Slakkline vs. stramme liner — balansekunst for alle

Balansen mellom frihet og kontroll

Å gå balansert på en line mellom to punkter er en gammel disiplin. Store norske leksikon omtaler linedans — balansegang på stram eller slakk line — som en akrobatikkform kjent fra antikkens Kina, Hellas og Romerriket. I dag er det i praksis to ulike aktiviteter: den myke, ettergivende slakklinen og den stramme, stive linen som brukes i tradisjonell linedans.

Forskjellen ligger i materialet. Slakkline er laget av vevd stropp som strekker seg under belastning, mens en stram line — wire eller tau — gir minimal ettergivenhet, ifølge International Slackline Association. Denne artikkelen sammenligner de to: den tilgjengelige slakklinen og den krevende, stramme linen.

Valget handler om hva du ønsker å oppnå — en enkel, tilgjengelig aktivitet i hagen, eller en disiplin som krever år med trening.

Slakkline — den myke introduksjonen

Slakkline er en flat line av vevd syntetisk stropp som spennes mellom to faste punkter, ofte trær. Linen strekker seg under belastning i stedet for å holde seg stiv, og bredden er normalt mellom 2 og 5 centimeter, ifølge International Slackline Association. Fordi linen gir etter, må balansen finnes på nytt for hver bevegelse — det gjør fall hyppige, men de skjer lavt og mykt sammenlignet med en stram line.

Sporten oppsto tidlig på 1980-tallet i Yosemite-dalen i California, da klatrerne Adam Grosowsky og Jeff Ellington begynte å bruke klatreutstyret sitt til å balansere på, ifølge ISA. Den spredte seg gjennom klatremiljøet, og ifølge samme kilde tok trenden av for alvor i Europa rundt 2006, da enkle ferdigpakkede slakkline-sett kom på markedet.

Utstyret er rimelig og raskt å komme i gang med. Et nybegynnersett fra Gibbon koster fra 84,95 euro, leveres i 15 eller 25 meters lengde og er TÜV/GS-sertifisert i tråd med DIN-standarden for slakkline-utstyr. Det kreves ingen forkunnskap — bare to solide festepunkter, gjerne trær med minst 30 centimeter i stammediameter og beskyttelse rundt barken, ifølge ISAs anbefaling for trebeskyttelse.

Balansetreningen krever kontinuerlig fokus. En randomisert kontrollert studie i Frontiers in Human Neuroscience fulgte 50 friske voksne mellom 18 og 30 år uten tidligere erfaring med slakkline. Etter tolv treningsøkter på én time over fire uker, på en tre meter lang line, forbedret treningsgruppen seg signifikant mer enn kontrollgruppen på balansetester med lukkede øyne og på en test av romlig orientering. Studien sier ingenting om barn eller eldre, og den måler effekten av en intensiv treningsperiode — ikke noen få minutter i hagen.

Stramme liner — for de erfarne

Den stramme linen er den andre grenen av linedans. Der slakkline er laget av ettergivende vevd stropp, brukes her stiv wire eller stramt tau med svært liten elastisitet, ifølge International Slackline Association. Linedans i seg selv er en gammel disiplin: Store norske leksikon daterer balansegang på stram eller slakk line tilbake til antikkens Kina, Hellas og Romerriket, mens det er i sirkus at den stramme, stive linen har vært mest brukt i moderne tid.

Den stramme linen har også de mest kjente friluftsbragdene. Charles Blondin krysset Niagarafallene 30. juni 1859 på en line som var 340 meter lang og hengt 49 meter over vannet — ifølge Store norske leksikon den første som balanserte over fallene. Senere har blant andre Philippe Petit gått mellom tvillingtårnene til World Trade Center i 1974, og nordmannen Eskil Rønningsbakken har gått på line mellom luftballonger.

Moderne høydeutfordringer gjøres derimot sjelden på stiv wire. Disiplinen highline, der utøvere krysser mellom fjelltopper eller klipper i store høyder, gjøres på samme ettergivende slakkline-vev som i hagen — men rigget med to uavhengige linesystemer og sikret med sele og fangline, ifølge ISA.

Tradisjonell linedans på stram line er en sirkusdisiplin som krever formell opplæring og lang trening før balansen kan holdes uten støtte. Det er ikke noe å improvisere på egen hånd.

Tall og trender

International Slackline Association ble stiftet som en ideell organisasjon i august 2015. I dag teller den 19 nasjonale medlemsforbund, over 70 regionale og lokale klubber og over 2000 individuelle medlemmer, ifølge organisasjonens egne tall. Linedans som disiplin er langt eldre enn både organisasjonen og den moderne slakklinen: ifølge Store norske leksikon er balansegang på stram eller slakk line kjent som akrobatikkform helt fra antikkens Kina, Hellas og Romerriket, mens dagens slakkline med vevd stropp regnes fra tidlig 1980-tall i Yosemite-dalen, ifølge ISA.

Slakkline vs. stramme liner — hva passer deg?

Slakkline er det mykeste og mest tilgjengelige alternativet. Utstyret krever ingen forkunnskap, kan rigges på minutter mellom to trær, og flere kan øve på samme line etter tur.

Stram line — tradisjonell linedans — krever formell opplæring og lengre trening, fordi linen ikke gir etter og balansen må holdes med kroppen alene, jamfør omtalen hos Store norske leksikon.

Innenfor slakkline finnes også egne disipliner med ulik vanskelighetsgrad: trickline for akrobatikk på korte, stramt spente linjer, longline for lange strekk, og highline og waterline for henholdsvis store høyder og vann, ifølge ISA.

Slik starter du

Vil du prøve slakkline? Kjøp et nybegynnersett, finn to solide trær med minst 30 centimeter i stammediameter ved festepunktet, legg beskyttelse rundt barken, og heng linen lavt nok til at du kan sette foten i bakken uten å falle, ifølge ISAs anbefaling for trebeskyttelse. Du kommer til å falle av — linen er laget for nettopp det.

For stram line kreves formell opplæring. Dette er tradisjonelt en sirkusdisiplin som læres gjennom instruksjon og lang øvelse, ikke noe å starte på egen hånd. Finn et miljø eller en instruktør med erfaring før du prøver.

Uansett vei starter alle med det samme: å våge å stå på linjen og finne balansen på nytt for hver bevegelse.