Aksjehandel for nybegynnere: konto, kostnader, skatt og risiko

Hva det vil si å kjøpe aksjer

Ifølge Store norske leksikon representerer en aksje en eierandel i et aksjeselskap, og eieren har krav på en andel av overskuddet som selskapet deler ut til aksjonærene. Alle aksjer i norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper skal lyde på like store beløp, slik at eierandelen tilsvarer andelen av aksjene i selskapet. Den som eier flere aksjer, eier dermed en større del av selskapet, og kan være med på å bestemme på generalforsamlingen.

Du kan tjene penger på aksjer på to måter: gjennom utbytte og ved at aksjen stiger i markedsverdi, forklarer Store norske leksikon. Prisen på en aksje kalles aksjekurs, og Lille norske leksikon peker på at den kan gå både opp og ned over tid. Generalforsamlingen avgjør om det skal deles ut utbytte, og hvor mye hver aksje da skal gi.

Det betyr at du også kan tape penger. Går et selskap tomt for penger og må gi opp driften, går det konkurs, og da blir aksjene verdiløse, skriver Lille norske leksikon. Aksjonæren har da tapt alt som ble brukt på å kjøpe aksjene. Lille norske leksikon anbefaler å tenke langsiktig, og mener man gjerne bør ha økonomi til å la pengene stå i minst fem år før salg.

I praksis er det derfor viktig å skille mellom penger du kan miste uten at hverdagen blir rammet, og penger du skal bruke på kort sikt. Aksjekjøp passer for de første. Pengene du trenger til husleie, regninger og uforutsette utgifter, hører hjemme på en vanlig sparekonto.

Børsen og handelsplassene i Norge

Aksjer i børsnoterte selskaper handles på en børs. Euronext oppgir at Euronext Oslo Børs driver de eneste regulerte markedene for verdipapirhandel i Norge, og at børsen ble en del av Euronext-konsernet i juni 2019. Børsen har ifølge Euronext tillatelse fra Finansdepartementet til å drive regulert marked, og driver i tillegg en multilateral handelsfasilitet.

Som privatperson handler du ikke direkte på børsen, men gjennom et meglerhus eller en bank. Rundt 180 meglerhus har ifølge Euronext tilgang til én felles ordrebok. Ordren du legger inn hos megleren sendes dermed videre til denne ordreboken, der kjøpere og selgere møtes.

Ifølge Store norske leksikon innførte Oslo Børs et elektronisk handelssystem i 1988, og med det nye systemet for aksjer i 1999 flyttet meglerne ut av børsbygningen.

Ikke alle aksjer kan kjøpes på børsen. Lille norske leksikon forklarer at aksjene i et allmennaksjeselskap er til salgs for hvem som helst, mens et aksjeselskap som Jotun ikke har aksjer på børsen. Slike unoterte aksjer er ofte vanskeligere å kjøpe, siden salg kan begrenses av at de øvrige aksjeeierne har forkjøpsrett eller at kjøpet krever samtykke fra selskapet, ifølge Store norske leksikon.

Bank eller nettmegler: slik kommer du i gang

Du kan åpne konto hos en bank eller en nettmegler. Etter verdipapirhandelloven § 9-1 kan investeringstjenester overfor andre bare ytes av verdipapirforetak med tillatelse fra Finanstilsynet, og av kredittinstitusjoner som har tillatelse til å yte slike tjenester. Tillatelsen skal angi hvilke tjenester foretaket kan tilby.

Verdipapirforetak skal ifølge verdipapirhandelloven § 10-1 til enhver tid drive i samsvar med reglene og vilkårene for tillatelsen, og opplyse Finanstilsynet om vesentlige endringer. Det er altså et løpende krav, ikke bare en engangsgodkjenning. Før du oppgir personopplysninger bør du derfor sjekke at selskapet har tillatelse.

Loven har unntak fra tillatelseskravet, blant annet for forvaltningsselskaper for verdipapirfond og forsikringsselskaper, slik det står i verdipapirhandelloven § 9-3. Spør tilbyderen direkte hvilken tillatelse den har hvis noe er uklart.

Under kontoåpningen må du regne med å identifisere deg digitalt og svare på spørsmål om erfaring og økonomi, slik at tilbyderen kan vurdere hva som passer for deg. Aksjer eies i dag vanligvis digitalt, ifølge Store norske leksikon, så du får ikke noe fysisk aksjebrev.

Fremgangsmåten er i hovedtrekk slik:

• Sjekk at tilbyderen har tillatelse fra Finanstilsynet.
• Sammenlign priser og vilkår hos flere tilbydere.
• Åpne konto og identifiser deg digitalt.
• Velg kontotype: vanlig verdipapirkonto eller aksjesparekonto.
• Sett inn penger du ikke trenger på lang sikt.
• Legg inn første ordre med liten sum.

Vanlig verdipapirkonto eller aksjesparekonto

På en vanlig verdipapirkonto er gevinst ved salg skattepliktig inntekt for personlige aksjonærer, opplyser skatteloven § 10-31. Aksjesparekonto (ASK) fungerer annerledes, og er en egen kontotype som tilbys av banker, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond, opplyser Store norske leksikon.

Ifølge Store norske leksikon kan du kjøpe og selge aksjer og aksjefond på en aksjesparekonto uten at gevinst eller utbytte skattlegges før du tar pengene ut. Uttak er skattefritt så lenge samlet uttak er mindre enn samlet innskudd, og uttak utover det regnes som gevinst. Tap kommer først til fradrag når kontoen avsluttes.

Kontoen har også begrensninger: det er aksjer og egenkapitalbevis i børsnoterte selskaper hjemmehørende i EØS som kan plasseres der, og aksjefond må ha en aksjeandel på minst 80 prosent, opplyser Store norske leksikon.

Les den fullstendige gjennomgangen i guiden til aksjesparekonto. Valget mellom konto og fond er behandlet i aksjesparekonto mot aksjefond. Sjekk gjeldende regler hos Skatteetaten før du bestemmer deg.

Hva koster det å handle aksjer

Kostnadene ved aksjehandel består av flere ledd. Kurtasje er det du betaler for å kjøpe og selge aksjer, slik Lille norske leksikon beskriver. I tillegg kommer typisk spread, valutaveksling ved utenlandske aksjer, eventuelle depotgebyr og løpende kostnader i fond.

Finanstilsynet har tatt opp store prisforskjeller på verdipapirfond som tilbys forbrukere. Det er derfor verdt å sjekke totalkostnaden, ikke bare kurtasjen på én handel.

Prisene endrer seg, så sammenlign alltid de nåværende prislistene hos tilbyderne før du åpner konto. Se også kurtasjesammenligningen for en gjennomgang av priser hos flere tilbydere.

Regn på hvor mange handler du faktisk vil gjøre i året. Små og hyppige kjøp kan gjøre faste gebyrer ekstra tyngende, mens sjeldne og større kjøp gjør at prosentvis kurtasje blir viktigere. Sjekk også om det kreves månedlig eller årlig gebyr for å ha kontoen, og hva det koster å veksle valuta hvis du vil kjøpe utenlandske aksjer.

Slik legger du inn en kjøpsordre

Når du kjøper aksjer, legger du inn en ordre hos megleren. En markedsordre kjøper med en gang til beste tilgjengelige pris, mens en limitordre bare gjennomføres til den prisen du setter eller bedre. Limitordre gir deg kontroll over prisen, men kan stå ubrukt hvis kursen ikke når nivået ditt.

Spread er forskjellen mellom hva kjøpere vil betale og hva selgere krever. I aksjer med lite handel kan spreaden være stor, og en markedsordre kan gi en dårligere pris enn forventet. Bruk derfor limitordre i lite omsatte aksjer.

Vanlige nybegynnerfeil er å kjøpe på impuls etter en kraftig kursoppgang, å putte alt i én aksje og å ikke sjekke kostnadene før handelen. Kontroller også at ordren gjelder riktig aksje, riktig antall og riktig konto før du bekrefter.

Husk at prisen på aksjen kan endre seg mellom du ser den og ordren utføres. Det er en grunn til å bruke limitordre, og til å handle i rolige perioder fremfor rett etter store nyheter.

Skatt på aksjer: utbytte, gevinst og skjermingsfradrag

Fritaksmetoden gjelder de skattyterne som er nevnt i skatteloven § 2-38, som selskaper, verdipapirfond, stiftelser og kommuner. Etter skatteloven § 2-38 er blant andre selskaper, verdipapirfond, stiftelser og kommuner fritatt for skatteplikt på inntekt på aksjer og andre eierandeler, men har ikke fradragsrett for tap. Som privatperson skattlegges du etter andre regler.

For personlige aksjonærer regnes gevinst ved salg som skattepliktig inntekt. Etter skatteloven § 10-31 skal skattepliktig gevinst, etter fradrag for ubenyttet skjerming, oppjusteres med 1,72. Tap ved salg kan føres til fradrag, og tapet skal også oppjusteres med 1,72. Fradraget for ubenyttet skjerming kan ikke være større enn gevinsten ved salget.

Etter skatteloven § 10-12 beregnes skjermingsfradraget for hver enkelt aksje. Skatteloven § 10-12 sier at skjermingen settes til aksjens skjermingsgrunnlag multiplisert med en skjermingsrente, og at skjermingsgrunnlaget er inngangsverdien tillagt ubenyttet skjerming fra tidligere år. Fradraget kan ikke overstige utbyttet for året på den aksjen, og ubenyttet skjerming kan føres videre til senere års utbytte på samme aksje. Skjermingen tilordnes den som eier aksjen 31. desember i inntektsåret.

Etter skatteloven § 10-12 fastsetter departementet skjermingsrenten i forskrift. Slå opp gjeldende sats hos Skatteetaten når du skal beregne skatten. Kontroller i skattemeldingen at kjøpspris og antall aksjer stemmer, og les guiden om investeringer i skattemeldingen for hvordan aksjer rapporteres.

Risiko og Finanstilsynets advarsler

Den største risikoen er at kursen faller og at du må selge med tap. Legger du alt i én aksje, øker risikoen for at én enkelt hendelse rammer hele porteføljen. Å låne penger for å investere forsterker tap, og bør nybegynnere unngå.

Finanstilsynet har informasjon om hvordan du kan redusere risikoen for å bli svindlet, hvilke tegn du skal være oppmerksom på når du blir kontaktet med investeringstilbud, og hva du kan gjøre hvis du mistenker at du er utsatt for svindel. Tilsynet har også egen informasjon om hva du kan gjøre for å unngå kryptosvindel.

Vær skeptisk til uoppfordrede henvendelser, løfter om sikker høy avkastning og press om å handle raskt. Siden verdipapirhandelloven § 9-1 krever tillatelse for å yte investeringstjenester, er en tilbyder uten tillatelse et varselsignal.

Finanstilsynet har også tatt opp risikoen ved å dele investeringsinformasjon på sosiale medier, og Finanstilsynet viser til at ESMA ber sosiale medieplattformer stanse markedsføring av ulovlige finansielle tjenester. Tips fra influensere og anonyme kontoer er ikke et grunnlag for å investere.

Spredning og videre lesing

Å spre investeringene over flere selskaper, bransjer og land reduserer risikoen for at én enkelt aksje ødelegger resultatet. Historisk har den norske børsen vært dominert av noen få store selskaper, og Store norske leksikon nevner at Norsk Hydro på begynnelsen av 1980-tallet utgjorde over 50 prosent av markedsverdien. Det viser hvorfor det kan være risikabelt å holde bare norske enkeltaksjer.

Brede fond og ETF-er gir spredning i ett kjøp, og du slipper å velge enkeltselskaper. Sjekk likevel kostnadene, siden Finanstilsynet har pekt på store prisforskjeller på fond.

Før du kjøper enkeltaksjer kan du lære å vurdere selskaper, regnskap og verdsettelse. Husk at analyse ikke fjerner usikkerheten, den hjelper deg bare å ta mer informerte valg.

Et nyttig prinsipp er å bygge opp porteføljen gradvis fremfor å investere hele summen på én dag. Da blir du mindre avhengig av tilfeldigheter i kurs på akkurat det tidspunktet. Skriv gjerne ned hvorfor du kjøpte en aksje, og hva som skal til for at du selger, slik at senere beslutninger ikke tas i panikk.

Ulike typer aksjer og litt børshistorie

Aksjer er ikke alltid like. Generelt gir alle aksjer lik rett i selskapet, men ifølge Store norske leksikon kan vedtektene bestemme at det skal finnes aksjer av forskjellige slag. En aksjeklasse kan for eksempel gi fortrinnsrett til utbytte, og slike aksjer kalles preferanseaksjer. Det kan også fastsettes at en aksjeklasse skal være uten stemmerett eller ha begrenset stemmevekt, og da kalles aksjene med full stemmerett A-aksjer, mens de andre er B-aksjer.

Et annet skille går mellom noterte og unoterte aksjer. Noterte aksjer er aksjer som er notert på børs, mens unoterte aksjer for eksempel kan være eierandeler i oppstartsbedrifter som ikke er åpne for at hvem som helst kan kjøpe. Lille norske leksikon peker på at aksjene i et allmennaksjeselskap er til salgs for alle, mens det kan være vanskeligere å få kjøpt aksjer i et aksjeselskap. Som eksempel nevner leksikonet at Jotun-aksjer ikke er til salgs på børsen. For en nybegynner betyr dette at det er børsnoterte selskaper som i praksis er tilgjengelige via bank og nettmegler.

Overfor eierne kan avkastningen komme på to måter. Avkastning kan komme som utbytte eller ved at aksjekursen stiger, forklarer Store norske leksikon, og selskapet kan i tillegg gi aksjonærene økt gevinst gjennom tilbakekjøp av egne aksjer. Leksikonet skriver at utbytter i gjennomsnitt utgjør to til tre prosent av avkastningen til aksjer. Det er derfor viktig å ta hensyn til utbytte når historisk avkastning sammenlignes.

Børsen har også en lang historie. Ifølge Store norske leksikon ble børsbygningen fullført i 1828 og åpnet året etter, og ved åpningen var 13 obligasjoner og 23 aksjer notert. I 1988 innførte børsen et elektronisk handelssystem, og med aksjehandelssystemet ASTS i 1999 flyttet meglerne ut av børsbygningen. Samtidig vokste nettbasert aksjehandel frem, med etableringen av rene nettmeglerhus.

Praktisk sjekkliste før første kjøp

Før du kjøper, bør du ha en økonomisk buffer for uforutsette utgifter, slik at du ikke blir tvunget til å selge i et dårlig marked. Invester bare penger du kan unnvære i flere år. Avgjør også om en aksjesparekonto eller en vanlig konto passer best for deg.

Sjekk kostnadene, kontroller at tilbyderen har tillatelse, og start gjerne med en liten sum. Gevinst, utbytte og tap på aksjer utenfor en aksjesparekonto skal oppgis i skattemeldingen, mens på en aksjesparekonto skattlegges ikke gevinst og utbytte før du tar penger ut.

• Ha buffer og tenk langsiktig.
• Velg kontotype.
• Sammenlign kostnader.
• Sjekk at aktøren har tillatelse.
• Start med en liten sum og spre risikoen.
• Kontroller opplysningene i skattemeldingen.