Shogi og xiangqi: Orienten sitt svar på sjakk

Slik er det å oppdage shogi og xiangqi

Det første gangen du setter deg foran et shogi-brett, slår det deg at du kjenner igjen noe fundamentalt, men helt fremmed. Rutenettet er der, brikken er der, men reglene er helt annerledes. En brikke som når motstanderens tre siste rader kan bli forfremmet til en sterkere utgave, og utslåtte brikker kan settes tilbake på brettet som dine egne, ifølge Store norske leksikon. Du innser raskt at dette ikke er sjakk. Dette er noe helt annet — spill som har rullet parallelt med vestlig sjakk lenge, men etter helt andre premisser og verdier. Der sjakk handler om eliminasjon og kontroll, handler shogi og xiangqi om gjenbruk og omskaping.

Hva som venter deg på disse sidene er ikke en oppskrift for å bli grandmaster — det krever mye trening og mange parti. Men du vil få vite hva som gjør disse spillene så fascinerende for mange mennesker over hele verden. Her får du vite hvor du finner læremateriale og plattformer, og hva som skiller en nybegynner fra en som virkelig har skjønt dybden.

Shogi — japansk strategispill med lange røtter

Shogi stammer fra det indiske spillet chaturanga, ifølge Wikipedia. Over tid utviklet det seg til noe helt eget. En avgjørende forskjell fra vestlig sjakk er at utslåtte brikker kan innlemmes i spillet igjen på motsatt side, som Store norske leksikon beskriver.

Den tradisjonen fortsetter i dag: shogi spilles profesjonelt med handikapsystem og mesterskap, ifølge Store norske leksikon. Organisasjonen som ble til Japan Shogi Association ble grunnlagt i 1924, ifølge Wikipedia.

Shogi var lenge relativt ukjent utenfor Japan, men internett har gjort det mulig å spille mot motstandere fra hele verden, også fra Norge.

Xiangqi — det antikke Kinas strategi

Opphavet til xiangqi er omdiskutert. Ifølge Wikipedia er den rådende oppfatningen blant sjakkhistorikere at chaturanga er felles stamfar for sjakk, shogi og xiangqi, mens noen sinologer foretrekker en hypotese om at xiangqi oppstod i Kina og spredte seg vestover, ifølge Wikipedia.

Brettet har ni loddrette og ti vannrette linjer, og brikkene flyttes mellom skjæringspunktene, ifølge Store norske leksikon. Hver spiller har 16 brikker, den ene røde og den andre svarte, blå eller grønne, ifølge Store norske leksikon. På tvers av brettet går et tomt felt, en elv, som elefantene ikke får passere. Midt på hver ende er et område markert med et kryss, et palass, som kongen og vokterne ikke får forlate, ifølge Store norske leksikon.

Over tid ble xiangqi en del av kinesisk kultur. I dag er spillet populært i Øst-Asia, og nettplattformer har gjort det mulig å lære og spille uansett hvor man bor.

Hvordan shogi blir spilt — brikker som blir nye

Shogi spilles på et brett med 81 (9×9) ruter, ifølge Store norske leksikon. Hver spiller har 20 flate brikker: én konge, to gullgeneraler, to sølvgeneraler, to springere, to lanser, ett tårn, én løper og ni bønder, ifølge Store norske leksikon. Det er retningen brikkene peker på brettet som viser hvilken side de tilhører.

Den store forskjellen fra vestlig sjakk er forfremming og rekruttering. Når en brikke når en av de tre siste radene, kan den forfremmes til en sterkere brikke, ifølge Store norske leksikon. I tillegg kan utslåtte brikker innlemmes i spillet igjen på motsatt side. Dette skaper et taktisk landskap der ingenting er permanent.

Målet er det samme som i sjakk: å sette kongen i sjakkmatt. Fordi du kan sende brikker tilbake på brettet, blir koordinering viktigere enn ren territoriekontroll. Hvilke brikker jobber sammen? Hvor skal du angripe? Det handler mindre om ett riktig trekk og mer om å finne det beste valget i øyeblikket.

Spillenes omfang

Interessen for shogi og xiangqi strekker seg over hele verden, både over brettet og på nettet.

Xiangqi — en elv deler verden

Xiangqi spilles på et brett med ni loddrette og ti vannrette linjer, ifølge Store norske leksikon. Brikkene er runde og flate, og flyttes mellom skjæringspunktene. Hver spiller har 16 brikker fordelt på én konge (general), to ganger fem offiserer — tårn, hest, elefant, vokter og kanon — og fem soldater, ifølge Store norske leksikon.

Elven på tvers av brettet og palasset ved hver ende er sentrale elementer. Elefantene kan ikke krysse elven, og kongen og vokterne kan ikke forlate palasset, ifølge Store norske leksikon. Dette skaper en klar grense mellom angrep og forsvar som preger strategien.

Xiangqi har ikke forfremming som shogi. I stedet handler det om posisjonskunst — å bruke elven til forsvar, å låse motspeilerens brikker med strategisk plassering, og å koordinere angrep fra begge sider av brettet. Mens shogi føles dynamisk og angrepsrettet, føles xiangqi mer stillestående og defensivt. Det er to filosofiske tilnærminger til samme grunnleggende problem: hvordan vinner jeg denne krigen?

Hvorfor disse spillene åpner helt nye tankeveier

Når du har spilt shogi eller xiangqi, legger du merke til at vestlig sjakk har en annen dynamikk. I sjakk er brikker som er tatt, ute av spillet for godt. Etter hvert som partiet skrider frem, blir det færre brikker på brettet.

I shogi handler det hele tiden om nykobling — dine tapte brikker kan komme tilbake inn i spillet. Det betyr at spillet aldri helt renner ut av muligheter. Du kan sende en tatt tårn tilbake på brettet og endre stillingen radikalt. Slik comeback-muligheter finnes ikke i vestlig sjakk.

Dette gjør shogi og xiangqi til spill som belønner tålmodighet, kreativitet og kyndighet. De belønner også idealet om gjenbruk — ingenting er nødvendigvis borte for alltid. Det er filosofi innvevd i reglene, og når du først skjønner det, kan du ikke helt gå tilbake til å tenke på sjakk på samme måte.

Hvordan lærer du disse spillene praktisk?

Det finnes flere måter å begynne. Online er ofte det letteste: du kan spille mot datamaskinen på nybegynnernivå på ulike plattformer. Det er vanligvis gratis, og du lærer reglene ved å prøve deg frem.

Læremateriale finnes på flere språk, ofte engelsk, japansk eller kinesisk. Med tiden blir det også mer tilgjengelig på norsk og skandinavisk.

Å spille i en lokal klubb gir mulighet til å møte andre spillere og lære av erfaring. Søk etter interessegrupper eller sjakkklubber i nærheten; de kjenner ofte folk som er interessert i beslektede spill.

Nøkkelbegrep du møter på

Når du begynner å lese om shogi og xiangqi, vil du støte på ord som kan virke fremmede. Her er en rask oversikt over de viktigste.

• Forfremming (shogi): Når en brikke når en av de tre siste radene, blir den sterkere, ifølge Store norske leksikon
• Elven (xiangqi): Det tomme feltet på tvers av brettet som deler spilleområdet. Elefantene kan ikke passere den, ifølge Store norske leksikon
• Rekruttering (shogi): Utslåtte brikker kan settes tilbake på brettet på motsatt side, ifølge Store norske leksikon
• Takt og tempo: Å ha initiativet — å tvinge motstanderen til å forsvare seg i stedet for å angripe fritt
• Sjakkmatt: Når kongen er truet og ikke kan komme seg ut — dette avslutter spillet

Fra hobby til profesjonell — turneringer og karrierer

Shogi spilles profesjonelt med handikapsystem og mesterskap, ifølge Store norske leksikon.

Også xiangqi har profesjonell organisering. Det asiatiske xiangqi-forbundet tildeler tittelen grandmaster til utvalgte spillere, og det finnes omtrent 100 grandmastere per 2020, ifølge Wikipedia.

Turneringer finnes på mange nivåer, fra lokale klubbmesterskap til internasjonale konkurranser. Nettet har gjort det mulig å delta i turneringer uansett hvor man bor.

Internasjonal spredning

Nettet har gjort det lettere å lære og spille shogi og xiangqi utenfor Øst-Asia.

Shogi og xiangqi i Norge — en liten men voksende scene

Norge har ikke lang tradisjon for shogi eller xiangqi, men det finnes små miljøer for begge spill. Norske spillere kan delta i online-turneringer og møte motstandere fra hele verden.

De nordiske sjakkorganisasjonene begynner også å få øye på disse spillene. Interessen er liten sammenliknet med Japan og Kina, men den er engasjert.

Slik starter du i dag — konkrete neste steg

Hvis du er interessert, er det eneste som holder deg tilbake deg selv. Den enkleste veien inn er å finne en nettplattform, lese gjennom reglene og spille noen partier mot datamaskinen på nybegynnernivå. Du kommer til å tape de første partiene, og det er helt greit. Det er første steget.

Når du er klar for å møte mennesker, søk etter lokale klubber eller bli med i en online-turnering. Det finnes alltid noen som er litt bedre enn deg, som kan vise deg triks og dele erfaring. Og før du vet det, sitter du der selv — som den erfarne som hjelper neste person som ser ned på et brett og lurer på hva dette er. Du vet at du har funnet noe gammelt som fortsatt lever, på en skjerm i Oslo, mellom deg og en fremmed på andre siden av verden.