Skipsvrakdykking krever kunnskap og forsiktighet. Her er en guide til sikkerhet, sertifisering og hvordan du finner historie under vannflaten.

Kort fortalt

Nitrogen-narkose
Fra 30–40 meters dyp kan nitrogen-narkose oppstå ved bruk av luft, ifølge Store norske leksikon om dykking
Statens vrak
Mer enn 100 år gamle vrak tilhører staten når eier er ukjent, ifølge Store norske leksikon om vrak
Dybderus
Dybderusen forsvinner uten ettervirkninger når dykkeren kommer grunnere, ifølge Store norske leksikon om dykking
Innhold i artikkelen (6)
  1. En tidskapsel under havet
  2. Hva du må lære før første dykk
  3. Hvordan du sikrer deg under vann
  4. Trender
  5. Kjente vrak langs kysten
  6. Bli frivillig arkeolog og dokumenter historien

En tidskapsel under havet

Helt siden mennesker har seilt, har skip gått ned. Norge har en lang kysthistorie, og langs kysten ligger mange vrak som forteller om livet på havet.

Sikkerhet er essensielt ved vrakdykking. Dypdykking til mer enn cirka 20 meter er mer krevende, og fra 30–40 meters dyp kan nitrogen-narkose oppstå, ifølge Store norske leksikon om dykking.

Før du setter kursen mot bunnen, trenger du både kunnskap og mentalt forankring. Denne guiden tar deg fra nybegynner til forberedt vrakdykker.

Dykker undersøker et skipsvrak på Norskekysten
Dykker undersøker et skipsvrak på Norskekysten

Hva du må lære før første dykk

Alle som ønsker å dykke til skipsvrak, bør ha grunnleggende dykkerkompetanse. Vrakdykking er en egen disiplin som krever spesialkunnskap.

Folk som dykker med utstyr og ikke har dykking som jobb, skal ikke dykke dypere enn omtrent 20 meter, ifølge Lille norske leksikon om dykking.

Ved dypdykking svekkes lyset fra overflaten, og det trengs kunstig tilført lys for å kunne se detaljer. Pustearbeidet blir tyngre, og strømforhold i vannet på dybden kan være helt annerledes enn ved overflaten, ifølge Store norske leksikon om dykking.

Når dykkere skal opp etter et dykk, må de dekomprimere. Det betyr at man går sakte opp, slik at kroppen blir vant til endringene i trykk, ifølge Lille norske leksikon om dykking.

Annonse

Hvordan du sikrer deg under vann

Skipsvrak er både vakre og potensielt farlige. Rustet metall kan skjære, og det er lett å bli desorientert inne i kabiner og korridorer.

Alltid dykk med en partner som du har avtalt rutiner med på forhånd, og hold en hånd på en guide-line eller på partneren din, slik at dere ikke blir separert hvis synligheten plutselig blir dårlig.

Ti meter under overflaten vil trykket tilsvare to atmosfærer, og trykket øker lineært med dybden, ifølge Store norske leksikon om dykking.

Dybderusen forsvinner like fort som den oppstår når dykkeren kommer grunnere i vannet uten noen form for ettervirkninger, ifølge Store norske leksikon om dykking.

Ha reserveutstyr som lampe og luftforsyning, og øv nødprosedyrer på grunt vann før du går dypt.

Trender

Skipsvrakdykking er en aktivitet som engasjerer både sportsdykkere og museumsverden.

Annonse

Kjente vrak langs kysten

Ifølge Store norske leksikon om marinarkeologi har sportsdykkere oppdaget skipsvrak fra 1700-tallet. I 1959 ble Norsk Sjøfartsmuseum varslet om rester av et skipsvrak i Skienselva i Telemark, ifølge Store norske leksikon om marinarkeologi. Mer enn 100 år gamle vrak tilhører staten når det etter forholdene synes klart at det ikke lenger er rimelig mulighet for å finne ut om det er noen eier, ifølge Store norske leksikon om vrak.

Bli frivillig arkeolog og dokumenter historien

En av de mest givende aspektene ved skipsvrakdykking er at du kan bidra til vitenskap og kulturvern. Marinarkeologi handler om å undersøke og bevare kulturminner under vann.

Start med å lage gode notater fra hvert dykk. Noter dybde, strøm, synlighet og viktige funn. Ta systematiske bilder av strukturer og gjenstander.

Kontakt lokale maritime museer eller universiteter for å finne ut hvordan du kan bidra formelt. Mange vil glede seg over nye data om vrak de har registrert.

Annonse

Kontakt & nettverk

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor historie & arkeologi. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →