Shorting av aksjer: slik fungerer shortsalg, risiko og regler

Hva er shorting og shortsalg?

Finanstilsynet forklarer at shortsalg normalt betyr salg av et finansielt instrument som selgeren ikke eier på det tidspunktet avtalen om salg inngås. Store norske leksikon beskriver det som at selgeren spekulerer i kursfall og kjøper verdipapiret først når levering skal finne sted. Motsatsen til å være short er å være «long», altså å eie aksjen, og dette omtales i Store norske leksikon.

Ved vanlig aksjekjøp er mekanikken enkel: du kjøper først og håper å selge dyrere. Mange kjøper aksjer fordi de tror at aksjen vil stige i verdi, ifølge Lille norske leksikon. Ved shortsalg er rekkefølgen snudd: du selger først og kjøper tilbake senere, og du tjener bare hvis prisen faller.

Investorer shorter for å spekulere i at en aksje er for høyt priset, eller for å redusere risikoen i andre posisjoner. Store norske leksikon skriver at de fleste akademikere mener shortsalg er bra for markedene, fordi prisene på selskaper som går dårlig ellers ikke korrigeres tilstrekkelig.

Aksjer handles på en børs, som Store norske leksikon beskriver som en markedsplass for omsetning av verdipapirer og varer. For norske aksjer er Oslo Børs den sentrale handelsplassen, og Euronext driver markedet i dag. Den som shorter, handler altså på den samme handelsplassen som andre investorer, men med en annen risikoprofil.

Slik fungerer et shortsalg steg for steg

Finanstilsynet beskriver at en investor kan låne en aksjebeholdning fra et verdipapirforetak mot betaling. Investoren selger aksjene i markedet og kjøper dem senere tilbake for å levere dem. Hvis kursen i mellomtiden har falt, har investoren tjent på kursforskjellen mellom salgs- og kjøpstidspunktet.

Store norske leksikon gir et regneeksempel: en aksje koster 100 kroner, og Kari låner den av Per og selger den umiddelbart til 100 kroner. Etter tre måneder har kursen sunket til 80 kroner, hun kjøper aksjen tilbake og leverer den til Per, og da har hun tjent 20 kroner. Prinsippet er speilvendt hvis kursen stiger: da koster tilbakekjøpet mer enn salget ga, og forskjellen er et tap.

Eksempelet er forenklet. I praksis kommer lånekostnader, kurtasje og eventuelt utbytte i tillegg, og de reduserer gevinsten eller øker tapet. Eksempelet er heller ikke en anbefaling om å shorte.

Rekkefølgen kan gjøres konkret slik:

• Du låner aksjer, eller har en avtale om å kunne låne dem, før salget.
• Du selger de lånte aksjene i markedet.
• Du følger posisjonen og sikkerheten hos megleren.
• Du kjøper aksjene tilbake i markedet.
• Du leverer aksjene til utlåneren, og låneavtalen avsluttes.

Marginkrav, lånekostnader og utbytte

Hvor mye sikkerhet megleren krever, hva utlån av aksjer koster og hvordan marginkall håndteres, avgjøres av vilkårene hos den enkelte megler. Selgeren må ha sikret tilgang til aksjene før salget, og for aksjer kan dekning oppnås ved innlån eller avtale, ifølge Finanstilsynet. For aksjer kan nødvendig dekning oppnås ved innlån eller avtale, ifølge Finanstilsynet.

Praktisk betyr det at megleren normalt vil kreve sikkerhet for posisjonen, og at den kan kreve mer dersom kursen stiger. Kan du ikke stille mer sikkerhet, kan posisjonen bli stengt, og et tap som du kanskje ønsket å vente ut, blir da realisert. Les derfor vilkårene om sikkerhetsstillelse, lånerente og stenging av posisjoner før du handler.

Når selskapet betaler utbytte, har den som eier aksjene rett til det, og utlåneren forventer normalt å bli stilt som om han fortsatt eide aksjene. Spør megleren hvordan dette håndteres og hvordan det rapporteres skattemessig.

Husk også at kurtasje kommer på både salg og tilbakekjøp. Små kursbevegelser kan dermed bli spist opp av kostnader, selv om du har fått rett retning på kursen.

Risikoen: tapet kan bli ubegrenset

Asymmetrien er kjernen i risikoen. Kjøper du en aksje, kan du høyst tape beløpet du la inn, for en aksje kan ikke bli verdt mindre enn null. Går et selskap konkurs, blir alle aksjene verdiløse, og de som eier aksjene har tapt alle pengene de brukte på å kjøpe dem.

Shorter du, er gevinsten begrenset oppad, fordi kursen ikke kan falle under null. Tapet har ingen tilsvarende grense, siden en aksjekurs i teorien kan stige uten tak. Ifølge Store norske leksikon tjener shorteren penger dersom prisen har falt, fordi kostnaden ved tilbakekjøp da blir lavere enn den opprinnelige salgsverdien.

Når mange shortere må kjøpe tilbake samtidig, kan kjøpepresset drive kursen enda høyere. Dette kalles en short squeeze. Det er likevel grunn til å ha en plan for hvor mye tap du tåler, og til å følge posisjonen daglig.

Shortsalg passer dårlig for den som ikke tåler å tape mer enn innskuddet, og for den som ikke kan følge posisjonen løpende.

EØS-regelverket om shortsalg

Shortsalgforordningen 2012/236 er gjennomført i verdipapirhandelloven § 3-5, opplyser Finanstilsynet. Formålet er å øke åpenheten om shortposisjoner, redusere oppgjørsrisiko og sikre at medlemslandene har fullmakter til å gripe inn. Brudd på forordningen er også omtalt i verdipapirhandelloven § 21-2.

Det sentrale for privatinvestorer er forbudet mot udekket, såkalt naken, shortsalg. Ifølge ESMA må alle shortsalg av aksjer være dekket. Finanstilsynet skriver at selgeren må ha sikret tilgang til instrumentet slik at levering kan skje på oppgjørsdagen.

Bakgrunnen for forbudet er at udekket shortsalg gir risiko for forsinket eller manglende oppfyllelse av handelen og overdrevne volumer i markedet.

Store norske leksikon nevner at det på mange handelsplattformer teknisk er mulig å selge uten å eie, men at posisjonen da må avsluttes innen børsen stenger. Det endrer ikke at forbudet gjelder etter regelverket. ESMA har også en rolle: i unntakstilfeller kan ESMA kreve ytterligere rapportering eller direkte innføre restriksjoner på shortsalg.

Finanstilsynets rolle og tilsyn

Finanstilsynet er tilsynsmyndighet for de fleste aksjer notert på Oslo Børs, men det finnes unntak. Hvilket lands myndighet som er ansvarlig for en bestemt aksje, kan sjekkes i FIRD-databasen.

Finanstilsynet fatter vedtak om overtredelsesgebyr for udekket shortsalg og for manglende eller forsinket rapportering av shortposisjoner. Slike vedtak publiseres på Finanstilsynets nettside, blant annet mot utenlandske fond og banker.

I unormale markeder har myndighetene fullmakter. Ifølge ESMA kan en kompetent myndighet midlertidig begrense shortsalg i et instrument etter et betydelig kursfall. Slikt tiltak kan ikke vare lenger enn til slutten av handelsdagen etter den dagen det ble vedtatt, men kan forlenges med ytterligere to dager. Myndigheten kan også innføre langvarige restriksjoner, og da avgir ESMA en uttalelse om tiltaket.

Rapportering av netto shortposisjoner

Har du en netto shortposisjon på 0,1 prosent av utstedt aksjekapital eller mer, i en aksje som handles der Finanstilsynet er tilsynsmyndighet, må du melde posisjonen til Finanstilsynet. Er posisjonen lik eller over 0,5 prosent, skal den også offentliggjøres. Plikten gjelder enhver fysisk eller juridisk person, uavhengig av bosted.

Posisjonen beregnes ved midnatt hver handelsdag, og rapporteringen skal skje innen kl. 15:30 neste handelsdag. Endringer på 0,1 prosent eller mer skal også rapporteres. Det betyr at en posisjon som øker eller minker med minst dette beløpet må meldes på nytt i registeret.

Rapporteringen gjøres i Finanstilsynets shortsalgsregister. Netto shortposisjoner på 0,5 prosent eller mer er offentlig informasjon, mens andre rapporterte posisjoner bare er tilgjengelige for Finanstilsynet og ESMA. Dataene oppdateres ca. kl. 15:30 hver handelsdag, og posisjoner under 0,5 prosent vises eller summeres ikke i det offentlige registeret.

Posisjonsholderen er selv ansvarlig for at data rapporteres i rett tid og med rett innhold.

Skatt på gevinst og tap ved shorting

Etter skatteloven § 10-31 regnes gevinst ved realisasjon av aksje som skattepliktig inntekt, og tap kan føres til fradrag. For personlige aksjonærer skal gevinst etter fradrag for ubenyttet skjerming og tap oppjusteres med 1,72.

Gevinst eller tap settes etter skatteloven § 10-32 til vederlaget ved realisasjonen fratrukket inngangsverdien. Hvordan dette anvendes når du selger lånte aksjer og kjøper dem tilbake senere, og når gevinsten regnes som realisert, bør du avklare hos Skatteetaten eller megleren. Der finnes oversikt over skattereglene for aksjer og andre verdipapirer.

Skjermingsfradraget bygger på aksjens anskaffelsesverdi og en skjermingsrente. Store norske leksikon beskriver at ubenyttet skjermingsfradrag kan fremføres. Siden en short ikke har en anskaffelsesverdi på vanlig måte, er det uklart hvordan skjermingen virker, og du bør ikke regne med den uten å ha fått det bekreftet.

Skatteetaten oppgir at aksjer, derivater og andre finansielle produkter skal være forhåndsutfylt i skattemeldingen hvis du eide dem i løpet av 2025, mens utenlandske aksjer og verdipapirer i utenlandske banker ikke forhåndsutfylles. Kontroller derfor tallene mot megleroppgaven. Se også skattemelding-guiden for investeringer og guiden om kapitalinntekt.

Alternativer og beslektede produkter

Den som vil ta posisjon for kursfall uten å låne aksjer, kan se på derivater som opsjoner. Da er risikoen og kostnadene annerledes, og produktene har egne vilkår. Børser handler med aksjer, obligasjoner og derivater, og Store norske leksikon nevner opsjoner og andre derivater som en del av det en fondsbørs omsetter. En gjennomgang finnes i guiden om opsjoner og warrants.

Aktiv handel med korte horisonter har egne regler og risikoer. Se daytrading-guiden for en oversikt over hva som gjelder i Norge. Den som handler hyppig, bør uansett forstå både kostnadene og skattebehandlingen før første handel.

Børshandlede fond er omtalt i guiden for ETF-nybegynnere. Slike fond gir bred eksponering uten å låne aksjer og uten shortrisikoen.

Alle slike produkter kan gi tap, og noen kan gi tap større enn innskuddet. Les produktinformasjonen og vilkårene før du handler, og sjekk at du forstår hvordan du kommer deg ut av posisjonen.

Sanksjoner, unntak og debatten om shortsalg

Slike vedtak offentliggjøres på tilsynets nettsider, og oversikten over vedtak om overtredelsesgebyr for shortsalg viser blant annet saker mot Yiheng Capital Management, L.P., Pentwater Capital Management Europe LLP og SIR Capital Management L.P. Det betyr at plikten gjelder store utenlandske aktører like mye som enkeltpersoner. Selve overtredelsen av forordningen er også regulert i verdipapirhandelloven § 21-2, som har overskriften «Overtredelse av shortsalgforordningen».

Finanstilsynet nevner at en investor som blir tildelt nye aksjer i en rettet emisjon og selger dem før de er utstedt, også har foretatt et shortsalg. Samme side forklarer at kravet om dekning er oppfylt når det foreligger et annet grunnlag som på avtaletidspunktet gir tilstrekkelig sikkerhet for at oppgjør kan skje. Poenget er at tidspunktet for avtalen avgjør om salget er dekket, ikke hva investoren gjør senere.

Reglene har også unntak. Ifølge Finanstilsynet kan enkelte aksjer være unntatt fra rapportering dersom hovedhandelsplassen ligger i et tredjeland, og hvilke aksjer det gjelder fremgår av ESMAs register for unntatte aksjer. Kravene gjelder dessuten uavhengig av om den som har posisjonen bor eller er etablert i Norge, EU eller et tredjeland. For en privatinvestor som handler utenlandske aksjer gjennom en utenlandsk megler er det derfor lurt å sjekke hvilken myndighet som er ansvarlig for den aktuelle aksjen.

Finanstilsynet har sett nærmere på utviklingen i det norske markedet i rapporten Shortsalg i det norske aksjemarkedet 2019–2020, der også rapporteringspliktige posisjoner under 0,5 prosent er med i datagrunnlaget.

Praktiske råd før du vurderer shorting

Start med meglerens vilkår. Finn ut om megleren tilbyr shortsalg, hvilken sikkerhet som kreves, hva innlån koster, og hva som skjer ved marginkall. Ikke handle før du forstår hvordan posisjonen stenges.

Sett en grense for tapet du tåler, og følg posisjonen daglig. Husk at tapet i prinsippet er ubegrenset, mens gevinsten er begrenset. Unngå posisjoner i aksjer du ikke kan få dekket innlån i, siden udekket shortsalg er forbudt.

Dokumenter alt til skatt: tidspunkt for salg og tilbakekjøp, beløp, kurtasje, lånekostnader og eventuelt utbytte. Sjekk registeret hvis posisjonen kan nærme seg 0,1 prosent av aksjekapitalen. Avstå hvis du ikke forstår vilkårene, ikke tåler store tap eller trenger pengene på kort sikt.

Les også om sikkerhetskrav og stenging i meglerens vilkår om du bruker en utenlandsk plattform. Husk at rapporteringsplikten til Finanstilsynet gjelder uavhengig av hvor posisjonsholderen bor.