Havfruer og sjøvesener i folketro og kunst: fra farlige vetter som varsler storm og drukning, til H.C. Andersens eventyr og den moderne Disney-filmen.
Kort fortalt
- Havfruer i folketroen
- Havfruer representerer ofte farlige krefter og kan varsle om storm eller forårsake drukning, ifølge Store norske leksikon
- Den lille havfrue
- Eventyret ble utgitt i 1837, ifølge Store norske leksikon
- Rån i norrøn mytologi
- Rån fanger sjøfolk med garnet sitt og trekker dem ned i dypet, ifølge Store norske leksikon
- Havfruer i Norge
- Forestillingen om havfruer har ikke vært særlig vanlig i Norge, ifølge Store norske leksikon
Innhold i artikkelen (5)
Havets hemmelige innbyggere i folkeimagninasjon
I folketroen representerer havfruer ofte de farlige og ødeleggende kreftene som er forbundet med havet, og de kan varsle om storm eller forårsake drukning, ifølge Store norske leksikon. De har vakker sangstemme og kan lokke fiskere og sjøfolk til seg, ifølge Store norske leksikon. I den norrøne mytologien holder Rån til i havet og fanger sjøfolk med garnet sitt og trekker dem ned i dypet, ifølge Store norske leksikon.
Folketroen har særlig dreid seg om arbeid forbundet med usikkerhet eller risiko, for eksempel på havet, ifølge Store norske leksikon. I sagn fortelles det også om marmæle, en liten havmann som etter folketroen kan tale med mennesker og åpenbare skjulte ting, ifølge Store norske leksikon.
Opprinnelsen til sjøuhyremytene
Skildringer av vesener som er halvt menneske og halvt fisk, sel eller andre dyr fra havet finnes i mange deler av verden, ifølge Store norske leksikon. I den normanske poeten og presten Guillaume le Clercs Bestiaire fra rundt 1210 skrives det at sirener er vakre fra livet og opp, mens resten av kroppen ligner på en fisk eller en fugl, og at de synger sjømenn i søvn og dreper dem, ifølge Store norske leksikon.
Forestillingen om havfruer har ikke vært særlig vanlig i Norge, og sannsynligvis kom den hit gjennom danske ballader, ifølge Store norske leksikon. I Norge levde mange eldre trosforestillinger videre som folketro etter at kristendommen ble innført, ifølge Store norske leksikon.
Ulike varianter fra land til land
I folketroen finnes det mannlige motstykket til havfrue, som kalles havmann, ifølge Store norske leksikon. I Danmark spiller havfruer en større rolle i folketroen, og en havfrue skal ha forutsagt fødselen til kong Christian 4, ifølge Store norske leksikon. Når en havfrue driver sine hvite kveg over vannet, er det et tegn på at en storm er på vei, og de som slipper havfruen nær bålet vil bli dratt ned i vannet for å bli druknet, ifølge Store norske leksikon. I Kongespejlet kapitel 16 beskrives en havfrue med menneskehode, store hender med svømmehud, og fiskeskikkelse fra underlivet og ned, ifølge Wikipedia på dansk.
I eldre norsk tradisjon fantes det forestillinger om kvinnelige sjøvetter kalt margygr, ifølge Store norske leksikon. På islandsk finnes betegnelsene margýgur eller havgýgur, og det mannlige motstykket marbendill, ifølge Wikipedia på engelsk. I svensk tradisjon finnes skikkelsen sjörå, ifølge Wikipedia på svensk.
Sjøuhyden i moderne tid og populærkultur
Havfruer er et velbrukt motiv som gallionsfigurer og i heraldikk, og de opptrer ofte i kunst fra 1800-tallet, ifølge Store norske leksikon. I maleriet St. Nicholas av Bari fordriver stormen av den italienske kunstneren Bicci di Lorenzo (1373–1452) vises en havfrue som legemliggjøring av farene ved havet, ifølge Store norske leksikon. Et vanlig motiv i folkediktningen er at et overnaturlig vesen ønsker seg en udødelig sjel ved å gifte seg med et menneske; i Motte Fouques Undine fra 1811 forsøker en vannymfe å gifte seg med en ridder for å få en udødelig sjel, ifølge Store norske leksikon.
Eventyret Den lille havfrue av H.C. Andersen ble utgitt i 1837, ifølge Store norske leksikon. Disney laget en animasjonsfilm basert på eventyret i 1989, der havfruen er en eventyrlysten og viljesterk tenåring som søker romantikk, og en nyinnspilling kom som spillefilm i 2023, ifølge Store norske leksikon. Den lille havfrue er også inspirasjonskilde til animefilmen Ponyo på klippen ved havet, ifølge Store norske leksikon.
Havet holder fortsatt sine hemmeligheter
Selv om havfruer ikke er fysisk eksisterende, lever skikkelsen videre som symbol på det ukjente og farlige ved havet. Forestillingen om vesener som er halvt menneske og halvt fisk har gitt mening til menneskers møte med havet gjennom århundrer.
Mytene har tilpasset seg nye tider, og de eldre fortellingene om farlige sjøvetter lever videre i kunst og populærkultur. De minner om at havet fortsatt rommer mysterier, og at folketroen har vært en måte å forholde seg til naturens krefter på.
Emner
