Lekser er omdiskutert i norsk skole. Skolen avgjør selv om den vil gi lekser, og forskning viser at lekser øker forskjeller mellom elever og påvirker læring ulikt.
Kort fortalt
- Obligatorisk skole
- Skole og utdanning i Norge er obligatorisk og gratis for barn og ungdom mellom 6 og 16 år ifølge Store norske leksikon
- Lekser uten hjemmel
- Det er ingen direkte hjemmel for å gi lekser i opplæringslova, og skolen avgjør selv om den vil gi lekser ifølge Store norske leksikon
- Lekser og forskjeller
- Forskning viser at lekser øker forskjellene mellom de ressurssterke og ressurssvake elevene ifølge Wikipedia
- Leksehjelp
- Norske kommuner er pålagt å tilby leksehjelp i grunnskolen etter opplæringslova § 13-7a ifølge Store norske leksikon
Innhold i artikkelen (6)
Norsk skoledag under press
Skole og utdanning i Norge er obligatorisk og gratis for barn og ungdom mellom 6 og 16 år, og all ungdom mellom 16 og 19 år har lovfestet rett til tre års videregående opplæring ifølge Store norske leksikon. De nasjonale prøvene i skriving, lesing, matematikk og engelsk ble innført i norsk skole i 2004 ifølge Store norske leksikon. Det er ingen direkte hjemmel for å gi lekser i opplæringslova eller friskolelova med forskrifter, og skolen avgjør selv om den vil gi elevene lekser ifølge Store norske leksikon. Et flertall av norske skoler har likevel valgt å gi lekser, og forskning viser at lekser øker forskjellene mellom de ressurssterke og ressurssvake elevene ifølge Wikipedia. I senere år er lekser blitt et kontroversielt tema i Norge ifølge Wikipedia.

Trender i skoleutviklingen
Ved overgangen til 2000-tallet spores flere særegne trekk i utviklingen av skolen i Norge. Det er blant annet en tendens til tidligere skolestart og lengre utdanningsplikt og -rett, samt krav om bedre kvalitet på det skolen produserer i forhold til behovene i samfunn og næringsliv ifølge Store norske leksikon. Det tidligere likhetsidealet synes å måtte vike for sterkere vekt på kvalitet og konkurransedyktighet både i hjemlig og internasjonalt arbeidsmarked, og internasjonalt synes privatisering av utdanningsinstitusjoner på ulike nivåer å øke ifølge Store norske leksikon.
Tall og trender
Statistisk sentralbyrå publiserer tall om skoleelever, lærere, karakterer og nasjonale prøver ifølge SSB, og Utdanningsdirektoratet samler statistikk og analyser om barnehage og grunnopplæring ifølge Udir.
Hva sier ekspertene?
Utdanningsdirektør Kjellbjørg Lunde mener at man kan droppe leksene med loven i hånd, og poengterer at det er en etterlevning fra en tid da skoledagen var kortere, som det ikke finnes lovhjemmel for ifølge Wikipedia. Ståle Fredriksen mener at barn ikke kan pålegges å arbeide på fritiden, og at lekser har en rekke negative virkninger ifølge Wikipedia. Førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Tromsø, Odd Valdermo, mener lekser skaper angst ifølge Wikipedia. I pedagogikkfaget diskuterer man hvordan ulike vurderingsformer er nyttige til å vurdere ulike læringsprosesser, og på 2000-tallet har det blitt lagt større vekt på formativ vurdering underveis i prosessen ifølge Store norske leksikon. Forskning på motivasjon viser også at anstrengelse oppfattes mer positivt dersom den forbindes med positive utfall ifølge Store norske leksikon.
Hva kan gjøres?
Siden det er skolen selv som avgjør om den vil gi lekser, kan den enkelte skole vurdere om leksepraksisen er hensiktsmessig ifølge Store norske leksikon. Norske kommuner er pålagt å tilby leksehjelp i grunnskolen etter opplæringslova § 13-7a, og skolene kan fordele denne hjelpen på ulike trinn og tilby den i skoletiden eller i SFO ifølge Store norske leksikon. I debatten om lekser pekes det på at lekser ikke bør være læring av nytt stoff, og at de bør bli fulgt opp med tilbakemelding fra lærerne ifølge Store norske leksikon.
Veien videre
Balansen mellom læring og fritid er sentral for elevenes trivsel. Norske skoler står overfor krav om kvalitet og internasjonal konkurranseevne ifølge Store norske leksikon, samtidig som det er en pågående debatt om leksenes plass i skolehverdagen ifølge Wikipedia. Skolene må selv vurdere om de vil gi lekser ifølge Store norske leksikon, og hvordan eventuelle lekser utformes for å støtte læring. Motivasjon og meningsfylt arbeid er avgjørende for at elevene skal lære godt over tid.






