Solformørkelsen du skal oppleve: Slik ser du trygt

Naturens spektakel

En solformørkelse oppstår når Månen passerer mellom Jorden og Solen og kaster skyggen sin over deler av jordoverflaten. Under en total solformørkelse dekker Månen hele solskiven i noen få minutter, og resultatet er et av de mest dramatiske synene naturen kan by på: lyset stuper, temperaturen synker merkbart, og Solens ytre atmosfære – koronaen – blir synlig som en bleik glorie rundt den mørke måneskiven, ifølge American Astronomical Society.

Selv når 99 prosent av solskiven er dekket, tilsvarer lysstyrken fortsatt en overskyet dag. Det er først i det aller siste minuttet før totalitet at lyset faller drastisk videre og koronaen trer fram, ifølge samme kilde. Totale solformørkelser er sjeldne på ett og samme sted: i gjennomsnitt går det rundt 375 år mellom hver gang et gitt punkt på Jorden havner i skyggebanen, ifølge beregninger fra den belgiske astronomen Jean Meeus, omtalt av Astronomy magazine. Skal du oppleve totalitet, må du derfor som regel reise dit skyggebanen faktisk går den aktuelle dagen.

Sikkerhet går først

Det viktigste å vite før du observerer en solformørkelse, er at det aldri er trygt å se rett på solen uten godkjent beskyttelse – heller ikke når store deler av solskiven er dekket av Månen. Skaden merkes ikke idet den skjer: netthinnen har ingen smertenerver, så synssymptomer dukker som regel først opp fire til seks timer etter eksponeringen, og hos noen først etter tolv timer, ifølge American Academy of Ophthalmology. Skaden – solar retinopati – kan gi en blind flekk eller varig forvrengt syn.

Vanlige solbriller beskytter ikke, uansett hvor mørke de er. Solformørkelsesbriller og solfiltre må oppfylle standarden ISO 12312-2, som stiller krav om at filteret slipper gjennom maksimalt rundt 0,001 prosent av synlig lys – tilsvarende et sveiseglass i styrke 12 til 15 – og strengt begrenser UV- og IR-stråling, ifølge American Astronomical Society. Godkjente solfiltre er minst 1000 ganger mørkere enn vanlige solbriller, ifølge AAS. Sjekk alltid filteret for riper og hull før bruk – er det skadet, skal det kastes.

Utstyret du trenger

Det enkleste og rimeligste alternativet er solformørkelsesbriller sertifisert etter ISO 12312-2, kjøpt fra en pålitelig forhandler. Inspiser filteret for skader før hver bruk, og ha dem på gjennom hele den delvise fasen. Har du ikke slike briller, kan du bruke hullkamera-metoden: lag et lite hull i et stykke papp eller bruk en hullsleiv eller et dørslag, hold det mot solen med ryggen til, og la solens bilde projiseres på et ark eller bakken bak deg. Se aldri på solen gjennom selve hullet – bare på det projiserte bildet, ifølge American Astronomical Society.

Vil du fotografere, eller bruke kikkert eller teleskop, må et eget solfilter monteres foran objektivet eller frontlinsen – aldri ved okularet. Optikken samler og forsterker sollyset så kraftig at det kan brenne hull gjennom et filter som sitter bak i systemet, mens et filter foran holder solens varme og lys unna optikken helt, ifølge AAS. Kontroller alltid at utstyret er i god stand og uten riper eller sprekker før du tar det i bruk.

Momenter under observasjonen

I minuttene før totalitet skjer flere ting raskt. Månens rand er ujevn, med fjell og daler, og de siste solstrålene slipper gjennom de laveste dalene og danner korte, lysende «perler» – Baily's beads – som varer i om lag 30 sekunder før de smelter sammen til én siste lysende «diamant» omgitt av den svakt synlige indre koronaen: diamantringeffekten, ifølge American Astronomical Society. Mange merker et tydelig temperaturfall i disse minuttene, og dyr og fugler kan begynne å oppføre seg som om natten senker seg, ifølge samme kilde.

Så snart den siste solstrålen er borte, er det trygt å ta av seg brillene og se med bare øyne – men bare helt til den første solstrålen kommer tilbake på den andre siden. Da blir Solens ytre atmosfære, koronaen, synlig som en bleik glorie rundt den svarte måneskiven, og røde utbrudd av glødende gass – protuberanser – kan stikke ut fra solranden. Venus og ofte Jupiter blir tydelig synlige på himmelen, mens svakere planeter og stjerner sjeldnere er synlige, ifølge AAS. Enkelte observatører får også med seg svake, bølgende skyggestriper som beveger seg over bakken eller en lys vegg like før og etter totalitet.

Selve totaliteten varer sjelden mer enn noen få minutter. Solformørkelsen 2. august 2027 gir opptil 6 minutter og 23 sekunder totalitet nær Luxor i Egypt – bare rundt ett minutt kortere enn det teoretiske maksimum for en total solformørkelse på Jorden, ifølge nationaleclipse.com. Fra Norge blir den formørkelsen bare delvis: i Oslo dekker Månen 24,1 prosent av solskivens diameter (magnitude 0,241), med maksimum klokken 11.13 lokal tid, ifølge timeanddate.no. Skal du vente på at totaliteten kommer til Norge i stedet for å reise, blir ventetiden lang: neste totale solformørkelse over norsk territorium er beregnet til 11. mai 2097, med totalitet over Finnmark og Svalbard, ifølge Wikipedia.