Hvordan gikk mennesket fra bilder til bokstaver? En praktisk guide til skriftens historie — og hvordan du selv kan forstå alfabetets røtter.

Kort fortalt

Kileskrift
I bruk i om lag 3000 år, fra ca. 3200 til ca. 300 fvt (snl.no)
Fønikisk alfabet
22 konsonanttegn, ingen vokaler, utviklet i Fønikia ca. 1700–1200 fvt (snl.no)
Rosettesteinen
Funnet i Egypt i 1799, tydet av Jean-François Champollion i 1822 (Smithsonian Magazine)
Innhold i artikkelen (6)
  1. Fra mumling til bokstaver: menneskets største oppfinnelse
  2. Steg 1: Fra bilder til ord — hieroglyfer og piktogrammer
  3. Steg 2: Fra objekter til lyder — alfabetets fødsel
  4. Tall og tidslinje
  5. Slik kan du selv forstå alfabetets røtter
  6. Fra papir til pixel: skriften i dag

Fra mumling til bokstaver: menneskets største oppfinnelse

Før mennesket oppfant skriften var historien muntlig. Historier, kunnskap og tradisjon ble overlevert fra slekt til slekt gjennom ord, ikke tegn på papir. De eldste kjente skriftsystemene oppstod i Mesopotamia og Egypt for rundt 5200 år siden — kileskriften og de egyptiske hieroglyfene er begge datert til rundt 3200 f.Kr., ifølge snl.no og snl.no.

Denne guiden tar deg gjennom skriftens utvikling fra hieroglyfer til det moderne alfabetet du bruker nå. Underveis får du praktiske tips for å forstå språkets skriftlige røtter.

Hieroglyfer fra Egyptisk gravkammer
Hieroglyfer fra Egyptisk gravkammer

Steg 1: Fra bilder til ord — hieroglyfer og piktogrammer

De eldste skriftsystemene var ikke alfabeter — de var bilder. Egypterne skrev hieroglyfer: stiliserte tegninger av objekter og begreper, som etter hvert utviklet seg til et system med bildetegn (piktogrammer), lydtegn for konsonanter (fonogrammer) og forklarende tilleggstegn (determinativer), ifølge snl.no. Systemet var upraktisk for komplekse ideer og krevde årelang trening å beherske.

Sumererne, som levde i det sørlige Mesopotamia (dagens Irak), oppfant et annet system: kileskrift — kileformede tegn presset inn i leirtavler med en spiss stift. Skriften startet som bildeskrift, men ble etter hvert til en blanding av begrepsskrift og fonetisk stavelsesskrift med rundt 600 tegn, ifølge snl.no. Det var et av de første systemene der et tegn kunne representere en lyd, ikke bare en gjenstand.

Annonse

Steg 2: Fra objekter til lyder — alfabetets fødsel

Det store gjennombruddet kom da mennesket innså at et tegn for en gjenstand også kunne representere en lyd. Det semittiske tegnet for «hus», kalt «beth», ga etter hvert opphav til bokstaven B, og det semittiske tegnet for «okse», «aleph» — opprinnelig en stilisert tegning av et oksehode — ble til bokstaven A, ifølge Dictionary.com og Dictionary.com. Denne lydbaserte skriften var langt mindre komplisert enn hieroglyfer eller kileskrift. Fønikerne, en handelsnasjon langs Middelhavet i dagens Libanon, utviklet et alfabet på 22 konsonanttegn i tiden 1700–1200 f.Kr., ifølge snl.no. Grekerne tok i bruk det fønikiske alfabetet og la til vokaltegn rundt 900 f.Kr. — feniserne selv hadde bare konsonanttegn, ifølge samme kilde. Dermed var det fonetiske alfabetet født.

Tall og tidslinje

Kileskriften i Mesopotamia og de egyptiske hieroglyfene er begge datert til rundt 3200 f.Kr., og regnes som de eldste kjente skriftsystemene, ifølge snl.no og snl.no. Det eldste kjente alfabetet, det nordsemittiske, oppstod i Syria-Palestina-området og dateres til om lag 1700–1500 f.Kr., ifølge snl.no. Fønikernes alfabet med 22 konsonanttegn ble utviklet i tiden 1700–1200 f.Kr., og rundt 900 f.Kr. tok grekerne det i bruk og la til vokaltegn, ifølge snl.no. I Norden var runealfabetet det eldre futhark i bruk fra rundt 150-tallet til 600-tallet e.Kr., ifølge snl.no. Hieroglyfene gikk ut av bruk etter at den siste kjente innskriften ble risset i Isis-tempelet på Philae i år 394 — og først i 1822 klarte den franske språkforskeren Jean-François Champollion å tyde skriften ved hjelp av Rosettasteinen, som ble funnet i Egypt i 1799, ifølge Smithsonian Magazine.

Annonse

Slik kan du selv forstå alfabetets røtter

Hvis du ønsker å forstå hvor dine bokstaver kommer fra, her er noen praktiske tips:

1. Lær det fønikiske alfabetet. Mange bøker og nettsteder har oversikter som viser hvordan fønikiske tegn ble til greske, deretter romerske, og til slutt norske bokstaver. Forbindelsene er ofte overraskende direkte: bokstaven «A» stammer fra det semittiske tegnet «aleph», som betydde «okse» og opprinnelig var en stilisert tegning av et oksehode, ifølge Dictionary.com.

2. Finn ressurser online. Nettsteder som Omniglot viser hundrevis av alfabeter og skriftsystemer fra hele verden — arabisk, hebraisk, kyrillisk, kinesisk. Du lærer å sette pris på hvor mange måter mennesket har funnet å representere lyder.

3. Skriv ditt eget navn i gamle skriftsystemer. Det er både virkeliggjørende og morsomt å skrive navnet sitt i hieroglyfer eller kileskrift. Det gir en intuitiv forståelse av hvordan disse systemene fungerte.

Fra papir til pixel: skriften i dag

I dag er skriften digital. Du leser disse ordene på en skjerm, ikke på papir. Men forhistorien er den samme — hver bokstav du skriver eller leser stammer fra femtusenårig evolusjon av menneskets behov for å lagre informasjon. Når du trykker på tastaturet og en bokstav dukker opp, gjør du noe som mennesker har gjort siden egypterne begynte å skrive på papyruskrøller. Du lagrer tanke på et fysisk eller digitalt medium slik at det kan overleve deg og bli delt med andre.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor språk & lingvistikk. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →