Sirkulærøkonomi i Norge: tilstand og trender

Fra lineær til sirkulær – en modell under press

Den tradisjonelle økonomien er lineær: ressurser hentes fra jorden, brukes, og kastes som avfall. Sirkulærøkonomien snur denne modellen på hodet ved at materialer holdes i omløp lengst mulig gjennom ombruk, reparasjon og materialgjenvinning, slik den norske regjeringen beskriver det i Nasjonal strategi for ein grøn, sirkulær økonomi fra 2021.

Norge er ikke der ennå. Ifølge Circularity Gap Report Norway er den norske økonomien fortsatt bare 2 prosent sirkulær, og andelen har stått stille siden 2018. Det betyr at nesten alle materialene som brukes i Norge, forsvinner ut av kretsløpet som avfall eller utslipp i stedet for å bli tatt vare på og brukt om igjen.

Klimaendringer, ressursknapphet og strengere EU-regelverk gjør omstillingen til noe mer enn et valg for bedrifter og myndigheter.

Tall og trender

Den norske økonomien er målt til 2 prosent sirkulær, og tallet har ikke beveget seg siden 2018, ifølge Circularity Gap Report Norway. Bare 37,3 prosent av husholdningsavfallet ble forberedt til ombruk eller materialgjenvunnet i 2022, godt under EUs mål om 55 prosent innen 2025 som også gjelder Norge gjennom EØS-avtalen, ifølge Miljødirektoratet.

Hvor står Norge i dag?

Norge omtales ofte som et foregangsland på gjenvinning, men tallene viser noe annet: landet er langt fra en sirkulær leder, med en sirkularitetsgrad på bare 2 prosent, ifølge Circularity Gap Report Norway. Den totale avfallsmengden var 11,0 millioner tonn i 2024, en nedgang på 1 prosent fra året før, ifølge SSBs avfallsregnskap.

På metallsiden er bildet lysere. Hydro produserer resirkulert aluminium under merkevaren CIRCAL, som inneholder minimum 75 prosent gjenvunnet metall fra forbrukerprodukter, og en egen variant, CIRCAL 100R, er laget utelukkende av gjenvunnet metall, ifølge Hydro. Metallresirkulering krever langt mindre energi enn å utvinne nytt råmateriale, som er en av grunnene til at industrien satser der.

Pantesystemet for flasker og bokser er et av få områder der Norge faktisk ligger i front: Infinitum oppnådde en innsamlingsgrad på 98 prosent for plastflasker i 2024, ifølge Infinitum. For husholdningsavfall generelt er bildet svakere — bare 37,3 prosent ble forberedt til ombruk eller materialgjenvunnet i 2022, mot et mål på 55 prosent innen 2025, ifølge Miljødirektoratet.

Sirkulærøkonomi er også en økonomisk strategi

Regjeringens egen strategi begrunner omstillingen med at Norge bruker naturressurser i et langt høyere tempo enn naturen klarer å produsere dem, og at en mer ressurseffektiv økonomi er nødvendig for å nå klima-, miljø- og bærekraftsmålene landet har forpliktet seg til, ifølge Nasjonal strategi for ein grøn, sirkulær økonomi. På EU-nivå er poenget det samme: EUs første handlingsplan for sirkulær økonomi, vedtatt i 2015 med 54 konkrete tiltak fullført innen 2019, begrunnes med at gjenbruk av ressurser styrker konkurransekraften og skaper arbeidsplasser, ikke bare reduserer utslipp.

Utfordringer som gjenstår

Selv om intensjonen er god, møter sirkulærøkonomien flere praktiske hindringer. Mye av dagens produktdesign er fortsatt bygget på lineær tankegang — produkter er laget for bruk, ikke for gjenbruk, reparasjon eller nedbrytning.

En annen utfordring er grønnvasking: at eksport av avfall eller plastråvarer til andre land presenteres som gjenvinning, selv om ressursene i praksis forlater det norske systemet. En reell sirkulær økonomi krever at materialene faktisk holdes i omløp, ikke bare flyttes.

Regelverket er heller ikke ferdig harmonisert. EUs handlingsplan for sirkulær økonomi dekker hele produktets livsløp, fra design til avfallshåndtering, men medlemslandene ligger ulikt an i gjennomføringen, og Norge må gjennom EØS-avtalen følge EUs mål uten å sitte ved bordet når de vedtas.

Løsninger som faktisk fungerer

Design for varighet og reparasjon reduserer behovet for gjenvinning i utgangspunktet. Patagonias reparasjonsprogram Worn Wear har holdt over 583 000 plagg ute av avfallet ved å tilby gratis reparasjonsguider og et eget reparasjonsverksted, ifølge Patagonia.

Møbelbransjen beveger seg samme vei. IKEA kjøper tilbake brukte møbler i god stand mot et tilgodebevis, og selger dem videre i egne bruktavdelinger, som en del av selskapets omstilling til en mer sirkulær forretningsmodell, ifølge IKEA.

Biobaserte materialer er på vei inn i flere markeder. Selskapet MycoWorks har utviklet Fine Mycelium-teknologien bak lærlignende materialet Reishi, som brukes av blant annet Hermès, og som skal matche kvaliteten til dyrelær med et lavere miljøavtrykk, ifølge MycoWorks. Slike materialer er fortsatt en nisje, men peker mot en industri der mindre av det som produseres, ender som avfall.