Solformørkelse — trygg observasjon

Himmelens dansende skygge

En total solformørkelse er som intet annet fenomen på Jorden. Stjernene dukker opp i hvitheten av dagen. Fuglene blir stille. Temperaturen faller dramatisk. Mennesker rundt deg blir stille og stirrer. Det er helt enestående.

En solformørkelse oppstår når månen beveger seg mellom Jorden og solen og kaster skyggen sin nedover. Det skjer relativt ofte et sted på kloden, men å oppleve en total formørkelse fra akkurat samme sted er sjeldent: i snitt går det 375 år mellom hver gang, ifølge den belgiske astronomen Jean Meeus' beregninger, referert av Astronomy Magazine.

Hvordan en solformørkelse oppstår

Månen og solen har merkelig nok nesten samme størrelse når de sees fra Jorden — solas diameter er omtrent 400 ganger større enn månens, men sola er også omtrent 400 ganger lenger borte, ifølge Store norske leksikon. Dette tilfeldige sammenfallet gjør en total formørkelse mulig. Månen følger en elliptisk bane, så avstanden til Jorden varierer — noen ganger er månen for langt unna til å dekke solen helt, og resultatet blir en ringformet formørkelse; andre ganger dekker den solen helt, og resultatet blir en total formørkelse.

Solformørkelser oppstår når månen krysser solens bane nær ekliptikken. Månens baneplan heller om lag fem grader i forhold til jordbanen, og derfor skjer det ikke ved hver nymåne — formørkelser er relativt sjeldne, ifølge Store norske leksikon. Men når de oppstår, og man befinner seg på rett sted, møter man naturens mest spektakulære skuespill.

Tall og trender

Solformørkelser inntreffer i snitt 2,38 ganger i året et sted på Jorden — minst to og høyst fem i et gitt år, ifølge den belgiske astronomen Jean Meeus' beregninger, referert av Astronomy Magazine. Bare en brøkdel av disse er totale: de inntreffer i snitt omtrent hvert 18. måned et sted på kloden, og banen der solen dekkes helt er som regel bare noen få hundre kilometer bred, ifølge National Solar Observatory.

Slik observerer du trygt

Det viktigste er å beskytte øynene, og regelen er absolutt: se aldri direkte på solen uten godkjent beskyttelse, heller ikke under en delvis formørkelse eller når nesten hele solskiven er dekket. Skaden kalles solar retinopati, og den gjør ikke vondt mens den skjer, fordi netthinnen ikke har smertenerver — synssymptomer som en mørk flekk i synsfeltet eller forvrengt syn kommer som regel først etter fire til seks timer, i noen tilfeller først etter rundt tolv timer, og skaden kan bli varig, ifølge American Academy of Ophthalmology. Bruk formørkelsesbriller eller solfiltre som oppfyller ISO 12312-2-standarden — godkjente filtre er minst 1000 ganger mørkere enn vanlige solbriller, som aldri er trygge å se på solen gjennom uansett hvor mørke de er, ifølge American Astronomical Society. Test brillene innendørs før bruk: satt på innendørs skal du ikke kunne se noe gjennom dem bortsett fra svært sterkt lys, og da bare svakt — ser du møbler eller andre gjenstander i rommet, er filteret for lyst og skal ikke brukes, ifølge AAS. Skal du se på solen gjennom kikkert, teleskop eller kamera, må solfilteret sitte foran objektivet, aldri ved okularet — optikken samler sollyset, og det kan brenne rett gjennom et filter montert bak, ifølge AAS. Et trygt og filterfritt alternativ er å lage et enkelt hullkamera av en pappeske: stikk et lite hull i esken, hold den mot solen, og la bildet falle på et ark eller en skjerm bak — se aldri opp gjennom selve hullet mot solen, bare på projeksjonen. Universiteter og astronomiske klubber arrangerer ofte offentlige observasjoner med teleskoper utstyrt med godkjente solfiltre.

Slik er det å oppleve formørkelsen

Minuttene før totalitet, når månen begynner å dekke solen, er fulle av spenning. Når det mangler sekunder til totalitet, ser du «diamantringeffekten» — solen skinner gjennom daler på månens rand. Plutselig blir det totalt mørkt. Du ser stjernene. Du ser solens korona — den fantastiske ytre atmosfæren som normalt er skjult av solens blendende overflate.

Etter de korte minuttene blir solen igjen synlig fra månens andre side, og dagslyset kommer tilbake. Det er denne opplevelsen som driver mennesker til å reise til fjerne steder for å se en formørkelse — det er en påminnelse om at mennesket lever på en planet som roterer rundt en stjerne, og er del av noe enormt større enn seg selv.

Kommende formørkelser

Solformørkelsen 12. august 2026 er allerede historie. Totalitetsbanen gikk over Grønland, Island, Nord-Russland, Atlanterhavet, Spania og et lite hjørne av Portugal — ikke over Nord-Amerika, som bare fikk se en delvis formørkelse enkelte steder, ifølge NASA. Norge lå langt utenfor totalitetsbanen og fikk bare en delvis formørkelse.

Neste solformørkelse synlig fra Norge er delvis, 2. august 2027: i Oslo dekker månen 24 prosent av solskivens diameter (magnitude 0,241) ved maksimum klokken 11.13, ifølge timeanddate.no. Skal man oppleve totalitet, må man reise langt: neste totale solformørkelse som når norsk territorium, kommer først 11. mai 2097, med totalitetsbanen over nordøstlige Finnmark og Svalbard, ifølge Wikipedias oversikt over formørkelsen. Fram til da vil ringformede og delvise formørkelser fortsette å være synlige fra Norge med jevne mellomrom. Får man muligheten til å reise til en total formørkelse, er det verdt det — få naturfenomener er så storslåtte og gripende som en solformørkelse, og det er en opplevelse som kan bli husket lenge etterpå.