og mesterskap, mens spillet her til lands i hovedsak spilles av enkeltpersoner og små grupper.

Annonse

Kulturelle røtter fra India til Japan

Shogi har røtter tilbake til det indiske spillet shaturanga fra rundt år 600, som spredte seg østover til Kina og Japan, ifølge Store norske leksikon. Ifølge Store norske leksikon er det indiske spillet haturanga sannsynligvis også forløperen til shogi.

Ifølge Store norske leksikon spilles shogi profesjonelt med handikapsystem og mesterskap. Når shogi spilles i Norge, bringer det med seg japansk spillkultur og historie.

Å lære shogi

For å lære shogi er det lurt å starte med å bli kjent med brikkene og deres bevegelser.

Det finnes nettressurser og apper som gjør det mulig å øve seg alene eller spille mot andre på internett. Mange begynner med uformelle partier for å forstå hvordan utslåtte brikker kan settes inn igjen, noe som er en sentral del av spillets dynamikk.

Å spille shogi krever ingen dyr utstyr, og brett med brikker kan kjøpes i nettbutikker eller lages selv.

Annonse

Shogi som konkurranse

Handikap kan brukes for å utjevne styrkeforholdet mellom spillere med ulikt nivå.

I Norge finnes det ikke store shogi-turneringer, men interesserte kan spille på nettet eller delta i internasjonale arrangementer.

Fremtidsutsikter for norsk shogi

Shogi har potensial til å tiltrekke seg flere spillere i Norge, særlig blant dem som er interessert i strategispill og japansk kultur. Spillets særegne mekanismer, som muligheten til å sette inn erobrede brikker på nytt, skiller det fra vestlig sjakk og kan appellere til dem som ønsker en ny utfordring.

En utfordring for vekst er tilgang på læremateriell og instruksjon på norsk. Mange ressurser finnes på engelsk og japansk, og nybegynnere må ofte bruke nettkurs eller internasjonale fellesskap for å lære spillet grundig.

For familier og unge som leter etter et meningsfylt brettspill som kombinerer strategi, læring og kulturell historie, kan shogi være et interessant alternativ.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor sjakk & strategispill. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →