Skrift har utviklet seg fra egyptiske hieroglyfer via alfabetet til digitale emoji. Her er en guide til hvordan mennesket har kodet tanker i tegn.
Kort fortalt
- Hieroglyfer
- Billedskrifttegn brukt i det gamle Egypt i over 3000 år. Den hieroglyfiske skriften bestod opprinnelig av 764 tegn, ifølge Store norske leksikon.
- Latinsk alfabet
- Det mest brukte alfabetet i verden, brukt i alle vesteuropeiske språk, ifølge Store norske leksikon.
- Emoji
- Utviklet i Japan på slutten av 1990-tallet av Shigetaka Kurita. Per 2024 var det 3782 emojier i Unicode Standard, ifølge Store norske leksikon.
Innhold i artikkelen (6)
Skriftens bok – fra bilder til bokstaver
Hieroglyfer er billedskrifttegn som ble brukt i det gamle Egypt i over 3000 år, ifølge Store norske leksikon. De første sporene kan dateres til rundt 3200 fvt., og i starten ble tegnene brukt til svært enkle og korte innskrifter, gjerne bestående av navnet på en konge, ifølge Lille norske leksikon. Bruken økte da Egypt ble samlet til ett rike rundt år 2900 fvt., og fra det gamle riket ble hieroglyfene brukt på monumenter samtidig som den forenklede hieratiske skriften ble brukt til dagligdagse formål, ifølge Store norske leksikon. Den hieroglyfiske skriften bestod opprinnelig av 764 tegn, og i senere perioder ble det utviklet opptil 6000 tegn, ifølge Store norske leksikon. Overgangen fra bildeskrift til bokstavskrift skjedde gradvis; en del forskere mener at den eldste kjente bokstavskriften finnes i Sinai-innskriftene og er utviklet fra de egyptiske hieroglyfene, ifølge Store norske leksikon. Fra et nordsemittisk folk, fønikerne, fikk grekerne sitt alfabet på 800-tallet fvt. eller tidligere, ifølge Store norske leksikon. Opphavet til det latinske alfabetet er et vestgresk alfabet som trolig ble innført i Roma og Latium gjennom etruskisk formidling på 600-tallet fvt., ifølge Store norske leksikon. I Skandinavia ble runer brukt fra ca. 200 evt. til seint i mellomalderen, med 24 tegn i det eldre futhark, ifølge Lille norske leksikon.
Alfabetets oppstandelse og dominans
Bokstavskriften, eller alfabetet, ansees som den mest utviklede metoden for nedtegning av tekst, ifølge Store norske leksikon. De semittiske alfabetene var opprinnelig ikke ren bokstavskrift, fordi bare konsonantene ble skrevet; grekerne omdannet en del av de semittiske tegnene til vokaltegn og gjennomførte derved en fullstendig bokstavskrift, ifølge Store norske leksikon. Det latinske alfabetet er i dag det mest brukte alfabetet i verden, og det blir brukt i alle vesteuropeiske språk, ifølge Store norske leksikon. Det norske alfabetet er det latinske alfabetet med tillegg av vokalene æ, ø og å, ifølge Store norske leksikon. Også runeskriften gjennomgikk endringer, og i løpet av 600- og 700-tallet ble antallet tegn i runealfabetet redusert, ifølge Store norske leksikon.
Den digitale revolusjonen av skrift
Med internett og mobiltelefoni har skriftlig kommunikasjon fått nye visuelle lag. Emoji er små piktogram som blir brukt i tekstmeldinger, sosiale medium og andre digitale plattformer for å uttrykke følelser, objekter, handlinger eller ideer, ifølge Store norske leksikon. Ordet stammer fra japansk, der e betyr bilde og moji betyr tegn eller bokstav. De moderne emojiene ble utviklet i Japan på slutten av 1990-tallet av Shigetaka Kurita, som arbeidet for telekommunikasjonsselskapet NTT DoCoMo, ifølge Store norske leksikon. De første emojiene var symbol som hjerte, stjerner, værikoner og ansiktsuttrykk. Unicode Consortium inkluderte emoji som en del av standarden i 2010, noe som bidro til global utbredelse, ifølge Store norske leksikon. Per 2024 var det 3782 emojier i Unicode Standard, ifølge Store norske leksikon. Fordi de er visuelle og ikke basert på et spesifikt språk, kan de bidra til å gjøre skriftlig kommunikasjon mer universell, ifølge Store norske leksikon.
Tall og trender
I dag brukes flere skriftsystemer parallelt: alfabet, tegnskrift og digitale symboler. Skriftlig kommunikasjon endrer seg stadig i takt med ny teknologi.
Språkets framtid
Ingen vet nøyaktig hvordan skriften vil utvikle seg videre, men historien viser at mennesker stadig finner nye måter å lagre og formidle språk på. Fra monumentale hieroglyfer til fleksible digitale tegn har hvert system løst oppgaver i sin samtid.
Skriftens uendelige evolusjon
Skriften har alltid vært i bevegelse. Nye teknologier og kommunikasjonsformer fører til at nye tegn og uttrykk oppstår, mens eldre systemer endrer betydning eller går ut av bruk. Mennesket vil trolig fortsette å utvikle nye måter å kode tanker på, slik det har gjort fra hieroglyfene og fram til emojiene.
Emner
