Slik løser du puslespillet effektivt og fort

Puslespill er mer enn bare moro – det er mental trening

Puslespillløsing er en av de beste måtene å holde hjernen skarp på. Det krever fokus, tålmodighet og systematisk tenkning – egenskaper som hjelper oss i dagliglivet. Enten du er nybegynner eller erfaren puslespillløser, finnes det teknikker som kan gjøre prosessen både raskere og mer tilfredsstillende. De fleste tror at puslespillløsing handler om flaks, men i virkeligheten er det en kunst som kan læres.

Med riktige strategier går løsingen raskere og gir større mestringsfølelse. Under følger konkrete teknikker som fungerer.

Forberedelse og organisering: Halvparten av arbeidet

Den første og kanskje viktigste strategien er å organisere arbeidsplassen og materialet. Sorter alle brikkene med kantene opp i en egen bunke – dette sparer enormt med tid senere. Del de gjenværende brikkene inn i farger eller mønstermønstre i separate områder. Bruk en stor, jevn arbeidsflate hvor du kan spre alle brikkene ut. Jo bedre organisert du starter, jo færre ganger må du søke etter den riktige brikken.

Mange erfarne løsere bretter puslespillbildet ut eller tar et eget bilde av esken for raske referanser. Noen bruker sortering etter tone og mørkhet. En dårlig organisert start kan gjøre resten av løsingen betydelig tregere.

Start alltid med kantene – det er fundament

De fleste puslespillløsere vet at man begynner med kantene, men mange gjør det ineffektivt. Sorter ut ALLE kantbrikkene først. Deretter organiserer du dem etter hvilken side de tilhører: topp, bunn, venstre og høyre. Legg dem ut i riktig rekkefølge mens du følger mønsteren på bildet. Å bygge rammen først gir deg en klar struktur og grenser å arbeide innenfor.

En komplett kantgrense gjør resten av puslespillet mye enklere fordi du nå vet hvilke brikker som skal være innenfor området. Det gir også psykologisk motivasjon å se fremdriften.

Historien og verdensmesterskapet i puslespill

Puslespillet ble oppfunnet i London rundt 1766 av kartografen og graveøren John Spilsbury, som limte et Europa-kart på tynn mahogni og skar det opp langs landegrensene med en fretsag – opprinnelig et pedagogisk hjelpemiddel for å lære barn geografi, ifølge Victoria and Albert Museum, som fortsatt har et av Spilsburys originalpuslespill i samlingen. Navnet «jigsaw» kommer fra sagtypen (en «jig saw», eller fretsag) som etter hvert ble standardverktøyet for å skjære ut brikkene, ifølge Online Etymology Dictionary.

I dag konkurreres det om puslespillhastighet internasjonalt: World Jigsaw Puzzle Federation arrangerer det årlige verdensmesterskapet (WJPC) i Valladolid i Spania, med klasser for individuell løsing av et 500-bits puslespill, par og lag. Norske Kristin Thuv fra Bodø vant gull i individuell klasse i 2024 med tiden 37 minutter og 58 sekunder, ifølge den offisielle resultatlisten fra WJPC 2024. I 2025 gikk gullet i individuell klasse til polske Weronika Huptas, som fullførte et 500-bits puslespill på 39 minutter og 44 sekunder, ifølge resultatene fra WJPC 2025.

Det største puslespillet som noensinne er satt sammen hadde 551 232 brikker og ble fullført av 1 600 studenter ved University of Economics Ho Chi Minh City i Vietnam i 2011, ifølge Guinness World Records.

Avanserte teknikker for raskere løsing

Når du mestrer grunnleggende strategi, kan du prøve avanserte teknikker. Mange erfarne løsere jobber med flere områder samtidig, ikke sekvensielt fra topp til bunn. De identifiserer karakteristiske mønstre og sjekker bildet på esken ofte. Noen søker systematisk etter brikker basert på et avgrenset motiv – for eksempel alle brikkene med blå himmel, deretter alle med trær. En annen teknikk er å gruppere brikker etter formen på tappene – hvor mange utspring eller innsenkinger de har.

Jo flere puslespill du løser, jo lettere kjenner du igjen egne arbeidsvaner og hvilke sorteringsmetoder som fungerer best for deg.

Hva forskningen sier om puslespill og kognisjon

En studie av 100 voksne over 50 år ved Ulm-universitetet i Tyskland, publisert i Frontiers in Aging Neuroscience i 2018, fant at puslespill-ferdighet hang sterkt sammen med generell visuospatial kognisjon (mental rotasjon, visuell persepsjon og prosesseringshastighet). Da forskerne lot en gruppe løse puslespill minst én time daglig i 30 dager, ble deltakerne bedre til å løse puslespill – men denne fremgangen overførte seg ikke til andre mål på visuospatial kognisjon sammenlignet med kontrollgruppen, ifølge studien.