Slik stilte Sokrates spørsmål

Den sokratiske metoden

Sokrates var en gresk filosof som virket i Athen, og hans utspørring av samtalepartnere var et utgangspunkt for filosofisk metode, ifølge Store norske leksikon.

Han framstod som en av de mest sentrale filosofene på slutten av 400-tallet fvt. og ble senere holdt frem som et filosof-ideal for sitt vitebegjær og sine evner til å stille spørsmål, ifølge Store norske leksikon.

Han etterlot seg ingen skrifter, men er kjent gjennom sin elev Platon, ifølge Store norske leksikon.

Den sokratiske metoden går ut på å gjennom dialog hjelpe samtalepartneren til åndelig forløsning, ifølge Store norske leksikon.

Målet er ikke nødvendigvis å finne riktig svar, men å stille presise spørsmål, ifølge Store norske leksikon.

Her er noen av spørsmålsformene han brukte.

1. Definisjonsmetoden — hva betyr det egentlig?

Sokrates søkte i sine samtaler etter definisjoner av begreper, ifølge Store norske leksikon. En definisjon i denne sammenhengen er en beskrivelse som avgrenser de og bare de tilfellene, ifølge Store norske leksikon.

Når du spør hva noen egentlig mener med et ord, tvinger du samtalepartneren til presisjon. Definisjoner hjelper begge parter å tydeliggjøre egne tanker.

2. Elenchus og aporia

Sokrates' fremgangsmåte kalles gjerne elenchus, som betyr testing, og hans utspørring utgjør en testing av en påstand og/eller av den personen som kom med påstanden, ifølge Store norske leksikon. Snart viser det seg at samtalepartneren vikler seg inn i sine egne utsagn, og enten motsier seg selv, påstår absurditeter eller blir stille, ifølge Store norske leksikon. Den tilstanden kalles aporia, som betyr «ingen-utvei», ifølge Store norske leksikon. Apori er det at jakten på definisjoner ofte ender i paradokser og urimeligheter som tilsynelatende setter en stopper for undersøkelsen, ifølge Store norske leksikon.

Dette er ikke et angrep, men en måte å hjelpe mennesker til å tenke selvstendig. Når du bruker denne teknikken med respekt, inviterer du andre til å se egne motsetninger og vurdere påstandene på nytt.

Innflytelse i ettertiden

Sokrates har hatt stor innflytelse i ettertiden, og metoden hans med å stille kritiske spørsmål har blitt brukt og utviklet av mange filosofer etter ham, ifølge Lille norske leksikon. Platons filosofi har påvirket måten man tenker på i Europa i mer enn 2000 år, og dialogene der Sokrates er hovedperson har bidratt til å spre filosofien hans, ifølge Lille norske leksikon.

3 og 4. Maieutikk og sammenlikninger

Den sokratiske metoden kalles også maievtikk, etter gresk maieutikos som betyr jordmorgjerning, ifølge Store norske leksikon. Ifølge Store norske leksikon viser dette til de Platonske dialogene der Sokrates omtaler seg selv som fødselshjelper, og læreren skal hjelpe elevene i å føde tanker de selv bærer på, men ennå ikke er klar over. Spørsmålene kan starte fra tilsynelatende uskyldige sammenlikninger eller fra emner som ikke uten videre er relevante for den opprinnelige påstanden, ifølge Store norske leksikon.

Når du lar samtalepartneren finne frem til egne svar gjennom presise spørsmål, fungerer du som en slags fødselshjelper for tankene. Sammenlikninger kan også åpne nye perspektiver og få fram detaljer man ikke hadde sett.

Metodens varige betydning

Sokrates var opptatt av at det å undre seg og stille spørsmål er viktig for å forstå mer av verden, ifølge Lille norske leksikon. Mange av samtalene hans handlet om hva man skal gjøre for å leve et godt liv, og han ønsket at folk skulle tenke nøye gjennom handlingene sine og velge det som er riktig og rettferdig, ifølge Lille norske leksikon. I den platonske dialogen Forsvarstalen snakker Sokrates om hvor viktig det er å søke etter sannhet og visdom, selv om man blir upopulær hos de som styrer, ifølge Lille norske leksikon.

Det er i prosessen med å stille og svare på spørsmål at man utvikler seg. Når du lærer å stille gode spørsmål i stedet for bare å gi svar, blir du en bedre samtalepartner.